Putin og Trump ble enige om «jevnlig, personlig kontakt»
MOSKVA/OSLO (Aftenposten): Trump og Putin ble enige om «jevnlig, personlig kontakt». I kveld snakket presidentene om Syria, Korea og Ukraina, og etterpå var begge fornøyde, ifølge Kreml.
Den første samtalen mellom de to presidentene varte i om lag 45 minutter.
«I løpet av møtet viste begge sider en vilje til aktivt å arbeide sammen for en stabilisering og utvikling av samarbeidet mellom Russland og USA, på en konstruktiv, likeverdig og gjensidig nyttig måte», ifølge en brief fra Kreml.
Hovedtemaet var terrorisme, situasjonen i Midtøsten og den arabisk-israelske konflikten.
Ifølge Kreml snakket Putin og Trump også om «strategisk stabilitet, ikke-spredning av atomvåpen, situasjonen knyttet til det iranske atomprogrammet og Korea-halvøya».
«De berørte også de viktigste sidene ved krisen i Ukraina. De ble enige om å etablere et partnerskap på alle disse områdene», skriver Putins pressetalsmann Dmitrij Peskov.
Presidentene ble også enige om å etablere «ekte koordinering» mellom USA og Russland for å beseire IS og andre «terrorgrupper i Syria».
Vil «gjenopprette handel»
Presidentene skal også er blitt enige om arbeide for å «gjenoppta gjensidig handel og økonomiske forbindelser».
I Det hvite hus var fire av Trumps nærmeste rådgivere til stede under samtalen med Putin, blant annet visepresident Mike Pence, nasjonal sikkerhetsrådgiver Michael T. Flynn og Trumps sjefstrateg Stephen Bannon.
Den tidligere militære etterretningssjefen Flynn satt for litt over ett år siden til bords med Putin i Moskva, hvor Flynn mot et honorar på ukjent størrelse var med å feire Putins propagandakanal Russia Today.
– Se hvordan Trump stiller med et stort lag, mens Putin klarer dette alene, sa programlederen på nyhetssendingen Russia1.
- «Donald Trumps stengte dør stemples som både ulovlig og ineffektiv», skriver Aftenpostens USA-korrespondent om Trumps dramatiske innvandringsstans.
Før Trump snakket med Putin hadde han en 45 minutter lang samtale med Tysklands forbundskansler Angela Merkel, samt en samtale med Japans statsminister Shinzo Abe.
Etter Putin sto Frankrikes president François Hollande og Australias statsminister Michael Turnbull for tur.
Presidentene vil møtes ansikt til ansikt
Presidentene diskuterte også det som har vært et sterkt ønske fra Putin i lang tid: et toppmøte mellom de to presidentene.
«Vladimir Putin og Donald Trump ble enige om å gi en kommisjon i oppgave å utarbeide mulige datoer og sted for et personlig møte», skriver Kreml.
På russisk side vil det bli oppfattet som en stor seier for Kreml og et bevis på at Russland er tilbake som likeverdig partner med USA.
Trump roste gjentatte ganger Putin under valgkampen, og den nyinnsatte presidenten har lovet at forholdet mellom USA og Russland vil bli bedre under hans ledelse.
Flere av USAs allierte i Europa er bekymret etter at Trump har kalt NATO-alliansen «avleggs» og har hintet om at USA ikke nødvendigvis vil komme til unnsetning hvis Russland opptrer aggressivt ovenfor et annet NATO-land.
Russland splitter republikanerne
Innad i Det republikanske partiet er mange bekymret for Trumps flørting med Putin og at presidenten vil forsøke å lette sanksjonene mot Russland.
Senator John McCain er negativ til å tine opp forholdet og sier at Trump må huske at Putin er «en morder og en skurk som vil undergrave amerikanske sikkerhetsinteresser ved enhver anledning».
– Om vår øverstkommanderende tenker noe annet, er det naivt og farlig, sier den tidligere presidentkandidaten til nyhetsbyrået AP.
Dårlig forhold under Obama
Forholdet mellom de to stormaktene ble gradvis dårligere de siste årene. USA og øvrige vestlige land reagerte kraftig og innførte sanksjoner da Russland invaderte og annekterte den ukrainske Krim-halvøya og støttet separatistene i Øst-Ukraina.
De to landene står også på hver sin side i konflikten i Syria, der Putin har grepet inn militært for å støtte president Bashar al-Assads regime. Obama-administrasjonen mente Assad måtte gå før konflikten kunne løses.
- En mur mot Mexico var en av Trumps viktigste valgkampsaker. Hvor høy og dyr blir den? Her får du svar på seks spørsmål muren.
USA utviste russiske diplomater
I romjulen utviste USA 35 russiske diplomater og innførte nye sanksjoner etter at etterretningstjenestene slo fast at Russland forstyrret valget i USA for at Donald Trump skulle bli president.
Russiske hackere stjal blant annet e-poster fra serverne til Det demokratiske partiet og fra Clinton-rådgiver John Podestas e-postkonto. Dokumentene ble så offentliggjort av Wikileaks. Russiske myndigheter har hardnakket nektet for at de sto bak hackingen.
Tema i valgkampen
Trump og hans medarbeideres forhold til Russland var et viktig tema under valgkampen, og flere ganger roste Trump Putin og sa blant annet at han var en sterkere leder enn president Obama.
Flere personer i Trumps innerste krets hadde tette bånd til Russland. Den tidligere kampanjesjefen Paul Manafort hadde blant annet jobbet som konsulent for Russland-vennlige politikere i Ukraina.
Den pensjonerte generalløytnanten Michael Flynn, som nylig tiltrådte den mektige stillingen som nasjonal sikkerhetsrådgiver, har gjentatte ganger tatt til orde for et tettere samarbeid med Russland i kampen mot IS. Han har også vært kommentator for den russiske propagandakanalen RT.
Klokken 2230 norsk tid hadde Det hvite hus ikke kommentert samtalen med Russlands president.
- Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.
