Verden

Taliban tok makten i Afghanistan uten stor motstand. Internt har det brutt ut slåsskamp om landets nye regjering.

Taliban-krigere tok plass i det afghanske presidentpalasset etter at de marsjerte inn i Kabul 15. august.

De ekstreme islamistene har hatt noen travle uker, blant annet med intern krangel i den nye regjeringen. Derfor ligger de også dårligere an til å få en internasjonal tommel opp.

  • Gina Grieg Riisnæs
    Journalist
  • NTB

15. august tok Taliban makten i Afghanistan.

De ekstreme islamistenes nye regime har gitt verdens ledere en rekke utfordringer. En ny flyktningkrise varsles, allianser og stormakter testes.

Problemenes løsninger står og faller på ett spørsmål:

Når skal verden anerkjenne Talibans regjering, om de i det hele tatt skal det?

En rekke land vil vente med å svare til det er tydeligere hvordan gruppen ter seg. Men nå blir det stadig mer usikkert om tid er en luksus verdenssamfunnet kan unne seg.

Det brøt ut en heftig krangel i Taliban-ledelsen om sammensettingen av gruppens nye regjering, kan BBC fortelle. Det opplyser Taliban-kilder til kanalen.

Krangelen mellom mulla Abdul Ghani Baradar og et annet regjeringsmedlem skjedde i presidentpalasset i Kabul. Baradar skal ha reist til Kandahar etter hendelsen.

Det første besøket

I helgen fikk Kabul storfint besøk. Da dro Mohammed bin Abdulrahman Al Thani til hovedstaden. Han er Qatars utenriksminister. Med det fikk Taliban sitt første ordentlige statlige besøk siden de tok makten.

Al Thuri møtte med flere av gruppens ledere. De diskuterte den politiske situasjonen i landet og det afghanske folkets levekår.

Men utenriksministeren gjorde det klart at besøket ikke betyr at Qatar anerkjenner Talibans regjering. Da gruppen styrte Afghanistan fra 1996 til 2001, ble den kun anerkjent av tre land: Pakistan, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.

For en måned siden så det ut til at Taliban hadde gode odds til å vinne deres gunst på ny. Men nå ser det mindre lovende ut for de ekstreme islamistene.

– Hadde du spurt meg for ti dager siden, hadde jeg nok hatt større tro enn nå på at det kunne skje ganske raskt, sier Kristian Harpviken. Han er forsker ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO).

I dag tror han det sitter lenger inne for verdens land å gi noen form for anerkjennelse.

Her får du oversikt over hva som kan gi tommel opp og ned:

👎 Regjeringskabalen

Da la Taliban frem sin midlertidige regjering, med en ferdigspikret liste ministre. På den står det 21 mannlige navn.

Ett av dem er Khalil Haqqani.

Han har inntatt rollen som flyktning- og hjemsendelsesminister og vil dermed styre strømmen av asylsøkere.

Men Haqqanis bakgrunn vil trolig gjøre vanskelig for land å inngå avtaler med ham.

Han er tilknyttet det fryktede Haqqani-terroristnettverket og har samarbeidet med Al-Qaida. På toppen av det er han en av USAs mest etterlyste terrorister med en dusør på hele 5 millioner dollar, cirka 43 millioner norske kroner.

En Taliban-kilde sier til BBC Pashto at Baradar og Haqqani utvekslet harde ord under krangelen i palasset. Det skal også ha brutt ut slagsmål mellom de to partenes støttespillere.

Abdul Ghani Baradar, en av dem som var med på å stifte Taliban, i Moskva i mars. Baradar står i sentrum for en krangel i Taliban-ledelsen, ifølge BBC.

Baradar er utpekt som visestatsminister. Bakgrunnen for krangelen skal ha vært at han var lite fornøyd med strukturen i den foreløpige regjeringen.

Ifølge BBC ligger også forskjellige oppfatninger om hvem som kan ta æren for Talibans seier i landet. Baradar skal mene at den diplomatiske innsatsen til personer som ham var viktigst. Haqqani og hans sympatisører mener den væpnede kampen var avgjørende.

👍 Den spådde flyktningkrisen

En halv million afghanere er ventet å rømme fra landet før jul, som følge av Talibans overtagelse. Tusenvis har allerede reist over grensen til Tyrkia. Mange av dem vil dra videre til Europa.

Langs grensen mellom Iran og Tyrkia bygges murer for å holde afghanske flyktninger ute. Men FN spår likevel at 500.000 kan ha flyktet innen nyttår.

Verdens land er ikke begeistret over å få en ny flyktningkrise i fanget. Flere har sett etter muligheter for om og når det kan være mulig å sende afghanske asylsøkere tilbake til Afghanistan. Men for å gjøre det, må de kunne samarbeide med noen i den afghanske regjeringen. Derfor har spenningen vært stor til hvem som vil ha ansvar for det fra Talibans side.

Forrige uke kom svaret.

👍 Livsnødvendig bistand

Afghanistan står på randen av en humanitær krise. Politisk omveltning, tørke og pandemi vil gjøre at hele 97 prosent av innbyggerne lever i fattigdom innen midten av 2022, ifølge en FN-rapport.

Det nye styret har vakt sinne blant den afghanske befolkningen. Flere har demonstrert mot Taliban i landets storbyer, her i Kabul 7. september.

En rekke land vil hindre at det skjer. Blant annet Norge, som skal gi 100 millioner kroner i humanitær innsats. Pengene vil gå til hjelpeorganisasjoner i Afghanistan. Ikke til Taliban.

De er avhengige av hjelpen. Regjeringen har ikke selv ressurser til å løse krisen. Dermed kan det stilles krav til at Taliban må oppføre seg ordentlig for å få bistand.

Men flere argumenterer for at det ikke kan stilles krav til hjelpen.

👎 Bidra til suksess

Offisielt vil ikke bistand være en anerkjennelse av Talibans regjering. Men kan det være et steg på veien?

– Det er en spissformulering å se på bistanden som en anerkjennelse, sier Harpviken.

– Men det er et dilemma at Taliban kan bruke det til å styrke velferden allment. Så på den måten er det en støtte til Taliban. Problemet er også det motsatte spørsmålet. Om det er tenkelig at man skal la hele den afghanske befolkningen sulte for å legge press på Taliban.

👎 «Se hva de gjør, ikke hva de sier»

Frasen over er sagt av en rekke verdensledere når de har uttalt seg om de vil anerkjenne Taliban eller ei. De første ukene etter at de ekstreme islamistene tok makten, sa de mange av de riktige tingene.

Kvinner skulle få jobbe og studere. Amnesti ble lovet til alle.

Men det har kommet stadig flere eksempler på at Taliban ikke gjør helt som de sier. Tidligere regjeringssoldater sier de blir jaktet på. Journalister er blitt torturert. Og kvinners rettigheter innskrenkes.

Les også

  1. Den fryktede Taliban-jusen lever videre: «Fatima» må møte i retten fordi hun droppet sin forlovede

  2. For syv år siden satt de på Guantánamo. Nå er de Talibans statsråder.

Les mer om

  1. Afghanistan
  2. Kabul
  3. Taliban
  4. FN
  5. Bistand