I 2013 inntok det ukrainske folket gatene for å bli kvitt en korrupt president. Nå har kampen mot korrupsjon stagnert.

Hver fjerde bruker av offentlige tjenester i Ukraina oppgir å ha bestukket noen de siste 12 månedene. – Vi mangler nøkkelpersoner i arbeidet mot korrupsjon, mener ukrainsk ekspert.

Ukrainas historie med korrupsjon er lang og brokete. Etter Maidan-revolusjonen vinteren 2013 og 2014 bedret situasjonen seg.

Den russiskvennlige presidenten Viktor Janukovitsj var blitt avsatt, og den vestlig orienterte Petro Porosjenko tok over. Han gjorde kampen mot korrupsjon til en hovedsak i sin valgkamp. Janukovitsj’ hjem er siden omgjort til et korrupsjonsmuseum i hovedstaden Kiev.

Men problemene fortsatte.

Landsforræderi

Porosjenko møtte mandag i forrige uke i retten i Kiev. Han er en av Ukrainas rikeste menn og eier av sukkervareimperiet Roshen. Derfor går han også under kallenavnet «sjokoladekongen».

Nå er han anklaget for landsforræderi.

Statsadvokaten mener den tidligere presidenten hjalp de to utbryterregionene Donetsk og Luhansk med å selge store mengder kull i 2014–2015. Inntektene skal ha gått til de russiskstøttede separatistene. På den tiden hadde Russland allerede annektert Krim, og separatistene var involvert i kamphandlinger øst i landet.

Selv avviser Porosjenko anklagene og omtaler dem som «politisk undertrykkelse».

Skjult formue

Også dagens president, den tidligere komikeren Volodymyr Zelenskyj, lovet å bekjempe korrupsjonen i landet da han ble valgt.

Men da millioner av lekkede dokumenter, senere kjent som Pandora papers, ble gransket av International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) i fjor, dukket Zelenskyjs navn opp.

Dokumentene viste at Zelenskyj og hans partnere etablerte et nettverk av utenlandske selskaper i 2012.

En måned før han ble valgt til president, overførte han, ifølge ICIJ, eierandelene sine i et skallselskap registrert på De britiske Jomfruøyer til en nær venn.

En talsperson for presidenten har uttalt at Zelenskyj etablerte utenlandsselskapene for å beskytte inntektene fra «aggressive handlinger» fra tidligere president Viktor Janukovitsj.

Stagnert på indeks

Skandalene rundt presidentene kommer samtidig som Ukraina har stanset sin ferd oppover på Transparency Internationals korrupsjonsindeks (CPI).

Den årlige indeksen gir en pekepinn på hvor mye korrupsjon det er i offentlig sektor i et land, og rangerer 180 av dem på poengskala fra 0–100. Jo lavere poengscore, desto mer korrupsjon.

Etter å ha gjort et byks på indeksen fra 2019 til 2020, har landet nå falt noe. Landet befinner seg nå på 122. plass av de 180 landene som er rangert.

Det er fem plasser ned fra fjorårets 117. plass, og i selskap med land som Egypt, Nepal, Filippinene, Zambia, Algerie og Eswatini.

Se hele oversikten her.

Toppen av isfjellet

Ifølge Global Corruption Barometer har 23 prosent av brukerne av offentlige tjenester i Ukraina bestukket noen de siste 12 månedene.

Hovedårsaken til nedgangen på indeksen i 2021, er ifølge Transparency International at anti-korrupsjonsoppgaver blir forsinket, frosset eller utsatt på ubestemt tid.

«I fjor var det gjentatte forsøk på å bringe tilbake tidligere negativ praksis», skriver de.

Det er det nok av eksempler på:

• I fjor høst ble Hennadiy Trukhanov, ordføreren i Odessa, siktet for å ha skaffet seg flere tomter i byen på ulovlig vis. Han har vært beskyldt for korrupsjon i årevis.
• Parlamentet har blant annet stemt mot at kontrakten for en ny ringvei rundt hovedstaden Kiev skulle legges ut på anbud.
• Embetet som statsadvokat for korrupsjonssaker har stått tomt i 15 måneder.
• Landets grunnlovsdomstol fjernet i oktober 2020 en rekke bestemmelser mot korrupsjon. Først i juni 2021 ble disse innført igjen.

Ukraina-kontoret til Transparency International advarer mot at et lignende utvikling «potensielt kan fortsette i 2022».

Andrii Borovyk er nestleder i Transparency International Ukraina. Han mener likevel den riktigste beskrivelsen er at Ukraina står stille. Han peker på at det kan være metodiske forklaringer på den lille nedgangen.

– Jeg tror heller ikke presidentenes handlinger har påvirket indeksen. Men vi må få på plass en del nøkkelpersoner i arbeidet mot korrupsjon, vi trenger en nasjonal strategi og vi trenger bedre anbudsregler. I tillegg må vi fortsette privatiseringen. Ukraina er fortsatt sterkt preget av å ha vært en del av Sovjetunionen, sier Borovyk til Aftenposten.

Del av en større utvikling

Utviklingen i Ukraina er også en del av en større trend.

To år ut i koronapandemien har verdens korrupsjonsnivå stagnert, skriver Transparency International:

• 131 land har ikke gjort noen fremskritt av betydning i kampen mot korrupsjon.
• 27 land ligger historisk lavt på 2021-indeksen.