Verden

Frankrike og Europa i retning av mindre frihet etter Paris-terroren

Frankrike vil ha mer overvåking og har innført unntakstilstand. Norsk terrorekspert frykter at Europa står ved et veiskille.

Soldater i Saint-Denis onsdag. Det var i dette området det franske politiet og militæret hadde en aksjon hvor flere ble drept og skadet.
  • Arild Færaas

Frankrike har innført unntakstilstand etter terroren i forrige uke hvor minst 129 mennesker ble drept i flere angrep i Paris sentrum.

«Mer demokrati og mer åpenhet, men aldri naivitet.» var ordene daværende statsminister og nå NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg brukte etter 22. juli 2011.

Frankrikes president François Hollande har på sin side erklært krig mot IS, og lovet at de skal være nådeløse i sin kamp.

Som følge av Breiviks terroraksjon har Norge ikke innført veldig inngripende terrorlovgivning (mer om det lenger nede i teksten) .

Men samtidig som flere hundre husransakelser er gjennomført i jakten på terroristene i Frankrike og Belgia, ligger det nå an til at den franske sosialist-regjeringen skal gi mer fullmakter og penger til politiet.

  • Direkteblogg: Her kan du følge utviklingen i jakten på terroristene i Frankrike og Belgia

Unntakstilstand i tre måneder

Unntakstilstanden som Hollande har sagt skal vare i tre måneder, innebærer blant annet at myndighetene kan innføre portforbud, sette personer i husarrest uten dom, bedrive ransakinger uten dommergodkjennelse og å konfiskere lovlige våpen.

I tillegg har myndighetene lov å nekte folk å samle seg visse steder.

Frankrikes president Francois Hollande og USAs utenriksminister John Kerry i Paris tirsdag.

Konkret har franske myndigheter onsdag sagt at de planlegger at det skal bli lettere for politiet å pågripe personer i perioden. Det holder at «personens oppførsel er en seriøs trussel mot offentlig ro og orden.». Lokalpolitikere, advokater, embetsmenn og journalister kan også bli gransket etter godkjennelse av en dommer.

Politifolk får bære våpen på fritiden

Torsdag kom også nyheten om at franske politifolk får lov til å bære våpen på fritiden slik at de skal kunne beskytte seg selv og befolkningen mot terrorangrep.

Samtidig har François Hollande sagt at Frankrike skal ta vare på verdiene og uten at rettsstaten skal lide.

Amnesty har på sin side uttrykt sin bekymringfor rettssikkerheten og terrorlovene i Frankrike.

— Vår franske avdeling kommer til å følge veldig nøye med på hvordan lovhjemlene brukes. Om de brukes på en diskriminerende måte, må vi slå ned på det, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge til Aftenposten.

Dette kommer bare få måneder etter at Frankrikes folkevalgte har vedtatt et nytt overvåkingsregime.

Den loven vil blant annet tillate sikkerhetstjenestene å overvåke mistenktes kommunikasjonsmidler uten godkjennelse fra en dommer.

Lær mer her:

Les også

  1. Slik er unntakstilstanden i Frankrike

  2. Paris-terror kan føre til at det blir vanskeligere for deg å kommunisere anonymt

Vil endre grunnloven

Etter den siste Paris-terroren har Frankrikes president til og medsnakket om å endre grunnloven for å ha muligheten til å fra ta mistenkte terrorister fransk statsborgerskap. Og tidligere i uken meldte Nyhetsbyrået AFP meldte at regjeringen vurderer å sette dem som kommer tilbake fra Syria, i husarrest.

Ifølge statsminister Manuel Valls er det over 10.000 personer som befinner seg i et register over antatt radikaliserte personer.

De siste dagene har det også vært hundrevis av soldater i belgiske gater og rundt antatt truede steder. Dette kommer som følge av jakten på terroristene, og at landet har hevet beredskapsnivået i landet.

I vinter kunngjorde den belgiske regjeringen at de vil innføre nye terror-lover. Det handler blant annet om økt overvåking, større mulighet til å frata folk statsborgerskap og å senke terskelen for å sette inn hæren i visse tilfeller.

I august vedtok Belgia enkelte av forslagene som kom i januar, blant annet at det skal bli lettere å ta fra statsborgerskapet til folk.

Belgia er i alles søkelys :

Les også

Fem grunner til at Belgia er blitt et arnested for terrorister

Lenger nede i saken kan du se hvilke antiterrorlover som er innført i noen av Europas land.

— Retorikken ligner på det som kom etter 11. september 2001

Joakim Hammerlin.

