Biden bommet på økonomien. Det kan koste ham dyrt til høsten.

Trump og Biden skulle styre USAs økonomi trygt gjennom pandemien. De fulgte planen fra finanskrisen. Det skulle vise seg å være en kostbar tabbe.

Det er blitt gjort feil under håndteringen av inflasjonen. Det har både president Joe Bidens regjering og sentralbanken måttet innrømme de siste ukene.

De tok feil fordi de misforsto økonomien, skriver The Wall Street Journal.

President Bidens rådgivere og sentralbanken fryktet at koronapandemien skulle føre til svak vekst, langvarig høy arbeidsledighet og for lav inflasjon. Slik det hadde gått etter finanskrisen fra 2007 til 2009.

Derfor brukte de dreieboken fra finanskrisen på den nye krisen. Sentralbanken satte ned styringsrenten. Både president Donald Trump og etterfølgeren Joe Biden fikk vedtatt gigantiske hjelpepakker. Politikerne pøste ut penger.

Lederne i det demokratiske partiet ville dessuten vri politikken bort fra republikanernes skattekutt og over på store sosiale programmer.

En helt annen type krise

Men pandemien skulle vise seg å være en helt annen type krise. Mens finanskrisen bremset etterspørselen, så forstyrret pandemien forsyningslinjene. Det førte til mangel på råvarer, arbeidskraft, databrikker og andre ting.

Arbeidsledigheten gikk ned. Inflasjonen steg hurtigere enn ventet. Likevel fortsatte de med den gamle planen, skriver The Wall Street Journal. Det forsterket misforholdet mellom tilbud og etterspørsel. I mai nådde den årlige inflasjonen i USA 8,6 prosent, det høyeste man har sett på 40 år.

Jason Furman, en demokrat som ledet Barack Obamas økonomiske rådgivere, sier strategien som ble valgt, var bedre egnet for andre typer kriser.

– Vi utkjempet den forrige krigen, sier han til The Wall Street Journal.

Mange andre så heller ikke hvor galt det var i ferd med å gå. Man har dessuten hatt uflaks. Nye koronavarianter, krigen i Ukraina og Kinas koronarelaterte nedstengninger har gjort en dårlig situasjon enda verre.

Svarer med høyere renter – det kan føre til resesjon

Sentralbanken i USA har det samme målet som Norge, nemlig at man skal ha en inflasjon på 2 prosent. Men nå tror amerikanerne at de ikke vil nå målet før i 2025. Tiltakene som settes inn for å få inflasjonen ned, blant annet renteheving, kan føre til økonomiske nedgangstider.

Lederne håper på en myk landing. At inflasjonen blir bremset, samtidig som man unngår en resesjon, en økonomisk nedtur. Men de innser at det er en vanskelig oppgave og angrer på at de ikke startet tidligere.

– I etterpåklokskapens lys, så ville det ha vært bedre om vi økte rentene tidligere, innrømmet sentralbanksjefen Jerome Powell i mai.

Biden er svært upopulær

Selv finansministeren Janet Yellen har innrømmet at hun og andre ledere tok feil da de i fjor antok at inflasjonen ville være forbigående.

Det var en innrømmelse som politiske motstandere kastet seg over. Meningsmålingene tyder nå på at demokratene vil gå på et sviende nederlag ved høsten mellomvalg. I dag ha demokratene et lite flertall i Kongressens begge kamre.

Bensinprisene er skyhøyt over det amerikanske bilister er komfortable med. Det har aldri vært en fordel for den sittende presidenten og hans partifeller.

Demokratene hevder store amerikanske selskaper setter prisene unødvendig høyt for å tjene penger. Det de kaller greedflation (greed betyr grådighet). En avsporing, sier Jason Feldman, en tidligere rådgiver for Barack Obama, til The New York Times.

Velgerne synes å være enig. De har stadig mindre tillit til Biden, særlig når det gjelder økonomien.

– Folk er veldig, veldig langt nede, sa Joe Biden til AP denne uken. Det er også meningsmålingene hans, kommenterer The Washington Post.

17. juni var det bare 39,8 prosent av amerikanerne som hadde et fordelaktig inntrykk av Biden, ifølge FiveThirtyEight. Av de 13 presidentene USA har hatt siden man begynte med meningsmålinger, er det ingen som har hatt så dårlige tall på dette tidspunktet i presidentskapet.

56 prosent av amerikanerne mener man allerede er i en resesjon, viser en meningsmåling fra The Economist/YouGove. Den amerikanske økonomien skrumpet inn det første kvartalet. Dersom BNP også går nedover i andre kvartal, så er man i en resesjon.

Fryktet varig høy arbeidsledighet

Hva førte til at man tviholdt på politikken fra finanskrisen? Frykt for vedvarende arbeidsledighet var viktig.

Da arbeidsledigheten skjøt i været og var på 14,7 prosent ved begynnelsen av pandemien, svarte politikerne med enorme hjelpepakker. Sentralbanken satte renten til null.

I desember 2020 hadde arbeidsledigheten sunket til 6,7 prosent. Et nivå det hadde tatt tre år å nå etter finanskrisen. Samtidig ble det mangel på mange viktige varer. Det presset prisene opp. Men til tross for at man kunne se faresignaler, så endret ikke lederne kurs.

Finansminister Janet Yellen ga råd til Biden om at det var verre å gjøre for lite enn å gjøre for mye.

Sentralbankens oppgave er å gasse når det er nødvendig, og å tråkke på bremsen i tide. Vi må fjerne punsjbollen idet festen er i ferd med å ta av, har en tidligere sjef for sentralbanken sagt.

Økonomen Lawrence Summers har vært både finansminister for Bill Clinton og en av tungvekterne i Det hvite hus under Barack Obama. Han var blant de første til å advare om faren for høy inflasjon.

I mars 2021 mente han at sentralbankens linje hadde endret seg til at man skulle vente med å reagere «til festdeltagerne ravet stupfulle rundt».