Verden

Nye «sterke menn» vokser frem over hele verden. USAs dårlige eksempel er én viktig årsak, mener eksperter.

I Kina har Xi Jinping sørget for at han kan sitte med makten på ubegrenset tid. Han er ikke alene om å trekke landet sitt i autoritær retning.

Xi Jinping er én av mange verdensledere som griper til seg stadig mer makt. Andre sterke menn som gjør det samme: Victor Orban (Ungarn), Yoweri Museveni (Uganda), Abdel Fattah al-Sisi (Egypt), Mohammed bin Salman (Saudi-Arabia), Recep Tayyip Erdogan (Tyrkia), Nicolás Maduro (Venezuela), Vladimir Putin (Russland) og Rodrigo Duterte (Filippinene).
  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Snart fjerner Kina loven som gjør at en president må gi seg etter ti år ved makten. Dermed er det ingenting i lovverket som stanser Xi Jinping fra å lede landet også etter 2023.

Xi blir utvilsomt den mektigste lederen i Kina siden Mao Zedong, som skapte en massiv personkult i Kina og som gjennomførte reformer som bidro til at titalls millioner kinesere ble drept.

Loven som nå blir endret, ble innført på 1980-tallet av ledere som fryktet at en ny Mao-figur skulle dukke opp i kinesisk politikk og samle for mye makt i sine hender.

  • Trump: – Flott at Xi er president på livstid. Kanskje vi prøver det her i USA en dag.

– Kina er prototypen på moderne autoritanisme

Xi er ikke alene om å styrke sin egen stilling. Over hele verden har autoritære ledere blitt stadig mektigere de siste årene.

Persondyrkelsen av Xi Jinping har pågått i flere år i Kina. Plakater med bilder av presidenten og partilederen er et vanlig syn, slik som på denne veggen i Beijing.

– Kina har etablert seg som en slags prototyp på moderne autoritanisme. De har kunnet sette sin egen effektivitet og tilpasningsevne opp mot det de fremstiller som treghet og kaos i demokratier. Det har nok påvirket ledere også i andre regimer i flere verdensdeler, sier Kina-eksperten Anna L. Ahlers, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

– USA setter et dårlig eksempel

Hele 71 land utviklet seg i fjor i udemokratisk retning, ifølge organisasjonen Freedom House. Det er 12. året på rad at flere land beveger seg i negativ enn i positiv retning, ifølge organisasjonens siste årsrapporten, som kom for en måned siden og som har tittelen «Demokrati i krise».

– Spredningen av antidemokratiske metoder i verden er ikke bare et tilbakesteg for grunnleggende friheter. Det skaper også økonomiske og sikkerhetsmessige farer. Når flere land er frie, er alle land – inkludert USA – tryggere og mer velstående. Når flere land er autokratiske og undertrykkende, vil internasjonale avtaler og allianser smuldre opp, mens nasjoner og regioner blir ustabile, noe som gir voldelige ekstremister større handlingsrom, sier Michael J. Abramowitz, som leder Freedom House.

En av årsakene til den negative trenden er at USA ikke fremstår som et godt eksempel eller et forbilde på hvordan et liberalt demokrati kan fungere, skiver Richard Haass, som leder den amerikanske tankesmien Council on Foreign Relations, i et innlegg på nettstedet Axios.com.

– Økonomisk, sosial og fysisk usikkerhet har ført den globale trenden i en illiberal retning. Forståelig nok fokuserer disse kreftene mer på myndighetenes evne til å levere håndfaste produkter snarere enn abstrakte idealer som individuelle rettigheter eller menneskerettigheter, skriver han.

USAs president, Donald Trump, ser heller ikke ut til å ha noen problemer med Xis maktkonsolidering. I en tale til økonomiske velgjørere på landstedet sitt i Florida på lørdag så han heller ut til å vise misunnelse for den kinesiske partilederen.

– Han er nå president på livstid. President på livstid. Og han er storartet. Jeg synes det er flott. Kanskje vi prøver det her en dag, sa Trump.

