«Langvarig fred», het den amerikanske invasjonen. Torsdag er det 20 år siden den begynte.
Journalister og fotografer fra Aftenposten har fulgt krigen i Afghanistan gjennom to tiår.
For nøyaktig 20 år siden, den 7. oktober i 2001, gikk en USA-ledet koalisjon inn i Afghanistan.
Bakgrunnen var terrorangrepene mot USA 11. september 2001, som Al-Qaida sto bak. USA mente at terrororganisasjonen skjulte seg i fjellområder i Nord-Afghanistan, og ville gå til motangrep i et forsøk på å sette Al-Quida ut av spill og hevne terroraksjonene som tok nærmere 3000 liv.
Som et ledd i dette måtte den vestlige koalisjonen også bekjempe islamistgruppen Taliban, som hadde makten i Kabul og store deler av Afghanistan i 2001.
Det som fulgte var en lang, ekstremt kostbar og blodig krig som endte med nederlag.
Ved hjelp av jagerfly fra USA klarte afghanske styrker å ta Al-Qaidas posisjoner. Her fra Milawa-dalen, nordøst i Afghanistan.
16. desember, 2001. USAs Donald Rumsfeld møter vestligvennlige Hamid Karzai, som midlertidig er statsminister i landet.
«Langvarig fred», het den amerikanske invasjonen. Torsdag er det 20 år siden den begynte.
Aftenposten fulgte krigen tett i årene som kom, både i opptrappingen her hjemme og på bakken i Afghanistan.
Landet har fjell som strekker seg flere tusen meter mot himmelen. Om sommeren kan man stå du i 30–40 varmegrader og speide mot fjelltoppene hvor isbreene klamrer seg til fjellsidene.
Hovedstaden Kabul ligger på hele 1790 meter over havet.
Selv om topografien gjør landet spesielt krevende å krige i, har mange gjort et forsøk. Da USA gikk inn 12 år etter den afghansk-sovjetiske krigen, hadde ingen ryddet opp etter den gamle konflikten. Vrakene av gamle stridsvogner og pansrede personellkjøretøy lå strødd.
Den USA-ledede koalisjonen har hatt en massiv tilstedeværelse i landet fra 2001 til 2021.
Også Norge har hatt en betydelig innsats i krigen. Her er norske ISAF-soldater på patrulje.
De norske minerydderne lever varmt og farlig, iført hjelm, vest og luftputesko.
Telemark bataljon trener i Mazar-i Sharif-leiren i Nord-Afghanistan i 2006. Totalt skulle 9200 norske soldater tjenestegjøre i Afghanistan gjennom nesten 20 år.
Her er norske ISAF-soldater på patrulje i Meymaneh, hvor de også deler ut aviser på flere språk for å gi innbyggerne i byen informasjon. Bildene er tatt i 2006.
Her patruljerer en norsk soldat foran kvinner i burka i Kabul i 2004.
Norske spesialstyrker brukte lettere utstyr enn mange regulære soldater, og kom tett på lokalbefolkningen. Her kjører Hærens Jegerkommando gjennom en landsby utenfor Kabul i 2003.
Dødstallene etter 20 års krig er enorme.
I det beryktede Pul-e-Charki-fengselet i Kabul soner de farligste Taliban- og Al-Qaida-fangene i afghansk varetekt. Til venstre ser man Aminullah Habibi. Han ble dømt til døden for å ha vært med i Taliban. Aftenposten var med på innsiden av murene.
Mens de satt fengslet, fikk de tiden til å gå med vektløfting og kampsport.
Mulla Zia Ahmad sa til Aftenposten i 2010 at han er overbevist om at Taliban vil seire.
I 2008 var utenriksminister Jonas Gahr Støre i Afghanistan. Flere terrorister fra Taliban angrep Hotel Serena der han og flere nordmenn oppholdt seg.
Selvmordsbomberens sko er alt som er igjen etter eksplosjonen.
To nordmenn ble skutt og hardt skadet under angrepet. Journalist Carsten Thomassen fra Dagbladet døde av skadene han pådro seg.
FNs generalsektør Ban Ki-moon uttalte i etterkant at Norges delegasjon med Støre i spissen var målet for angrepet.
Norge led militære tap under krigen. Ti nordmenn ble drept. Ved militærleiren i Mazar-e Sharif den 1. juli 2010 ble kistene med de fire falne soldatene Trond Bolle, Christian Lian, Simen Tokle og Andreas Eldjarn fulgt i prosesjon til flyplassen.
Det offisielle Norge stilte svartkledd da 47 norske soldater mottok medaljer for sin tjeneste i Afghanistan. De landet i Norge til nyheten om de fire dødsfallene.
I løpet av nesten 20 år ble den vestlige militære tilstedeværelsen en del av dagliglivet i Afghanistan. Her får en eldre afghaner helsehjelp ved et feltsykehus i Kandahar i 2003.
Titusenvis av liv tapt og titusenvis av milliarder kroner er brukt. Dette er Afghanistan-krigen i tall.
Etter 20 år i landet skulle amerikanerne ut. Maktvakuumet de etterlot seg gjorde det mulig for Taliban å rykke frem i rekordfart. De afghanske sikkerhetsstyrkene som vestlige land hadde brukt titalls milliarder på å trene opp og utstyre, kollapset fullstendig i løpet av få uker. 15. august falt Kabul, og Taliban overtok i praksis makten i landet og enorme mengder vestlig militærutstyr.
I tiden etterpå fulgte en kaotisk evakueringsoperasjon der vestlige land fraktet ut titusenvis av mennesker fra flyplassen. Den islamistiske terrorgruppen IS’ forgrening i landet angrep flyplassen da folk prøvde å flykte landet, og minst 170 ble drept.
De siste amerikanske soldatene forlot afghansk jord 31. august. Øyeblikket da en av dem gikk på flyet ble fanget av et nattkamera.
Aftenposten var nylig tilbake i Afghanistan etter Taliban igjen hadde tatt over makten. Der besøkte vi blant annet det som var den norske ambassaden i Kabul.
Her tester Taliban-krigerne romaskinen og viser frem treskiene.