Verden

Flyktninger får fart på USAs kriserammede byer

Nadeen Yusef (44) flyktet med familien fra Bagdad i 2006. Etter å ha oppholdt seg i Syria og Tyrkia endte de endelig opp i Buffalo i desember 2014. -Jeg ble sjokkert av kulden her! Men bortsett fra det er Buffalo et sted som har tatt oss veldig godt imot, sier firebarnsmoren.

Rett ut i jobb og rask språkopplæring er grunnen til at Buffalos flytkninger er med på å bygge byen. Forskere er usikker på om systemet i det lange løpet er bedre enn det norske systemet.

  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

— Vi hadde vært på flukt så lenge. Da vi endelig kom til USA, ville vi ut i jobb så raskt som mulig, sier Nadeen Yusef (44) med et stort, smittende smil.

Den irakske firebarnsmoren sitter i avlukket sitt i det fargerike West Side Bazaar, en markedsplass der noen av byens stadig flere innvandrere kan selge sine varer, tjenester eller matretter som et ledd i prosessen med å få dem integrert i resten av samfunnet.

2401buffalo.pdf

14 måneder er gått siden Yusef kom hit til Buffalo, kjent for sin nærhet til Niagara-fossen og sine tidvis enorme snømengder. I løpet av den korte tiden har både 44-åringen og mannen hennes fått seg jobber. Barna går på skolen. De brødfør seg selv.— Jeg jobber deltid på et bakeri. Og så sitter jeg her og selger makraméproduktene mine, sier hun, og viser frem noen av de mange pyntegjenstandene hun har laget med den spesielle knuteteknikken som er utbredt i store deler av den arabiske verdenen.

  • 30.000 flyktninger kom til Norge i fjor. Dobbelt så mange kan komme i år. Hvordan skal alle finne seg arbeid? Slik mener NAV-direktøren at flyktningene skal komme i jobb.

Borgermesteren: En renessanse

Nadeen Yusef er én av de rundt 2000 flyktningene som blir bosatt i Buffalo hvert år. De fleste av flyktningene som bor her nå, kommer fra Irak, Somalia, Nepal og Myanmar.

I en by som har slitt med en dalende befolkning, økende fattigdom og et stort voldsproblem, fremstår de nye innbyggerne som en mulighet til å snu den negative trenden.

— Byen vår har fått en renessanse. For første gang på flere tiår ser vi at befolkningen vokser igjen. Og det er takket være flyktningene som kommer hit, sier borgermester Byron Brown idet vi treffer ham på kontoret hans i det han stolt beskriver som USAs høyeste rådhus.

Brown påpeker at andelen innbyggere født utenfor USA, har doblet seg siden 2006. Flyktningene, mener han, gir byen en sårt tiltrengt økonomisk dytt i ryggen. Tilsvarende argumenter kan vi for tiden høre fra vanskeligstilte lokalmyndigheter langs USAs såkalte rustbelte av tidligere industribyer.

Buffalos borgermester, Byron Brown, er inne i sin tredje fireårsperiode. For første gang siden 1950-tallet vokser nå innbyggertallet i byen hans. - Og det er takket være flyktningene som kommer hit, sier han.

— Vi opplever at de som kommer hit, er hardtarbeidende, familieorienterte og selvdrevne. Mange ønsker ikke å ta imot hjelp fra myndighetene, og vi ser at de ofte klarer seg på egen hånd etter kort tid. Immigrantene har med seg ny energi, økonomisk satsingsvilje, spennende matkultur og ferske ideer. De utgjør en fantastisk ressurs, sier Brown.I løpet av to dager i Buffalo snakket vi med et titall flyktninger, frivillige og kommuneansatte som alle fortalte det samme: Flyktningene er et gode for byen.

— Alle byer som opplever økonomisk vekst i dag, har også en vekst i antallet immigranter. Vil man lykkes som by i USA i dag, må man prøve å lokke til seg folk utenfra, sier Eva Hassett. Hun leder organisasjonen International Institute of Buffalo.

Men det er viktig å huske på at dette er en by som trenger all den hjelpen den kan få.

Fattigdom, vold og dop

Buffalo har en lang historie som en by for immigranter. I 1910 var tre fjerdedeler av innbyggerne her født utenfor USA. Innflytterne kom i bølger. Først irer, deretter polakker og italienere. Byen vokste seg stor og var på 1950-tallet omtrent like folkerik som Boston.

