Verden

Norge og Storbritannia enige om brexitavtale

Island, Liechtenstein og Norge er kommet til enighet med Storbritannia om en avtale som skal sikre borgeres rettigheter etter brexit.

Storbritannias statsminister Theresa May sammen med statsminister Erna Solberg, her under Mays besøk i Norge tidligere i år. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

  • NTB

Den nye avtalen danner et speilbilde av de delene av utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia som også er relevante for oss.

Avtalen legges nå fram for undertegning på norsk side. Tanken er at den skal tre i kraft umiddelbart etter britenes uttreden av EU ved midnatt 29. mars 2019.

Men dette forutsetter at selve hovedavtalen mellom EU og Storbritannia får grønt lys først.

Sikrer borgerne

Storbritannias avtale med Island, Liechtenstein og Norge gjelder i hovedsak borgeres rettigheter i de tre EØS-landene etter den britiske EU-skilsmissen.

Det inkluderer rettighetene til rundt 20.000 nordmenn i Storbritannia og 15.000 briter i Norge.

– Når Storbritannia forlater EU, forlater de også EØS. Det har derfor vært avgjørende for Norge å få en avtale som sikrer rettigheter for norske borgere i Storbritannia som i dag har rettigheter som følge av EØS, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i en pressemelding.

– Med denne avtalen vil for eksempel norske og britiske studenter og arbeidstakere som bor i Storbritannia og Norge, kunne fortsette som før, sier hun.

Overgangsperiode

Går alt etter planen, vil Storbritannia i første omgang gå inn i en overgangsordning som skal vare ut 2020. I denne fasen vil det aller meste i praksis fortsette som før.

Bestemmelsene i avtalen som nå er forhandlet fram, vil derfor i hovedsak ha relevans for tida etter at overgangsperioden er over.

I tillegg til borgeres rettigheter dekker avtalen spørsmål som vareflyt, tollprosedyrer, politisamarbeid og offentlige anskaffelser.

Den sikrer også fortsatt beskyttelse for betegnelser som «norsk vodka» og «norsk akevitt».

Eget system for håndheving

Et mer komplisert spørsmål i diskusjonene har vært hvordan håndheving og tvisteløsning skal foregå. Der har det nemlig ikke vært mulig å bruke klipp-og-lim fra utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia.

I avtalen med EØS-landene legges det i stedet opp til at EØS-tilsynet ESA og EFTA-domstolen skal få i oppgave å kontrollere at Island, Liechtenstein og Norge overholder enigheten med britene. På britisk side skal det samtidig opprettes et uavhengig nasjonalt håndhevingsorgan for å ta seg av disse oppgavene.

I tillegg skal det opprettes en blandet komité der avtalepartene kan møtes for å løse tvister.

Fare for «no deal»

Situasjonen blir ubønnhørlig mer kaotisk hvis britene krasjer ut av EU uten å ha noen utmeldingsavtale på plass.

Det er foreløpig høyst usikkert om britenes utmeldingsavtale med EU vil bli godkjent i Parlamentet i London. Blir avtalen forkastet når den kommer opp til avstemning i januar, kan hva som helst skje.

Avtalen med Island, Liechtenstein og Norge vil ikke bli undertegnet før EU og Storbritannia har undertegnet sin avtale. Det betyr at også Norge vil stå uten avtale hvis enden på visa blir et «no deal»-scenario.

Men Norge og Storbritannia er enige om at borgernes rettigheter skal sikres uansett, med eller uten en formell avtale.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Brexit

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Norge har signert brexit-avtale med britene

  2. POLITIKK

    Norge, Island og Liechtenstein ønsker felles forhandlinger med Storbritannia

  3. POLITIKK

    Norge forbereder seg på at britene sier nei til brexit-avtalen

  4. VERDEN

    Underhuset sa nei til Labours brexitplan

  5. VERDEN

    Brexitsamtalene i kritisk fase

  6. VERDEN

    EU med nytt brexittilbud: Lover at Storbritannia ikke skal tvinges inn i tollunion mot sin vilje