Joakim Hammerlin er lektor ved Nansenskolen og forfatter med blant annet boken «Terror og demokrati» på CV-en.— Retorikken etter angrepet i Paris ligner på det politiske budskapet i USA etter 11. september. Det handler mer om krigsmetaforer og hevn, enn om å stå opp for demokratiets kjerneverdier. Det er annerledes enn hvordan det var både etter Charlie Hebdo-angrepet i januar og 22. juli i Norge, mener Hammerlin som har bodd i Frankrike og kjenner landet godt.

Mens trusselen fra IS i etterkant av angrepet er helt annerledes enn etter at Breivik ble tatt, håper han at Frankrike kan lære litt av den norske reaksjonen post 22. juli.

— Det som er viktig i Frankrike er at de ganske snart kommer til et punkt hvor de diskuterer hvilket Frankrike man skal ha etter denne tragedien

Her kan du lese om hvordan flere transportmidler kan få samme sikkerhetsnivå som flyplasser:

Les også

Frankrike ber om metalldetektorer ved togstasjoner

— Redd det kan bli et veiskille

Men forfatteren og filosof Hammerlin er ikke veldig optimistisk.

— Jeg er redd dette kommer til å være et veiskille for Europa. Angrepets alvorlighetsgrad er en ting, det er det dødeligste i Europa siden Madrid-bombene i 2004. Men det synes også å være større aksept nå enn det var da for overvåkingstiltak som omfatter alle.

- Men personvernaktivister er jo aktive som aldri før, og Snowden fikk vel folk til å våkne litt?

— Det kan bremse utviklingen. Det som jeg tror er veldig avgjørende, at er at vi ikke bare ser oss blinde på hva som er sikkerhetsgevinstene, men også vurderer kostnadene. Så langt som teknologien er kommet er det faktisk å skape et samfunn som er tilnærmet totalovervåket.

Hammerlin tror at mer omfattende digital overvåking er det som er størst mulighet for å bli innført i Europa fremover.

— Mye av det som Snowden har gravd frem, tror jeg også kan bli en realitet i Europa.

Saken fortsetter etter videoen

Nord-Korea sliter ikke med terror, men vil vi dit?

Hammerlin viser til terrorforskning som sier at de landene hvor det skjer minst terrorisme enten er åpne og velfungerende demokratier, eller svært totalitære stater som for eksempel Nord-Korea.

— Land «i midten» som ikke er velfungerende demokratier, men heller ikke fullt ut totalitære, er der det er høyest frekvens av terrorisme.

I Nord-Korea er det lite terrorisme, om du ser bort fra den staten står for. Men få vil nok bytte ut et terrorutsatt demokrati med et Orwell-inspirert samfunn.

Forfatteren er ikke motstander av overvåking i seg selv og er tilhenger av hemmelige tjenester.— Visse miljøer og enkeltpersoner må holdes under oppsikt. Men dette må være mistankebasert og hjemlet i domstoler. Bredt anlagte overvåkingstiltak som rammer hver og en av oss, vil jeg advare mot. Det er også mye vi kan gjøre for å hindre tilgang til våpen til privatpersoner, og å hindre muligheter til å lage sprengstoff.

Også innstramminger som går på å frata folk statsborgerskap, internering og så videre, advarer Hammerlin mot.

— Vi bør være på vakt før vi er over i et helt annet samfunnssystem. Vi må også se på strukturelle årsaker. I Frankrike er det flere steder parallellsamfunn med sosial nød og som befinner seg utenfor lov og orden.

Han mener at overreaksjon som følge av terror er en stor fare.

— Om vi erstatter det gode samfunnet vi lever med noe som er basert på frykt vil terroristene ha vunnet. Det vil være å begå demokratisk selvmord.

Slik er lovene i andre land

Storbritannia

Den konservative regjeringen la tidligere i november frem et nytt lovforslag som er blitt kalt «snokeloven».

Mens Liberaldemokratene holdt de konservative i tøylene i forrige periode, er det lettere for David Cameron å gjennomføre antiterrortiltak nå.

Den nye lovforslaget vil blant annet tillate lagring av britenes nettbruk og gi utvidede fullmakter til britisk etterretning.

Fra før av har britene en av de mest omfattende overvåkingsregimene i den demokratiske verden. Blant annet er det svært omfattende bruk av overvåkingskameraer, (inkludert noen som tar lyd) i britiske byer.

Anti-terrorlovene har blant annet tillatt å holde terrormistenkte fengslet i opp til fire uker uten noen formell siktelse. For noen år siden ble faktisk grensen innskrenket til to uker. Det er veldig sjelden at slike anti-terrorlover blir innskrenket.

