Verden

Tyrkere føler seg sveket av Vesten

Tyrkere kjøper flagg som aldri før, har demonstrert i ukevis for presidenten og er forbitrede over det de oppfatter som utlendingers manglende støtte etter kuppforsøket.

Butikkeiere i Istanbul går med plakater som spør utenlandske turister hva de ville gjort hvis et kupp fant sted i deres land.
  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist

Tyrkerne føler seg sveket av Vesten, og dette har Thorbjørn Jagland som en av få vestlige ledere innsett, mener Tyrkia-ekspert Einar Wigen ved Universitetet i Oslo.

– Tyrkerne føler seg ensomme og marginalisert etter manglende støtte i kjølvannet av kuppforsøket, sier Wigen.

Brudd på menneskerettighetene

Jagland, som er generalsekretær i Europarådet, har hevdet at Europa ikke har klart å se alvoret i situasjonen den tyrkiske regjeringen står overfor. I Klassekampen tirsdag skrev han blant annet at pressen i Norge har «skuffet på med hjemmeprodusert anti-Erdogan-stoff».

I tiden etter det mislykkede statskuppet har mye av den internasjonale mediedekningen handlet om brudd på menneskerettigheter under arrestasjoner, stengning av medier og titusener av akademikere, dommere og statsansatte som er blitt fjernet fra sine jobber.

En ansatt ved en flaggfabrikk i Istanbul ferdigstiller nye flagg. Produksjonen skal ifølge ansatte ved fabrikkene ha blitt tidoblet etter kuppforsøket.

– Diplomatisk rolle å spille

– Jagland toner ned kritikken, og later som at problemene er mindre enn det de er for å kunne bygge tillit og dermed også innflytelse og samhandling på sikt. Han har sin diplomatiske rolle å spille for å opprettholde gode forbindelser til Tyrkia, sier Wigen, og legger til at flere av Tyrkias allierte burde gjøre som Jagland.

  • Erdogan: – Hvis folket ønsker dødsstraff, må vi lytte

Utenriksminister refser EU

Tyrkias utenriksminister, Mevlut Cavusoglu, sa onsdag til det statlige nyhetsbyrået Anadolu at «EU begår alvorlige feil» i sitt forhold til Tyrkia.

– De har ikke bestått testen etter kuppforsøket, sa han.

Støtten for tyrkisk EU-medlemskap har ligget på rundt 50 prosent. Utenriksministeren anslår nå at det er på rundt 20 prosent.

Jagland: Unisont oppbrakt

Thorbjørn Jagland viderebringer også tyrkisk misnøye.

– Det tyrkiske folk trodde det var slutt på statskupp og så skjedde dette. Folk er unisont oppbrakt, og følelsene er sterke etter at kuppmakerne brukte stridsvogner til å skyte på egen befolkning. Dette går på tvers av alle motsetninger, men der stopper også enigheten. Bare hvis man skjønner dette, kan man ha innflytelse på det som skal komme, sier Thorbjørn Jagland.

Thorbjørn Jagland: Europarådet kan ikke bli dratt inn i en politisk tolkning av dette. Da kan vi like godt stenge butikken.
Europarådets Thorbjørn Jagland møtte president Recep Tayyip Erdogan i Ankara 3. august.

Sammenligner med Charlie Hebdo-støtte

Jagland reiste forrige uke til Tyrkia og møtte presidenten og flere sentrale medlemmer av regjeringen og opposisjonen. Han sier opposisjonen er spesielt opptatt av dette og at følelsene er sterke.

– Etter angrepet på Charlie Hebdo kom hele verden til Frankrike. Ingen kom til oss, sier de, forteller Jagland.

– Du er ikke redd for å bli tatt til inntekt for at de omfattende utrenskningene er akseptable?

– Vi har stor legitimitet nå. Vi møtte opp, og vi har gitt klare meldinger om at det er uakseptabelt ikke å følge rettsttatens prinsipper. Vi har gitt klare beskjeder om hvordan de som står bak skal håndteres. Europarådet kan ikke bli dratt inn i en politisk tolkning av dette. Da kan vi like godt stenge butikken, sier Jagland.

– Islett av utrenskning

– Tyder det store antallet arrestasjoner og oppsigelser på at myndighetene går for langt?

– Det har vært et islett av utrenskning i stedet for opprydding. Det er vi urolig for. Man må ikke gå løs på dem som opplagt ikke har hatt noe med kuppet å gjøre, sier Jagland. Han viser for eksempel til lærere på Gülen-skoler og journalister i Gülen-vennlige medier.

