Verden

Tenner lys for ofrene etter gisselaksjonen i jødisk butikk

PORTE DE VINCENNES, PARIS (Aftenposten): Katia og Madalen var på skolen like i nærheten da Amedy Coulibaly tok gisler i kosherbutikken Hyper Cacher. Nå frykter de konsekvensene av terroruken.

Katia (t.v) og Madalen er redde for at det franske samfunnet vil endres til det verre etter hendelsene. I dag tente de lys utenfor den jødiske butikken.
  • Sofie Gran Aspunvik

— Jeg er redd for at vi mister tilliten til hverandre. At man blir redd for å gå ut fordi man har sluttet å stole på hverandre. Og at muslimer vil bli utsatt for hatangrep, sier Katia til Aftenposten.

Hun går på en videregående skole i nærheten av kosherbutikken der hun lørdag la ned blomster og tente lys sammen med en gruppe klassevenninner.

Under det blodige angrepet fredag ble de holdt innelåst på skolen, i likhet med elevene Aftenposten møtte fredag kveld. Hendelsen har gått sterkt inn på jentene.

— Jeg håper vi kan bidra til at dette endrer samfunnet i positiv retning. Men jeg frykter at vi ikke kan gjøre noe, sier Madalen.

Trist på vegne av alle jøder

Mange av dem som møtte opp ved Hyper Cacher for å minnes de fire drepte gislene lørdag, er jøder. For noen ble opplevelsen ekstra sterk.

Aurélien trøster moren Katy utenfor koscherbutikken der fire gisler ble drept av terroristen Amedy Coulibaly fredag. Katy frykter for fremtiden til sine jødiske barn. – Hva slags samfunn overlater vi til dem? spør hun.

— Barna mine. Det er dem jeg tenker på. Hva slags samfunn overlater vi til dem? spør Katy, en kvinne i 60-årene. Ansiktet hennes vrenger seg, hun begynner å hikste. Sønnen Aurélien slår armene rundt moren og klemmer henne hardt inntil seg.

Ved siden av dem står Hénri, Katys mann, med blanke, rødkantede øyne. Det har vært et tøft døgn.

— Vi er jøder og kommer hit av jødisk solidaritet med dem som nå er drept, men ikke bare dem. Det som gjør meg trist er å tenke på situasjonen for alle jøder i Frankrike, sier Hénri.

Stemmen hans er hele tiden i ferd med å sprekke.

— Noen ganger ... , sier Katy - og blir taus. Så renser hun stemmen:

- Noen ganger tenker jeg at vi står så veldig alene.

Mannen nikker.

— Dette må føre til selvransakelse hos oss alle. Det som skjedde under andre verdenskrig, jeg trodde det lå bak oss. Det holder ikke at politikerne kommer med oppmuntrende ord. Alle må stå sammen, sier han.

Hénri og Katy har tilsammen fem barn, det er deres fremtid de er bekymret for.

Frankrike verst i Europa

Uroen er ikke grunnløs. Under én prosent av Frankrikes 66 millioner innbyggere er jøder. Likevel var offeret jødisk i 40 prosent av alle hatkriminalitetssaker i landet i 2013, ifølge en rapport fra European Jewish Congress og Universitetet i Tel Aviv.

Gisseltakeren ble drept da politiet stormet butikken fredag ettermiddag. Fire gisler ble drept under gisselaksjonen, men det skal ikke ha vært i forbindelse med stormingen.

I tillegg er Frankrike landet i verden med flest registrerte antisemittiske hendelser årlig. Det tar stadig flere konsekvensen av: I løpet av de første månedene av 2014 skal over 2200 franske jøder ha flyttet til Israel, ifølge den britiske avisen The Telegraph.Selv om flere synagoger i Paris holdt dørene stengt på sabbaten i går, jødenes ukentlige helligdag, valgte enkelte å trosse terrortrusselen.

— Når vi velger å stenge synagogene har terroristene vunnet, sa en eldre mann på vei til bønn lørdag morgen til Aftenposten.

— Det er ikke Israel og det jødiske folk som gjør dette til en farlig verden, la han til.

Les også:

Les også

Jøder i Paris trosser truslene på sabbaten

Navnene offentliggjort

— Når man angriper franske jøder, angriper man det mest fundamentale i samfunnet vårt - det å leve sammen. Det jødene er blitt utsatt for i Frankrike er uakseptabelt, sa statsminister Manuel Valls da han besøkte åstedet for gisselaksjonen i Paris lørdag kveld.

Franske myndigheter gikk tidligere på dagen ut med navnene på de fire personene som ble drept i terrorangrepet fredag:

Blomsterhavet foran koscherbutikken ved Porte de Vincennes vokste seg større og større gjennom dagen i går. Journalister fra hele verden har tatt oppstilling utenfor butikken etter fredagens angrep, likevel preges området av stillhet.

Yoav Hattab, Philippe Braham, Yohan Cohen og François-Michel Saada. Inntil politisperringene ved Porte de Vincennes sørøst i Paris er navnene deres skrevet på lapper festet til blomsterbuketter. Stille går de – barn, voksne, eldre, ungdommer – frem til gjerdene og tenner lys.

86 år gamle Odette holder hendene beskyttende rundt et telys mens mannen hennes forsøker å få fyr på veken i ly for vinden.

De er jødiske, men først og fremst franske, understreker Odette.

Millionmarsj mot hat

Søndag skal hun delta i solidaritetsmarsjen mot hat og terror i Paris’ gater, kanskje sammen med en million andre.

Det skal også NATO-sjef Jens Stoltenberg, statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende og europeiske toppledere som Angela Merkel og David Cameron.

«En marsj for historien» spår avisen Le Monde i lørdagens lederartikkel. Flere tusen politifolk og soldater settes inn for å ivareta sikkerheten i hovedstaden i forbindelse med markeringen. Men Odette er ikke redd.

-Ikke i det hele tatt, vi må stå imot. Hele min familie ble sendt til Auschwitz under andre verdenskrig. Nå, som da, må vi være sterke, sier 86-åringen.

Les også:

Les også

- Terroristene vant et slag i Paris. Men vi kan fremdeles avgjøre om de vinner krigen.

Les mer om

  1. Charlie Hebdo