Britene har også fått kritikk for å bruke anti-terrorlovene i tilfeller noen mener ikke har noe med terrorisme å gjøre. Blant annet ble David Miranda, partneren til Snowden-journalist Glenn Greenwald, holdt igjen i ni timer på Heathrow flyplass i London med bakgrunn i anti-terrorlovgivning.

JOACIM LUND KOMMENTERER:

Les også

Vi kan ikke overvåke oss til trygghet

Tyskland

Som følge av historien (Nazi-Tyskland og DDR) har Tyskland uvanlig strenge personvern— og overvåkingslover.

Men også terrortrusselen har påvirket landet i form av anti-terrorlover. I vår vedtok Bundestag nye anti-terrorlover som inkluderer at voldelige ekstremister kan bli fratatt identitetspapirer og at det blir straffbart å reise, eller bare å prøve å reise til Syria og Irak for å slutte seg til terrorgrupper.

Det er mange færre overvåkingskameraer i tyske byer enn du vil finne i britiske byer. Samtidig har den tyske etterretningstjenesten et tett samarbeid med USA for å overvåke trusler mot landet.

I tillegg er det avslørt av Spiegel i høst at landet også har spionert på egne allierte, litt på samme måte som USA og Storbritannia ble avslørt av Edward Snowden.

Norge

Mens Norge som følge av terrorangrepet mot USA 11. september 2011 innførte flere anti-terrorlover, er det ikke kommetnoen inngripende lover etter 22. juli-terroren.

En del forslag er riktignok lagt på bordet - blant annet har regjeringen sendt ut et nytt forslag til sikkerhetsloven på høring, som blant annet har fått kritikk fra Datatilsynet. Justisdepartementet har også sendt ut et forslag om at politiet letter skal få lov til å overvåke mobiltelefonene våre.

I tillegg har den norske regjeringen vurdert å frata fremmedkrigere passet.

Odd Einar Dørum (V) var justisminster da Norge innførte de mest omfattende anti-terrorlovene Stortinget har vedtatt i moderne tid.

Og den norske sjefen for Etterretningstjenesten har foreslått at all digital kommunikasjon inn og ut av Norge skal overvåkes, noe som svenskene gjørved sine landegrenser.Men den eneste konkrete nye endringen etter 22.juli som er vedtatt, er at det er blitt straffbart å forberede terrorhandlinger alene. Tidligere måtte det være minst to som hadde inngått et såkalt terrorforbund.

Noen av lovene som Norge innførte på begynnelsen av 2000-tallet inkluderer mulighet for romavlytting, samt at PST har lov til å bedriver overvåking dersom de har grunn til undersøke om noen planlegger terrorisme.

I 2008 ble det videre forbudt å rekruttere noen til terrorhandlinger, gi opplæring til terrormetoder og offentlig oppfordre til terror.

BAKGRUNN:

Les også

Slik har de norske terrorlovene blitt endret siden 9/11-angrepet

Og her kan du lese alle sakene Aftenposten har skrevet om mobilspionasje det siste året.

Danmark og Sverige

Våre venner i sør har innført terrorlover som er langt mer omfattende enn i Norge. De inkluderer at danskenes svar på PST kan overvåke telefoner til ikke-mistenkte personer som mistenkte kan tenkes å kontakte.

Datalagringsdirektivet, som ble vedtatt i Norge, men aldri innført som følge av at EU-domstolen erklært det ugyldig, er det lenge siden danskene implementerte.

Danmark har hatt et av de mest omfattende lagringsregimene, hvor også danskenes netthistorikk ble lagret.

Etter dommen i EU-domstolen har noen land droppet slik datalagring av borgeres kommunikasjon, mens andre fortsetter lagring av hvem borgerne har kontakt med, hvor de har det og når de har det.

Torsdag sa også Sveriges statsminister at Sverige hadde vært naive og foreslo flere antiterrortiltak.

  • Regjeringen kommer til å gjøre det kriminelt å delta på terrortrening, pluss at det skal bli forbudt å finansiere slike reiser.
  • Det skal bli lov med dataavlesing (altså hacking av personlige datamaskiner slik at man også kan lese det som sendes kryptert)
  • Svenskene vil utrede kameraovervåking av områder og plasser som har et trusselbildet mot seg, for eksempel medier og religiøse steder.
    Kilder: Aftenpostens arkiv, NTB, NRK, Spiegel, faktalink.dk, nyhetsbyrået AFP, Guardian, Die Welt, Die Zeit, Wall Street Journal, liberties.eu, regjeringen.no, Datatilsynet, gov.uk, altinget.dk, berlingske.dk, Le monde, EU Observer, Reuters
  • HER ER FLERE SAKER DU TROLIG VIL HA GLEDE AV:

Les mer om

  1. Terror