FN-forhandlinger om nye utviklingsmål: Dette står striden om
I dag skal verdens land bli enige om FNs globale bærekraftsmål for de neste 15 årene. Menneskerettigheter, demokrati, likestilling og hvem som skal betale regningen er blant de store stidsspørsmålene.
I dag er det deadline for FNs bærekraftsmål — målene som, hvis de følges opp, skal utrydde ekstrem fattigdom de neste 15 årene, oppnå likestilling mellom kjønnene, sikre utdanning for alle, arbeid til alle, som skal redusere ulikhet innad i og mellom land, bekjempe klimaendringer og ta vare på økosystemer og havets ressurser. For å nevne noe.
De 17 målene vil bli de mest ambisiøse utviklingsmålene verdens land noensinne har satt seg, dersom de 193 landene som nå er inne i sluttspurten av forhandlingene i New York klarer å bli enige om en endelig tekst.
Les også: FN-landene kjemper om hvordan verden skal reddes
Demokrati og menneskerettigheter fraværende
Det er imidlertid to ord som ikke er nevnt en eneste gang i de 17 målene, slik de ser ut nå: demokrati og menneskerettigheter.
— Vi har vært opptatt av godt styresett, menneskerettigheter og rettssikkerhet, og har hatt det høyt på vår agenda at dette må med, sier Marianne Loe, som er Norges forhandlingsleder i forhandlingene om bærekraftsmålene til Aftenposten.
— Vi kjempet til det siste for å få med eksplisitte formuleringer om godt styresett, men det var helt umulig. Noen store, sterke land som ikke er like demokratiske som Norge, blokkerte dette, sier hun.
-Det stemmer at det ikke er et eget mål om menneskerettigheter. Vår strategi var at alle målene skulle bygge opp under menneskerettighetene. Det har vi langt på vei lykkes med, legger Loe til.
Les også:
USA og utviklingsland på kollisjonskurs om skatt
Hun forteller at det også på andre områder har vært kontroverser og vanskeligheter med å komme til enighet.
— Hvis du ser på likestillingsmålet, er det særlig et av delmålene som er, var og har vært veldig kontroversielt, og det er det som går på seksuell og reproduktiv helse. Delmål 5.6 er blant de aller vanskeligste og mest kompliserte. Det er mange land som har tatt reservasjoner mot akkurat dette delmålet, og det er sterke krefter i arabiske land, og i konservative katolske og muslimske land, som har problemer med disse delmålene. Delmål 5.6 tar sikte på å sikre kvinners seksuelle helse og mødrehelse samt ivareta kvinners reproduktive rettigheter, noe som inkluderer blant annet familieplanlegging og tilgang til prevensjon.
Tre milepæler
Tidligere miljø- og utviklingsminister og nåværende leder i OECDs utviklingskomité Erik Solheim peker på tre grunnleggende nye ting ved utviklingsmålene.
— Det første avgjørende nye med dette, er at verdens land for første gang vedtar utviklingsmål sammen. Denne gangen skal 200 land, mange med sterke meninger, bli enige. Tusenårsmålene ble i sin tid kuppet av Kofi Annan og smuglet inn i FN-dokumenter, sier Solheim og legger til at det ellers trolig aldri ville blitt enighet om Tusenårsmålene.Les også:
Verdens ledere har blitt enige om global utviklingsavtale
— Det andre nye er at målene er universelle. De gjelder for Singapore, Sveits og Norge, og de gjelder for Malawi og Guinea. Noen av målene gjelder alle landene, mens andre, som for eksempel utryddelse av ekstrem fattigdom, kun gjelder for land hvor ekstrem fattigdom finnes.
I motsetning til FNs tusenårsmål, som rettet seg mot utviklingsland, vil FNs bærekraftsmål rette seg mot alle land i verden. Det betyr at også Norge vil måtte forholde seg til en rekke indikatorer hvor det kreves fremgang.
FN-eksperter jobber å med å utforme konkrete, målbare indikatorer for de 17 tusenårsmålene og de 169 delmålene disse består av.
