- Charleston-angrepet var en terrorhandling

Amerikanske medier omtaler ikke Charleston-skytingen som en terrorhandling. Det burde de, mener både eksperter og mange sinte amerikanere.

Teller angrepet mot en kirke i Charleston i USA, der en hvit mann drepte ni svarte, som et terrorangrep? Dette er et spørsmål mange amerikanere nå debatterer, ifølge nyhetsnettstedet Vox.

— Det er viktig at vi kaller dette hva det er; nemlig en terrorhandling, skriver komikeren og kommentatoren Dean Obeidallah på nyhetsnettstedet The Daily Beast.

Tenketanken Soufan Group, som skriver mest om terror i Midtøsten, nøler ikke med å karakterisere angrepet i Charleston som «hjemlig terror».

Video: - Vi må snart innse at denne type vold ikke skjer i andre utviklede land

Den antatte gjerningsmannen ville starte en borgerkrig

Det var en hvit mann, Dylann Roof (21), som skjøt ni svarte kvinner og menn i en kirke som hadde sterke tradisjoner i den svarte befolkningens kamp for like rettigheter. Gjerningsmannen skal ha sagt «jeg må gjøre dette. Dere voldtar våre kvinner og tar over landet vårt». Ifølge en tidligere

romkamerat snakket Roof om at afroamerikanere «tar over verden» og at han ønsket å «starte en borgerkrig», skriver AP.

Angrepet kan meget vel regnes som et terrorangrep ifølge amerikansk rett, skriver Vox. En lov om internasjonal terrorisme, som av Patriot Act ble utvidet til å gjelde hjemlige angrep, definerer en voldshandling som terrorisme hvis hensikten har vært å skremme befolkningen.

Tilstrekkelig at en del av befolkningen føler frykt

Den samme definisjonen på terrorisme gjenfinner man i den norske straffelovens paragraf 147a: en drapshandling anses som en terrorhandling dersom gjerningsmannens forsett har vært «å skape alvorlig frykt i befolkningen».

— Det er ikke noe krav at handlingen må være egnet til å skape frykt i hele befolkningen. Handlingen vil kunne anses som en terrorhandling dersom en del av befolkningen rammes, for eksempel alle som er mørkhudede, sier Jo Stigen, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Artikkelen fortsetter under Helene Skjeggestads kommentar.

Dylan Roof er en terrorist og bør omtales som det

Aftenpostens kommentator Helene Skjeggestad

Dylan Roofs Facebook-bilde forteller en klar historie. På profilbilde har han på seg en jakke med flagget til Rhodesia, det nåværende Zimbabwe, og det sørafrikanske flagget fra apartheid-tiden.Et klarere signal på hans verdenssyn skal man lete lenge etter. Dette er en person som ikke bare ønsker å skape frykt i befolkningen, men som også idoliserer et samfunn der hvite har makt over svarte. Det er lettere å se en handling som en terroraksjon når den er klart politisk motivert, men Dylan Roof er en terrorist og bør omtales som nettopp det.

Les hele hennes kommentar om Charleston-skytingen:

Les også

Handler dette om hudfarge?

Aktoratet må bevise gjerningsmannens forsett

Men det kreves at påtalemyndigheten beviser ut over rimelig tvil at gjerningsmannen faktisk har hatt et slikt forsett.

— Det holder ikke at en person bestemmer seg for at han vil drepe noen, bare for å drepe. Motivasjonen må ha vært at andre enn de som blir drept blir alvorlig redde, sier Stigen.

Han sier at ting gjerningsmannen har sagt under handlingen, som for eksempel at han sier at «jeg må gjøre dette, dere voldtar våre kvinner og dere tar landet vårt», vil være noe som aktoratet vil kunne bruke som bevis for at vedkommende hadde et motiv som gjør at man kan bruke terrorparagrafen.

Er det bare tilgangen på våpen som er problemet?

Etter skytingen kommenterte president Barack Obama angrepet på samme måte som han har forholdt seg til 13 andre skyteepisoder som har skjedd mens han har vært president, han angrep den liberale våpenlovgivningen.

— For mange amerikanere oppfattes nok denne skyteepisoden som en av mange, der en sinnsforvirret person har drept mennesker på en skole eller noe lignende, sier seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier. - Men hadde det vært en muslim som skjøt amerikanere, så ville nok terrorbegrepet dukket opp.

Amerikanernes forståelse av terrorisme er preget av 9/11

Amerikanernes forhold til hva som kan regnes som et terrorangrep er i stor grad preget av angrepet på USA den

1. september 2001, et angrep utenfra som retter seg mot hele nasjonen, forklarer førsteamanuensis Deborah Kitchen-Døderlein ved institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo.

— Jeg tenkte det samme da jeg hørte om angrepet på kirken i Charleston; «dette er terrorisme», sier hun. - Men hvis du hadde spurt 50 mennesker på gaten, og de ikke var svarte, så ville nok amerikanere flest ha vegret seg for å kalle angrepet på kirken for terrorisme.

- Angrepene på de svarte er terror

Volden som har rettet seg mot den afroamerikanske befolkningen har vært en realitet i svært lang tid. Hensikten har vært å skape frykt i den svarte befolkningen og effekten også vært slik, slår Kitchen-Døderlein fast.

- Det er grunn til å begynne å se på angrep på svarte som terror og politiets vold mot svarte som statsterror, sier Kitchen-Døderlein.

Hun sier det som er viktig er motivet. Er hensikten å skape frykt? Skyteepisodene på skolene og kjøpesentrene har en tendens til å være drevet av et ønske om å drepe noen hos et menneske med psykiske problemer. Angrepene mot de svarte har derimot blitt motivert av et ønske om å skape frykt hos flere enn akkurat de som rammes, sier hun.

I USA har man etter angrepet snakket om angrepet som hatkriminalitet, noe som i så fall straffes hardere enn annen kriminalitet.

— Men denne handlingen går ut over hatkriminalitet. Dette er terrorisme og det er på tide at vi begynner å bruke denne definisjonen, sier Kitchen-Døderlein.

Twitter: @tor_arnea