Men så begynte stålindustrien å svikte. Og stålindustrien sto sterkt i Buffalo. Arbeidsplassene forsvant. Siden 1950 har befolkningen falt med 58 prosent til dagens 258.000 innbyggere. I dag lever hvert fjerde barn i Buffalo under fattigdomsgrensen. Halvparten av alle enslige mødre gjør det samme. Skolesystemet har sviktet, mange sliter med tilgangen til næringsrik mat.

Shaeh Pawju (14) fikk en lue som gave da søsteren hennes nylig besøkte Norge. Hun flyttet med familien fra en burmesisk flyktningleir i Thailand da hun var syv år gammel. - Jeg har lyst til å bli marinesoldat for å takke USA for å ha tatt oss imot, sier hun.

— Dette stedet går til grunne, freser Amber Peoples (36). Hun jobber i en frelsesarmé-butikk i Buffalo sentrum. Peoples peker ut på gaten, der en guttegjeng har samlet seg utenfor en McDonald's-restaurant.- Narkotikalangerne får holde på uten at noen griper inn. Heroinbruken har eksplodert. Byen er utrygg, i hvert fall her på West Side, sukker 36-åringen.

Og det er i dette området, i den fattige delen av Buffalo, at de fleste flyktningene ender opp. Det er det de har råd til. Etter et halvt år i USA mister de retten til føderal boligstøtte og må i hovedsak klare seg selv. I tillegg må de betale tilbake flybilletten som fraktet dem til landet – en utgift som lett kan ligge på 30.000 kroner for en familie på fire.

Støtte og rådgivning fra frivillige organisasjoner er til hjelp, men ikke i stor nok grad til å løfte dem ut av fattigdommen.

Kun 4 prosent fullførte videregående

Buffalos West Side er dermed blitt en bydel som nesten utelukkende består av fattige minoritetsgrupper – latinos og afroamerikanere samt de mange ulike flyktningegruppene.

På den lokale videregående skolen i området, der nærmest samtlige elever har minoritetsbakgrunn, var det i fjor kun 4 prosent av latinoelevene som fullførte. Og kun ett av fem flyktningbarn tok sin avsluttende eksamen, ifølge påtroppende rektor John Starp.

— Dette er den store utfordringen med integreringsprosjektet i USA, sier Randy Capps, forskningssjef ved the Migration Policy Institute i Washington, DC.

Han skrev i fjor sommer en rapport som konkluderte med at flyktninger som hovedregel integreres svært bra i USA, og at de ofte finner seg jobber relativt raskt og at inntektsnivået deres stiger. Men forskjellene er store mellom de ulike folkegruppene, og forholdene varierer også veldig fra by til by.

Hver måned samles immigranter og sivilsamfunnet i Buffalo for å diskutere hvordan byen best kan integrere de rundt 2000 flyktningene som kommer hit hvert år. Møtet innledes med hilsenen «namaste» og en oppfordring til at alle må bidra for at integreringen skal lykkes.

— Vi ser at folk fra Irak, for eksempel, ofte har høy utdannelse, og at de integreres raskt i samfunnet. Men andre grupper, for eksempel folk fra Somalia eller Myanmar som gjerne har lav utdannelse og som trenger mye oppfølging, ender opp i en negativ spiral i fattige deler av byer som Buffalo. Det kan ta flere generasjoner å komme seg ut av den spiralen, noe vi blant annet ser i den somaliske befolkningen i flere byer, sier han.

- Vårt system bedre

Forskningsdirektør Anne Britt Djuve ved forskningsstiftelsen Fafo har tidligere sammenlignet det amerikanske flyktningprogrammet med det norske. Hun sier at det er klare fordeler og ulemper ved måten man gjør det på i USA.

— Det ville vært utenkelig i Norge bare å slippe folk ut i arbeidsmarkedet på den måten de gjør det i USA. Vi ser også at de i langt større grad baserer seg på frivillige organisasjoner for å gjennomføre integreringsarbeidet, mens dette ansvaret ligger hos kommunene i Norge. I USA kommer flere inn i arbeid, men det er ofte dårlig betalte jobber, sier hun.

Djuve tror at flyktninger kanskje integreres raskere på kort sikt i USA, men at Norge har et bedre system dersom man har et mer langsiktig perspektiv.

— Det som er gjort av undersøkelser rundt innvandreres etterkommere i Norge, vitner om at de klarer seg veldig bra. Landgruppeforskjellene er som regel visket ut etter en generasjon, og barn av innvandrere gjør det som hovedregel ikke noe dårligere enn andre, hverken på skolen eller i arbeidslivet. Det er nok en fordel med norske systemet – at man er garantert en utdannelse og en viss levestandard, sier hun.

Twitter: @ronneberg