Verden

Mektige allierte i Nato krangler om ubåter. Stoltenberg ber dem løfte blikket.

Ubåtstriden mellom fire mektige Nato-land truer med å skape splid i forsvarsalliansen. Jens Stoltenberg vil ikke ta side i saken.

Nato-sjef Jens Stoltenberg intervjues utenfor FNs hovedkontor i New York tirsdag. Han ber alliansens medlemmer løfte blikket og ikke la ubåtsaken skape varig splid.
  • NTB-AP

Australias vraket nylig en fransk ubåtkontrakt verdt flere hundre milliarder kroner. Det har sendt sjokkbølger gjennom Nato.

USA, Storbritannia og Australia kunngjorde onsdag et nytt strategisk partnerskap. Avtalen sikrer Australia atomdrevne ubåter fra USA og Storbritannia i stedet for dieseldrevne fra Frankrike.

Frankrike ble ikke orientert underveis, hverken om samarbeidet eller vrakingen av ubåtsalget. Franskmennene føler seg sveket, og EU-topper har gått hardt ut mot USA.

Natos generalsekretær vil imidlertid ikke ta side i saken.

– Jeg forstår Frankrikes skuffelse. Samtidig er Nato-landene enige om det store bildet i utfordringene vi står overfor. Det må vi stå samlet om, sier Stoltenberg i et intervju med nyhetsbyrået AP.

Frankrike har kalt hjem sin ambassadør fra USA, og flere eksperter mener Nato står svekket igjen etter ubåtkrangelen.

– Trenger å stå sammen

Stoltenberg sier han er trygg på at Frankrike, Storbritannia og USA vil finne en løsning som ikke skaper problemer for alliansen.

– For vi ser alle behovet for at allierte står sammen og fortsetter å modernisere og tilpasse Nato, sier han.

Ubåtsaken har like fullt skapt uro i det 72 år gamle forsvarssamarbeidet. Frankrikes forsvarsminister Florence Parly kalte det et «tillitsbrudd mellom allierte og et strategisk vendepunkt». Flere utenriksministre i EU har støttet Frankrike i saken.

Australia sier avtalen handlet om å beskytte egne strategiske interesser. Storbritannia og USA insisterer på at ubåtstriden ikke vil påvirke landenes forhold til Frankrike. Statsminister Boris Johnson har sagt at avtalen ikke er «noe som noen trenger å bekymre seg for og spesielt ikke våre franske venner».

Nato må lære av krigen i Afghanistan, men samtidig være klar til å bekjempe internasjonal terrorisme, sier generalsekretær Jens Stoltenberg i Nato. Her patruljerer Taliban-soldater gamlebyen i Kabul etter islamistgruppens raske overtagelse i august.

Vil ha mer militær selvstendighet i EU

Episoden har gjort at spørsmålet om større militær selvstendighet i Europa igjen er aktuelt. EUs ministre diskuterte nylig å opprette en styrke på om lag 5.000 soldater som kan sendes ut i kriser, som for eksempel den kaotiske evakueringen fra Afghanistan.

Lignende forslag fra Tyskland og Frankrike er tidligere blitt møtt med motstand fra enkelte andre Nato-medlemmer og EU-land.

Stoltenberg ønsker velkommen en større investering i forsvar fra europeiske land, men «ikke som noe som skjer utenfor Nato, men innenfor».

– Ethvert forsøk på å svekke det transatlantiske båndet mellom Europa og Nord-Amerika vil kun svekke Nato, det vil splitte Europa. Vi har en samlet styrke, og vi må gjøre mesteparten tilgjengelige for Nato, sier Stoltenberg.

Jens Stoltenberg er positiv til økte forsvarsbevilgninger i Europa, men kun dersom det gagner Nato.

Biden: Nato er hellig

USAs president Joe Biden omtalte Nato som «hellig» i sin tale i FN tirsdag.

Han forsøker å bedre forholdet til alliansen etter flere år med Donald Trumps «USA først»-tilnærming til utenrikspolitikken.

Stoltenberg sier han ønsker velkommen USAs «økte engasjement» i alliansen.

Les mer om

  1. Nato
  2. Jens Stoltenberg
  3. USA
  4. Storbritannia
  5. Australia