Verden

Norge blir en del av EUs klimaboble

KATOWICE, POLEN (Aftenposten): Norges klimakutt skal gjøres i samarbeid med EU. Norge blir dermed klima-medlem i EU.

  • Ole Mathismoen

Klima-engasjementet i EU er sterkt økende. Her fra en stor klimamarsj i Brussels gater for to uker siden da klimatoppmøtet i Katowice åpnet. Foto: Geert Vanden Wijngaert / TT NYHETSBYRÅN

Hvordan vi gjennomfører kuttene, bestemmer vi selv.

Norge har lenge ønsket å bli en del av EUs klimaboble, men først torsdag ettermiddag ble det enighet med EU om å starte den formelle prosessen.

Elvestuen «Slipper ikke unna»

– Denne avtalen sikrer at vi vil oppfylle løftet vi har lagt inn i Parisavtalen, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

– Når avtalen med EU er endelig, blir rammeverket så sterkt at vi ikke slipper unna. Vi må gjøre mer enn vi gjør nå for å klare målet vårt, sier han.

I den delen av Parisavtalen hvor verdens land legger inn frivillige løfter om utslippskutt, har Norge skrevet at våre utslipp i 2030 skal være 40 prosent lavere enn de var i 1990. EU har også laget inn 40 prosents kutt.

Klimatoppmøtet i Katowice har vært preget av to ting: Sterke protester mot fossil-industrien fra hundrevis av unge miljøvernere og av at den samlende enigheten fra Paris i 2015 har slått sprekker. Foto: FRANK JORDANS / TT NYHETSBYRÅN

Les også

Klimaforhandlingene i Polen for nybegynnere

Mest mulig skal tas i Norge

– Dette er en stor dag for norsk klimapolitikk. Det gjør vår forpliktelse enda tydeligere og mer bindende. Avtalen vil styrke norsk klimainnsats, sier Elvestuen.

Han sier så mye som mulig av kuttene skal tas hjemme i Norge. – Men avtalen med EU sikrer at dersom vi ikke klarer det, vil vi måtte sørge for at resten tas i et annet EU-land. Men vi ligger så langt fremme på flere områder, som ransport og skipsfart, at det like gjerne blir Norge som overoppfyller, sier statsråden.

Enigheten med EU blir først endelig når en detaljert avtale blir godkjent av EUs ministerråd, Alltinget på Island og Stortinget i løpet av våren.

Norge kan øke ambisjonen mer

I EU har flere instanser, ikke minst EU-parlamentet, varslet at de vil styrke forpliktelsene når løftene i Parisavtalen skal fornyes i 2020. Ola Elvestuen sa i sin tale til klimatoppmøtet i Katowice at Norge også jobber med å styrke vårt mål.

Han sier avtalen med EU ikke binder oss til å ha samme mål som unionen.

– Men det vil være naturlig at vi ser hen til hva EU gjør, sier han.

En urfolksrepresentant fra Brasil protesterer mot endringene i USAs klimapolitikk under klimamøtet i Katowice. Foto: Czarek Sokolowski / TT NYHETSBYRÅN

Norge blir fullt «klima-medlem» i EU

EUs klimajobbing består av tre pilarer.

  • Kvotesystemet dekker utslipp fra industri og petroleum. Dette er Norge allerede en del av, og omtrent halvparten av Norges utslipp dekkes av dette. Utslippene her skal ned med 43 prosent fra 2005 til 2030.
  • Utslipp fra andre utslippssektorer som transport, landbruk, oppvarming og avfall fordeles mellom medlemslandene med bindende mål. Norge må kutte 40 prosent av utslippene i disse sektorene.
  • Siste pilar er utslipp av klimagasser fra skog- og arealbruk. Her skal utslippene av CO₂ ikke være større enn det skog og annen natur selv binder – altså null utslipp. Dette vil også gjelde i Norge.

Det nye nå er at Norge også knytter seg direkte til de to siste pilarene.

Like bindende som resten av EØS

Avtalen med EU vil være like bindende som alt annet samarbeid i EØS-avtalen. Det betyr at det hvert år må gjennomføres en grundig revisjon av Norges utslipp. Dersom vi ikke holder oss til planen, må det kuttes mer året etter.

-Vi er med andre ord nødt til å nå målet vårt, sier Ola Elvestuen.

-Norge avgjør selv hvor mye vi vil oppfylle gjennom å kjøpe utslippsenheter av andre land i Europa, sier Elvestuen, men understreker at Regjeringens mål er at mest mulig skal tas hjemme.

Les også

Klimatoppmøtet i Polen: Trumps folk forhandler som om Obama var sjefen

Folkelig deltagelse øker. Foto: Alik Keplicz / TT NYHETSBYRÅN

En annen klimaverden enn i 2015

Forhandlingene om en regelbok for hele Parisavtalen fortsetter for fullt i Katowice. Etter snart to uker med forhandlinger legger det polske formannskapet frem første utkast til tekst torsdag kveld. Få tror det blir enighet innen fristen fredag kveld.

Årets klimaforhandlinger har vist at verden er forandret siden Parisavtalen ble undertegnet.

Desember 2015: Verdens utslipp flatet ut, USA lovet å kutte, Kinas utslipp nådde en topp. 196 land ble enige om Parisavtalen om å begrense oppvarmingen til 1,5 eller 2 grader. Verden går i takt mot samme mål.

Desember 2018: Verdens utslipp øker kraftig. Både Kina og USA øker, og USAs president sier han «ikke tror på» den amerikanske regjeringens klimarapport om store økonomiske tap som følge av global oppvarming de neste tiårene. 11 EU-land, Norge, Argentina, Mexico og øystatene har varslet at de vil legge frem enda mer ambisiøse utslippsløfter i 2020.

Flere amerikanere «tror på klima»

Men samtidig viser en stor meningsmåling fra Reuters/Ipsos i USA som ble offentliggjort i går at 57 prosent av de spurte nå mener klimaendringene er helt eller delvis menneskeskapt. i 2012 svarte 47 prosent det samme.

I 2017 mente 72 prosent av amerikanerne at klimaproblemet må løses i samarbeid med andre land. Nå mener 69 prosent det samme.

Les mer om

  1. Kloden vår - Dette skjer
  2. EØS
  3. Parisavtalen
  4. Utslipp
  5. Klimapolitikk

Kloden vår - Dette skjer

  1. VERDEN

    850.000 ville virus kan gi nye pandemier

  2. NORGE

    Naturlegenden Fjelstad fyller 90: «Den siste rest av det ville Norge er snart ødelagt»

  3. VERDEN

    Sist måned var den varmeste september vi vet om

  4. NORGE

    Tusenvis av bomber og tonnevis med metallskrap. Nå er Dovrefjell ryddet.

  5. NORGE

    Han bodde fire måneder på et isflak i Arktis og møtte 31 isbjørner. Men det var noe annet som skremte ham mer.

  6. NORGE

    Nå tiner også selve fjellet i Glittertind og Galdhøpiggen