Verden

Årsakene til at europeisk samling splitter folket

EU skulle være Europas store fredsprosjekt. I stedet skaper det nå splid og konflikt. Hva gikk galt?

Rasende bønder kaster egg på politiet under en EU-demonstrasjon i Brussel i fjor høst.
  • Christina Pletten
  • Alf Ole Ask
    Journalist

Brexit-prosessen har fremhevet det store paradokset som rir Europa: Det som skulle være etterkrigstidens store, optimistiske fredsprosjekt er nå en kime til bitter konflikt over hele kontinentet. Hvorfor er EU blitt så upopulært?

En demonstrant kaster stein mot politiet under en EU demonstrasjon i Brussel.

En global trend

Støtten til EU har alltid gått i bølger, men det som rammer EU nå er en mer omfattende trend, sier Hans Martens, som er seniorrådgiver ved tenketanken Europa i København og ved European Policy Center i Brussel.

– Både på høyre- og venstresiden er det sterke antiglobaliseringskrefter. Dette rammer EU, forklarer han og legger mye av skylden på den nye bølgen av nasjonalisme som en også ser eksempler på i USA ved Donald Trumps kampanje.

Det er viktig å huske på at EU bare er summen av det de 28 medlemslandene vil gjøre, minner Martens om.

– Når de ikke blir enige om hvordan de skal håndtere flyktningkrisen, så blir EU handlingslammet. Vi hører ofte kritikerne hevde at EU blander seg for mye i saker og ting. Men når en etterspør konkrete eksempler på dette, er det ofte vanskelig å få.

  • Norge og flere andre europeiske land har høyere innvandring enn Storbritannia. Så hvorfor har det blitt så viktig i valgkampen?

Swexit og Frexit

Svært mange europeere ønsker å få si sin mening om sitt EU-medlemskap, viseren undersøkelse fra University of Edinburgh. Av de seks landene som var inkludert i rapporten, var det flest franskmenn og svensker som ønsket en folkeavstemning: 49 prosent av svenskene og 53 prosent av franskmennene.

Store deler av EUs befolkning vil også tilbakeføre mer makt til nasjonalstatene, ifølge Pew Research. Undersøkelsen viste også at eurokrisen og flyktningstrømmen i fjor har vært viktige drivere for euroskepsis.

– I Europa som i USA er det en nasjonalistisk bølge som er mer opptatt av nasjonalstaten. Vi ser en politikerforakt som ikke bare rammer EU, men også politikerne og de politiske institusjonene i de enkelte landene, sier Hans Martens.

Ukip-leder Nigel Farage stemmer under Brexit-valget torsdag. farage har vært en av de bitreste EU-kritikerne de siste årene.

Krise på krise

Det er helt klart at folk har mindre tillit til EU enn de hadde før, og at et flertall har en opplevelse av å ikke bli hørt, mener EU-historiker Lise Rye.

– Finanskrisen hadde betydelig påvirkning i så måte, med strenge sparepakker og krisemøte på krisemøte uten at man kom til løsninger. Dette ble etterfulgt av en flyktningkrise, sier Rye, som er førsteamanuensis ved NTNU.

EU har en jobb å gjøre med å gjenreise og gjenvinne innbyggernes tillit, sier historikeren. Samtidig understreker hun at oppslutningen er høyere i økonomiske oppgangstider.

– EU har alltid vært elitenes prosjekt, som aldri skapte noen enorm folkelig entusiasme. Det vokste ut av en dyp økonomisk krise og to verdenskriger, som en alternativ fredsløsning og som et middel for å styrke de deltakende statene. Så har årene gått, og prosjektet er blitt mye mer komplekst enn det var til å begynne med, sier Rye.

Beslutningskrise

Jens Peder Bonde satt i Europaparlamentet i seks perioder fram til 2008 og representerte dansk venstreside. Han var sentral i Euroaparlamentets arbeid med Lisboa-traktaten. Han tror ikke det blir noen flom av nye folkeavstemninger om medlemskap i kjølvannet av den britiske.

– Men jeg gjetter på at det blir en masse diskusjoner om veien videre. Det kan ende med en ny traktat. Problemet er at EU er inne i en beslutningskrise, skriver han i en sms til Aftenposten.

Demonstranter i Athen i fjor sommer titter gjennom et ødelagt EU-flagg. Eurokrisen er en av hovedgrunnene til at tilliten til EU har rast, mener eksperter.

Vendepunkt

Utvidelsene mot sør og øst har gjort EU gradvis mer forskjellig, med sprikende interesser, mener Rye. Også Knut Arne Sanden, som leder LOs kontor i Brussel, trekker fram utvidelsen som et vendepunkt.

– EU mister folkelig oppslutning fordi den sosiale dimensjon er blitt redusert siden utvidelsen av EU østover i 2004, sier Sanden, som
har fulgt EUs utvikling i mer enn 25 år

I mange år har diskusjonen om sosiale rettigheters plass i EU-traktatene vært høylytt, med britene som de som ofte har strittet imot.

– Det kom et ytterligere vendepunkt med finanskrisen. Det oppsto en merkelig konstellasjon i en troika av Den europeiske sentralbanken, EU-kommisjonen og Det internasjonale pengefondet. Den tvang fram en økonomisk politikk som kostet en masse arbeidsplasser, reduserte sosiale ytelser og pensjoner. Dermed fremsto EU som negativt for folk flest, sier han og legger til at mange opplever at arbeidsplasser forsvinner og at innvandringen øker. Dette skaper dermed en tillitsbrist mellom folk flest og den eliten som styrer EU, understreker han.

Les mer om

  1. EU
  2. Brexit
  3. Europa
  4. Storbritannia
  5. Brussel