Tyrkerne mener eksiltyrkeren Fethullah Gülen styrte kuppforsøket fra USA.

Jagland viser til at tyrkere som ikke når frem med sin sak i Tyrkia, kan gå til den objektive Europadomstolen for å få vurdert sin sak.

– Politiske motiverte bevis vil bli slått ned på, sier han.

Et minnesmerke på Taksim-plassen i Istanbul lister opp noen av dem som ble drept under kuppforsøket 15. juli.

Tror de fleste slipper tortur

Einar Wigen har liten tro på at tyrkiske myndigheter vil håndtere utrenskningene etter kuppforsøket på en demokratisk måte og viser til at opposisjonelle røster blant akademikere havnet i trøbbel allerede i vinter - i god tid før kuppet. Samtidig regner Wigen med at de fleste av de pågrepne vil slippe forholdsvis lett unna og ikke står i fare for å bli torturert, slik bildene av rundjulte kuppgeneraler kunne tyde på.

– Syndebukker for alt som går galt

Wigen mener det tyrkiske regimet selv har sørget for at kuppmakere og opposisjonelle har fått sentrale roller i samfunnet for å bruke dem mot sine politiske motstandere og at nå når den gamle eliten er spilt ut over sidelinjen ved hjelp av gülenistenes skitne triks, bruker myndighetene dem som syndebukker for alt som går galt i Tyrkia.

Over 16.000 fengslet hittil

Tirsdag denne uken opplyste justisminister Bekir Bozdag at antallet fengslede etter kuppforsøket er på 16.000. I tillegg sitter 6000 pågrepne i varetekt i påvente av rettsbehandling og ytterligere 8000 er under etterforskning, men ikke pågrepet ennå.

Bozdag ble intervjuet av nyhetsbyrået Anadolu samme dag som president Tayyip Erdogan møtte Russlands president Vladimir Putin i St. Petersburg. Bozdag kom med en klar advarsel til USA. Tyrkerne mener eksiltyrkeren Fethullah Gülen styrte kuppforsøket fra USA og krever ham utlevert fra den allierte supermakten.

– Hvis USA ikke utleverer ham, vil det ha ofret Tyrkia til fordel for en terrorist, sa Bozdag.

USAs utenriksminister John Kerry sa i slutten av juli at USA vil vurdere å utlevere Gülen dersom Tyrkia kan fremlegge etterprøvbare bevis for Gülens medvirkning til kuppet.

Tyrkia-ekspert Einar Wigen ved Universitetet i Oslo har liten tro på at tyrkiske myndigheter vil håndtere utrenskningene etter kuppforsøket på en demokratisk måte.

– Tyrkisk stormaktshype

Tyrkia-ekspert Wigen påpeker at tyrkiske ledere det siste tiåret har «kjørt en hype» om at de er viktigere for USA enn omvendt.

– Det kan være farlig og dramatisk om de tror på dette selv. Det kan imidlertid også være et behov for innenlands å vise at «vi er også store og tøffe», sier han.

Wigen tror ikke tyrkerne vil forlate NATO med det første.

– Men det kan være vanskelig å opprettholde et samarbeid når oppfatningen av virkeligheten er så forskjellig. Tyrkerne mener amerikanerne i beste fall beskytter Gulen, i verste fall sto bak kuppet. For dem blir det som om Tyrkia skulle ha kontroll på Osama bin Laden og nekte å utlevere ham til USA, sier Wigen.

NATO drøftes i partipressen

Den Istanbul-baserte analytikeren Attila Yesilada har i Al Jazeera uttrykt uro for at Tyrkia skal vende seg bort fra Vesten. Han påpeker at selv om myndighetene ikke har spesifisert gjengjeld for amerikansk motvilje, drøftes det i partipressen både en revurdering av forholdet til NATO og å nekte alliansens jagerfly å bruke Incirlik-flybasen.

– Tradisjon for konspirasjonsteorier

Einar Wigen minner om at det i Tyrkia fremsettes en rekke mer og mindre luftige konspirasjonsteorier - også fra personer i presidentens krets - om motivene for kuppet.

– Det har vært tradisjon for slike teorier i flere hundre år i Tyrkia. Hvis en sivil organisasjon lager problemer, ser man alltid etter hvilket annet land som står bak, sier han.

De vanligste konspirasjonsteoriene i Tyrkia handler om at CIA står bak kuppforsøket, men også det tyske flyselskapet Lufthansa og «verdens rentelobby» - trolig en omskrivning for jøder - er blitt klandret.

Les også:

Les mer om

  1. Tyrkia