Ni sterke menn

Her er noen av verdens «sterke menn» som de siste årene er blitt enda sterkere:

Vladimir Putin, Russland: Kom til makten i 2000 og har gradvis styrket sin egen rolle. Sørget for å fjerne reglene for hvor lenge en president kan sitte ved makten. Har ryddet vekk nærmest alle utfordrere og er garantert å vinne årets presidentvalg.

Recep Tayyip Erdogan, Tyrkia: Kom til makten som statsminister i 2002 og ble valgt til president i 2014. Etter et kuppforsøk i 2016 sørget han for å få 50.000 personer – inkludert soldater, advokater, lærere og journalister – arrestert. I tillegg ble over 120.000 personer i statsapparatet sparket.

Rodrigo Duterte, Filippinene: Med et løfte om å slå kraftig ned på narkotikagjenger har Duterte, som kom til makten i juni 2016, raskt sikret seg et jerngrep om makten. Henrettelser uten lov og dom er blitt vanlig, og Duterte skryter selv av at nesten 4000 «langere og misbrukere» er blitt drept i krigen mot narkotika. Den internasjonale straffedomstolen etterforsker nå om Duterte har begått forbrytelser mot menneskeheten.

Nicolás Maduro, Venezuela. Den tidligere bussjåføren overtok som president etter at Hugo Chávez døde i 2013. Landets økonomi har vært i fritt fall i løpet av denne tiden, men Maduro ignorerer kritikken og styrer med jernhånd. Ledende opposisjonelle, som Leopoldo Lopez, er fengslet. Han får heller ikke lov til å stille ved valget som var planlagt gjennomført 22. april, og som opposisjonen har boikottet fordi de mener at det ikke vil bli fritt eller rettferdig. Valget ble nylig utsatt til 20. mai.

Abdel Fattah al-Sisi, Egypt. Overtok makten etter å ha deltatt i et militærkupp i 2013 der den demokratisk valgte presidenten ble fjernet. Slo kraftig ned på demonstrantene som tok til gatene i kjølvannet av kuppet. I august 2013 ble flere hundre sivile drept i en demonstrasjon mot kuppmakerne. I år er det valg, men Sisi er den eneste reelle kandidaten etter at utfordreren Sami Hanan ble arrestert.

Andrzej Duda, Polen. Siden det nasjonalkonservative og høyrepopulistiske partiet Lov og rettferdighet (PiS) tok makten i 2015, er stadig flere tiltak blitt satt i verk for å utøve kontroll over statlige institusjoner. Siden valgseieren har flere lovforslag innskrenket borgernes frihet og utvidet regjeringens makt, noe som er blitt møtt med demonstrasjoner i Polen og bekymring fra omverdenen.

Mohammed bin Salman, Saudi-Arabia. Har sørget for å skaffe seg svært mye makt etter at han ble utnevnt til kronprins av sin 82-årige far i juni 2017. I november arresterte han 11 ledende prinser og en rekke andre maktpersoner. Og i februar sa han opp flere forsvarstopper for så å erstatte dem med sine egne lojalister. Mange håper at MBS, som han kalles, skal modernisere det gamle kongedømmet, men kronprinsen vekker også uro fordi han nå har ryddet vekk mulige utfordrere til makten.

Yoweri Museveni (73), Uganda. Har vært president helt siden 1986. Forsøker for tiden å endre grunnloven slik at han kan bli sittende til 2035, blant annet ved å fjerne eksisterende aldersbegrensninger. Etter at opposisjonen protesterte mot lovendringen i en parlamentshøring, bannlyste myndighetene direkte TV-sendinger fra nasjonalforsamlingen.

Viktor Orbán, Ungarn. I 1989 var Orban en av demonstrantene som krevde frihet og demokrati i landet sitt. Nå er han premieeksempelet når man skal påpeke fremveksten av autoritære trekk i europeiske land. Etter åtte år ved makten er han i ferd med å implementere ideen sin om et «illiberalt demokrati» i Ungarn – noe som blant annet innebærer en kraftig innskrenking av pressefriheten i landet.

Les mer om

  1. Xi Jinping
  2. Demokrati
  3. Freedom House