Verden

– Regjeringens mål er å knuse, sulte og kvele uavhengige organisasjoner

PECS/BUDAPEST (Aftenposten): Veronika Mora i den ungarske organisasjonen Ökotars frykter at det blir umulig for uavhengige organisasjoner å operere i Ungarn. FN og Europarådet deler hennes uro.

Fanni Aradi (t.v.) og Antal Nagy er begge aktive i AMV (Byen for alle), en organisasjon som hjelper hjemløse. Nagy er også selv hjemløs. Arbeidet med å hjelpe denne sårbare gruppen rammes stadig av nye lover og mer byråkrati. Foto: Balazs Kaufmann

  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke

Ungarns regjering står bak forslaget om «Stopp Soros-lover», lover de mener skal stanse migrasjon, styrke grensene og beskytte den nasjonale sikkerheten.

  • «Stopp Soros»-lovene viser til navnet George Soros. Her kan du lese mer om hvorfor milliardæren er så hatet av regjeringer.

Her er noe av innholdet i lovforslaget:

  • Uavhengige organisasjoner (NGO-er) som vil hjelpe asylsøkere, flyktninger eller migranter, må søke om en spesiell lisens.
  • For å bli godkjent må organisasjonenes økonomi granskes.
  • De må bli sikkerhetsklarert i tre ulike instanser.
  • Donasjoner fra utlandet skattlegges med 25 prosent.

Kastes ut i hjemløshet

Mange av organisasjonene som rammes av stadig nye tiltak mot NGO-enes arbeidsforhold, jobber ikke med flyktninger. For eksempel hjelper de landets minst 30.000 hjemløse.

Hvert år blir tusenvis av ungarere kastet ut av leiligheten sin uten noe alternativt bosted, slik Antal Nagy opplevde da han ikke kunne betjene lånet banken hadde gitt ham i sveitserfranc. Han og kona – som har hatt slag og er lam på den ene siden – bor i en forlatt bygning i Pecs, uten strøm og vann. Hjemløshet er kriminalisert i Ungarn.

De nye lovforslagene kommer på toppen av en utvikling som har pågått i årevis.

– Første gang jeg luktet at noe kom til å skje med frivillighetssektoren, var noen hint fra regjeringen i avisartikler sommeren 2013, forteller Veronika Mora. Hun har 20 års erfaring som leder for Ökotars, en organisasjon som blant annet har forvaltet de norske EØS-midlene.

Siden er situasjonen strammet betraktelig til. Her er fem metoder den ungarske regjeringen bruker:

Kontroll over donasjonene:

De største enkeltdonorene til ungarske NGO-er har vært Norge gjennom EØS-midlene og George Soros’ stiftelse Open Society Foundation (OSF). – Ungarns regjering bidrar selv med om lag 38 prosent av finansieringen av frivillig-sektoren. Men de som får slike offentlige midler, er begrenset til dem som har tilknytning til Fidesz (regjeringspartiet, journ.anm.), sier Mora.

I 2014 forsøkte den ungarske regjeringen å overta kontrollen over hvilke organisasjoner som skulle få EØS-midler. Norge frøs utbetalingene i halvannet år, og til slutt ga Ungarn etter. Nå forhandles det om neste periode. Om det overhodet blir noen avtale, er et åpent spørsmål. – Jeg er pessimistisk, sier Mora.

Stempling:

I 2017 måtte alle NGO-er som mottar donasjoner fra utlandet på mer enn ca. 240.000 kroner i året, registrere seg på en egen liste for «utenlandsfinansierte» organisasjoner. De må oppgi dette i alle offentlige sammenhenger og er også underlagt spesielle rapporteringskrav.

Denne loven ligner på loven om «utenlandske agenter» Russland har operert med. I 2015 forbød Russland OSF å operere i landet.

Loven er innklaget til menneskerettighetsdomstolen i Haag og Europakommisjonen.

Endrer skatteregler:

I Ungarn kan skattebetalere selv velge å gi noe av skatten de betaler til en godkjent organisasjon. Skattereglene har vært fordelaktige både for giver og mottager, men nå kan det bli annerledes. Mottagerorganisasjoner må dokumentere at donasjonene fra skattebetalerne er minst halvparten så stor som inntekten de får fra utenlandske givere, skriver den ungarske Helsingforskomiteen i en redegjørelse om de nye lovene kalt «Operasjon sulte og kvele».

Stadig strengere krav til rapportering og detaljert dokumentasjon er også en måte å kvele små organisasjoner på. Ressursene forsvinner i byråkratimølla.

Hisser opp stemningen:

Da Ungarn lå i konflikt med Norge om EØS-midlene, ble Norge anklaget for å blande seg inn i ungarsk politikk og støtte partier på venstresiden. I lengre tid har Orbán-regjeringen drevet en kampanje mot George Soros og anklaget ham for å ha en plan om å oversvømme Europa og Ungarn med illegale migranter. Alle som mottar penger fra ham, mistenkeliggjøres for å være en del av denne planen.

Angriper individer:

Under konflikten mellom Ungarn og Norge opplevde Veronika Mora at både jobblokalene og hennes private hjem ble utsatt for politirazzia. De nye lovene gir større rom for å angripe individer: Innenriksdepartementet kan bestemme at ungarere og utlendinger som er involvert i å hjelpe flyktninger, ikke får komme nær grensen. Aktivister kan også bli nektet innreise, en bestemmelse som tolkes som rettet mot George Soros personlig.

– Mange tror den nye lovpakken er et valgkamptriks før valget 8. april, men jeg tror det er et nytt stadium i kampen mot uavhengige organisasjoner, sier Veronika Mora, leder i Ökotars. Prisen hun har fått med inskripsjon også fra ungarske myndigheter som takk for arbeidet med EØS-midlene, vises frem med en viss ironi. Foto: FOTO: INGRID BREKKE

Norge reagerer på Stopp Soros-lovene

– Mange tror den nye lovpakken er valgkamptriks før valget 8. april, men jeg tror det er et nytt stadium i kampen mot uavhengige organisasjoner, sier Mora. – Målet er å knuse, sulte og kvele uavhengige organisasjoner.

Også FN, Europarådet og Norge reagerer på de nye «Stop Soros»-lovene i Ungarn.

– Vi ser med bekymring på situasjonen for sivilt samfunn i Ungarn, både tidligere vedtatte lover og det som er foreslått i «Stopp Soros»-lovpakken. Dette har vi gitt uttrykk for overfor ungarske myndigheter. Vi noterer at den ungarske nasjonalforsamlingen har utsatt behandlingen av lovforslaget, sier statssekretær i utenriksdepartementet Audun Halvorsen i en e-post til Aftenposten.

– Skeptikere mener at Ungarn ikke kommer til å akseptere de norske betingelsene, slik at det ikke kan bli underskrevet noen ny EØS-avtale. Ville det i tilfelle være et problem for Norge?

– Vi fokuserer nå på å finne løsninger for en ny periode, ikke på hypotetiske spørsmål om hva som vil skje dersom vi ikke kommer frem til enighet. Vi klarte dette etter krevende forhandlinger med Polen, og vi har god tro på at dette vil være mulig også med Ungarn, sier Halvorsen.

Les mer om

  1. Ungarn
  2. EØS