Nato sender flere skip og fly til Øst-Europa – UD fraråder reiser til Ukraina

En rekke Nato-land har sendt ytterligere styrker til Øst-Europa de siste dagene, særlig i form av krigsskip og ekstra jagerfly. Nå ber Utenriksdepartementet nordmenn om å holde seg unna Europas nest største land.

Natos generalsekretær ønsker de ekstra styrkene velkommen.

Danmark, Spania, Nederland og Frankrike sender alle soldater, skip og fly til østeuropeiske land og havområder.

Nye skip utplasseres i Østersjøen og Svartehavet, mens soldater og fly kommer til Litauen, Romania og Bulgaria. USA vurderer også å sende ekstra styrker til Øst-Europa.

Soldatene og utstyret blir sendt for å møte en styrkeoppbygging fra Russland, som har utplassert drøyt 100.000 soldater og pansrede kjøretøyer langs grensen med Ukraina, tross at Kreml insisterer på at det ikke er snakk om en invasjon.

NATOs generealsekretær Jens Stoltenberg sier på en pressekonferanse mandag at de vurderer å øke tilstedeværelsen i Øst-Europa ytterligere. Det kan i så fall være aktuelt å utplassere flere NATO-stridsgrupper (battlegroups) i øst, sier Stoltenberg.

NATO-sjefen sa at dette var defensive tiltak i den spente sikkerhetssituasjonen.

Forsvarsdepartementet i USA setter 8.500 soldater i økt beredskap for mulig utplassering dersom det blir behov for å styrke Nato under Ukraina-krisen.

Russerne har akkurat nå ingen intensjon om å trappe ned, heter det fra Pentagon mandag kveld. De 8.500 amerikanske soldatene skal klargjøres for utplassering dersom det trengs for å berolige Nato-allierte i møte med russisk aggresjon, ifølge forsvarsdepartementet.

Støre: Ikke usannsynlig at Russland angriper

Det er mulig og ikke usannsynlig at Russland vil angripe Ukraina, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Overfor VG svarer han på spørsmålet om faren for et militært angrep har økt eller minket de siste dagene.

Støre er mandag i New York.

– Den er slik den har vært. Den er mulig og ikke usannsynlig. Og jeg tror at det er slik det russiske lederskapet vil ha det: uavklart. Og det er slik det russiske lederskapet vil etterlate inntrykk av som et viktig pressmiddel for Russland. Da må de åpne demokratiene tenke klokt og klart og ikke la seg provosere unødvendig men heller ikke være naive, sier Støre (Ap).

Støre i er I New York for å lede to møter i FNs sikkerhetsråd, der Norge har presidentskapet ut måneden. Møtene handler om Afghanistan og beskyttelse av sivile i krig.

Ukraina er en av de største internasjonale krisene akkurat nå, men den saken ligger foreløpig ikke på Sikkerhetsrådets bord. Russland er en av vetomaktene i rådet.

– Det er uklart om konflikten kommer opp i Sikkerhetsrådet, sier Støre til NTB.

Det kommer samtidig også noen gode nyheter om situasjonen. Russiske og ukrainske tjenestemenn møtes i Paris onsdag, opplyser Emmanuel Macrons rådgiver.

Frankrike mener å kunne se en vei mot nedtrapping av den spente situasjonen, sier Macrons rådgiver mandag kveld.

Ber nordmenn unngå Ukraina-reiser

Utenriksdepartementet (UD) fraråder nå ikke-nødvendige reiser til Ukraina, melder NTB.

«På grunn av den spente og uforutsigbare situasjonen i Ukraina skjerper Utenriksdepartementet reiserådet», skriver de i en pressemelding.

«Utenriksdepartementet har siden 2014 frarådet alle reiser til og opphold i fylkene Donetsk og Luhansk, samt på den okkuperte Krim-halvøya. Nå innfører Utenriksdepartementet i tillegg et reiseråd som gjelder hele landet: Utenriksdepartementet fraråder alle reiser som ikke er strengt nødvendige til Ukraina», skriver UD.

Ukrainere forbeder seg nå på en russisk militæroperasjon i Europas nest størst land. Her øver det ukrainske heimevernet i en park i Kiev 22. januar.

De oppfordrer personer til å gjøre grundige vurderinger av egen sikkerhet og kontakte forsikringsselskapet for å sikre at de har gyldig reiseforsikring.

«Situasjonen i Ukraina kan endre seg på svært kort varsel, skriver UD, og ber dem som allerede befinner seg i Ukraina om «å få oversikt over utreisemuligheter dersom det skulle bli nødvendig».

Diplomater sendes hjem

Imens har USA og Storbritannia beordret familiene til ambassadeansatte å forlate Ukraina. Storbritannia evakuerer også en rekke av de ansatte. Både Ukraina og EU mener det er et forhastet grep.

UD opplyser til Dagbladet at de foreløpig ikke har bestemt om de vil kalle hjem eller evakuere personell fra den norske ambassaden, men opplyser at de har planene klare.

Les også

Over 100.000 russiske soldater er klare rundt Ukraina. Hva kan skje nå?

Samtidig fortsetter både diplomatiet og ordkrigen. Kreml mener Nato øker spenningen i regionen, og påstår samtidig at Ukraina trolig vil gå på offensiven mot opprørerne øst i landet.

EU fordømmer på sin side Russland og advarer om massive sanksjoner dersom de går til angrep.

Russiske militærkjøretøy flytter på seg på den russisk-okkuperte Krim-halvøya i Ukraina.

– Rådet fordømmer Russlands fortsatt aggressive handlinger og trusler mot Ukraina. Prat om «interessesfærer» har ingen plass i det 21. århundret, heter det i en felles uttalelse fra EU-landenes utenriksministermøte i Brussel mandag.

Vanskelig sanksjonspakke

USAs utenriksminister Antony Blinken deltar i møtet pr. telefon. Blinken skal fortelle om samtalene han hadde fredag med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov.

Partene ble enige om å jobbe for å senke spenningsnivået, selv om de ikke gjorde noen gjennombrudd.

Antony Blinken og Sergej Lavrov møttes 21. januar, men så langt er det ingen diplomatisk løsning i sikte.

Både EU og USA ønsker å bli enige om en sanksjonspakke dersom Russland trapper opp situasjonen ytterligere. Men det er særlig vanskelig å komme frem til enighet innad i EU, der medlemslandene har vidt forskjellige forhold til Russland. Mange er dessuten avhengige av russisk olje og gass.

Et av virkemidlene som kan benyttes er å ekskludere Russland fra det internasjonale betalingssystemet Swift, men dette er Tyskland skeptiske til.

For å bistå Ukraina lovet EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen mandag en ny økonomisk bistandspakke på 1,2 milliarder euro.