Seks palestinske fanger rømte fra et israelsk fengsel. Det kan true en allerede skjør fredsavtale.
For tredje natt på rad har raketter regnet over Israel og Gazastripen. Er konflikten i ferd med å blusse opp igjen?
«Frihetstunnelens helter.» Slik omtaler Hamas, den islamistiske bevegelsen som styrer Gaza, de seks palestinske fangene, ifølge Washington Post.
For en uke siden rømte de fra det israelske høysikkerhetsfengselet Gilboa. Det gjorde de ved å grave en tunnel under fengselet. Flukten begynte fra toalettet på cellen de trolig delte. Redskapet de brukte, skal ha vært skjeer.
Det israelske fengselsvesenet omtaler hendelsen som «en enorm sikkerhets- og etterretningssvikt». Palestinere hyller den og kaller den «heroisk».
Sistnevntes glede var imidlertid kortlevd. Fredag ble to av palestinerne tatt til fange igjen. Lørdag ble to til pågrepet. De siste to er fortsatt på rømmen.
I mai endte et 11 dagers rakettregn mellom Israel og Hamas med en skjør våpenhvile. Konflikten krevde 13 liv i Israel og over 250 på Gazastripen.
Nå regner rakettene på ny. Er våpenhvilen i ferd med å briste?
Rakettregn tre dager på rad
Reaksjonen på pågripelsen av de palestinske fangene lot ikke vente på seg. Fredag ble det sendt raketter fra Gaza inn i Israel.
Det samme gjorde de lørdag, da de to andre palestinerne ble pågrepet. Israel har svart med samme mynt. Det israelske militæret sier de har angrepet mål på Gazastripen som knyttes til Hamas. Ingen palestinske grupper har imidlertid tatt på seg ansvaret for angrepene, skriver The Times of Israel.
Søndag regnet rakettene tredje natt på rad. Det er så langt ikke kommet meldinger om drepte eller sårede.
Mange frykter likevel at den skjøre våpenhvilen fra mai står på spill. Hva er det med de palestinske fangene som gjør at konflikten igjen blusser opp?
Våpenhvilen stanset rakettregnet, men konflikten kan ta fyr igjen når som helst. Her er fire grunner til det.
Høyt profilerte fanger
De seks fangene var klassifisert som høyt profilerte «sikkerhetsfanger». De skal ha stått bak en rekke selvmordsangrep og dødelige skyteepisoder mot israelske soldater og sivile under den andre intifadaen på tidlig 2000-tallet.
Én av dem er Zakaria Zubeidi, en tidligere barneskuespiller. Han skulle senere bli en profilert militær leder i al-Aqsa-martyrenes brigader. Bevegelsen ble dannet under den andre intifadaen som en militær avlegger av partiet Fatah, som styrer på Vestbredden.
Al-Aqsa-martyrenes brigader har et uavhengig Palestina som mål. Både USA og EU anser dem imidlertid som en terrororganisasjon. Zubeidi ledet bevegelsens sete i byen Jenin.
Lørdag ble han avbildet med håndjern og bind for øynene. Det var israelsk politi som publiserte bildene.
En skjør våpenhvile på spill
I tillegg til rakettregnet har pågripelsen av de fire fangene resultert i store opptøyer:
- Palestinere har tatt til gatene for å vise sin støtte til dem. Mange løfter skjeer i været sammen med det palestinske flagget. Den symbolske markeringen viser til at fangene brukte skjeer til å grave tunnelen.
- Det har brutt ut opptøyer i israelske fengsler, skriver The Washington Post. Palestinske fanger har satt fyr på cellene sine.
- Fredag ble en palestiner skutt og drept av israelsk politi i Jerusalem. Han skal angivelig ha forsøkt å knivstikke israelske offiserer. Hamas reagerte med å erklære «en dag med sinne».
Israelske styrker er på alerten. Sikkerheten ved landets fengsler samt på Vestbredden har økt. De vokter også grensen mot Jordan, som de tror palestinerne vil rømme til. Jakten på de to siste fangene er av høy prioritet.
Samtidig forsøker Egypt å megle frem en langsiktig våpenhvile mellom Israel og Hamas. Det skriver nyhetsbyrået AP. Fredsavtalen fra mai er skjør.
Håpet er å få partene til å bli enige om et system som kan gi økonomisk støtte til familier i Gaza. Planen er at utbetalingene skal komme fra Qatar. Men Israel har også åpnet for å selv bidra med økonomisk utvikling og ny infrastruktur på Gazastripen.
I begge tilfeller har israelerne noen grunnleggende krav:
Hamas må garantere at pengene fra Qatar ikke brukes til militære formål. Og en forutsetning for at Israel selv skal bidra med støtte, er at Hamas forplikter seg til en langsiktig fredsløsning.
Hamas presser på sin side på for at Israel skal oppheve den årelange blokaden i Gaza.
Hva de siste dagenes hendelser vil bety for fredsforhandlingene, er fortsatt usikkert. Men den militante gruppen Islamsk jihad har kommet med en klar melding:
– Fangenes flukt sendte en klar beskjed til alle som forsøker å normalisere og fortsette okkupasjonen. Den palestinske saken lever i folks hjerte.