— Det tredje nye er at man for første gang slår man sammen miljø og utvikling, og dermed ikke ser disse to tingene separat, sier Solheim.
- Norge fikk med klimamål
Norge har vært svært aktive i forhandlingene om bærekraftsmålene, noe som også har gitt resultater, ifølge Norges forhandlingsleder.
- Norge var utslagsgivende for at vi fikk inn et eget klimamål i bærekraftsmålene, sier Marianne Loe.
Les også:
Stigende temperatur, synkende ambisjoner
Klokken 16 norsk tid fredag møtes partene i New York med håp om å bli enige om sluttdokumentet som skal ratifiseres i FN i september.
— Det er håp om at vi kommer i mål i løpet av kommende døgn, men det kan nok hende at forhandlingene fortsetter videre til lørdag eller søndag, sier hun.
Strid om hvem som skal betale
Loe nevner klima, bærekraftig produksjon og forbuk, styresett, konflikt og vold, samt likestilling og kvinners rettigheter som omstridte temaer som det har vært vanskelig å bli enige om.
Et av de vanskeligste punktene å bli enige om, er ansvarsfordelingen mellom verdens land, når det gjelder hvem som skal bidra økonomisk til at målene oppfylles.
— Et stridsspørsmål er om den voksende gruppen av mellominntektsland - land som Kina, India, Brasil - skal omtales i samme åndedrag som fattige afrikanske land. Disse landene ønsker gjerne fremdeles å høre hjemme i kategorien utviklingsland, og sluttkampene dreier seg i stor grad om dette, sier Loe.
— Utviklingslandene vil gjerne ha inn prinsippet om differensiert ansvar - at Vestlige land skal ta hovedtyngden av ansvaret for gjennomføringen av målene. Når det gjelder land som Brasil, India og Kina, mener vi at de med dette prøver å fraskrive seg ansvar.
Hun tror det kan komme opp flere utfordringer i de siste forhandlingstimene.
— I sluttspillet hender det at store, vanskelige geopolitiske spørsmål brått slår inn når man prøver å komme til en enighet. Det kan for eksempel dreie seg om hvorvidt man skal omtale utfordringer for folk i okkuperte områder i den endelige teksten.
- Kan ikke forvente at alle vil støtte Vesten
Mange utviklingsland taper enorme verdier på skatteunndragelser, korrupsjon og ulovlig kapitalflyt. Det dreier seg om langt større verdier enn hva de samme landene får inn i bistand. Ingen av hovedmålene i FNs nye bærekraftsmål tar direkte for seg dette, men et av delmålene tar sikte på å bremse denne flyten.
— Det er i alle fall gjort forsøk på å bringe inn ulovlig kapitalflyt i indikatorene som skal måle fremgangen, sier Erik Solheim.
Les også: Slik tappes verdens fattigste land for enorme verdier
— Alle er egentlig enige om dette, men det må effektiv handling til fra verdens finansministere, blant annet i G7 og G20, for å sette makt bak dette. Hvorfor i all verden aksepterer vi at en stor del av verdensøkonomien er skjult i skatteparadiser? Jeg kom nettopp hjem fra Nigeria nå, og ser hvor utrolig store verdier som forsvinner ut derfra, sier han.
- Menneskerettigheter og demokrati er ikke nevnt med et eneste ord i de 17 bærekraftsmålene. Hva tenker du om det?
- Jeg tenker at det er en konsekvens av at man skal vedta mål som alle er enige i. Alle er ikke enige om hva som er godt styresett. Vestlige land har en tendens til å tro at akkurat det styresettet vi har nå er det beste, men vi kan ikke nødvendigvis forvente at alle andre land skal støtte dette.
Hva er de største styrkene og svakhetene ved bærekraftsmålene?
— Den største styrken er at de bringer miljø og utvikling sammen. Den største svakheten er at det er veldig mange mål, og at det er den politiske viljen som til slutt er avgjørende. Politisk vilje i USA og Kina, som er de to viktigste landene, vil avgjøre hvor langt vi kommer, sier Solheim.
Tittelbildet er lisensiert under følgende Creative Commons-lisens
