Verden

Militærkupp i Sudan. – Skyting mot sivile.

De militære har tatt makten i Sudan, erklærer en general. Statsminister Abdallah Hamdok er tatt til fange.

Folk samlet seg i røykfylte gater i Sudans hovedstad Khartoum mandag morgen.
  • Tor Arne Andreassen
    Journalist
  • NTB

Medlemmer av Sudans væpnede styrker gjennomførte mandag det som ser ut som et statskupp.

General Abdel Fattah al-Burhan sa mandag på nasjonal TV at de militære har erklært unntakstilstand. Han opplyste at styringsrådet der de sivile og de militære samarbeidet og regjeringen er blitt avsatt.

General Burhan begrunnet militærkuppet med de sivile politikernes krangling og oppfordringer som er kommet om voldelige handlinger. Han forsikret at planene om et valg i 2023 opprettholdes.

Tusenvis av mennesker har strømmet ut i gatene i hovedstaden Khartoum for å demonstrere mot militærkuppet.

Soldater har arrestert flesteparten av medlemmene i Sudans regjering og et stort antall regjeringsvennlige partiledere, opplyser kilder til Reuters.

Statsminister Abdalla Hamdok er også blitt arrestert og flyttet til et ukjent sted etter at han nektet å støtte kuppmakerne, opplyser informasjonsdepartementet.

Abdel Fattah al-Burhan sa mandag at de militære har tatt makten.

Sudanske soldater har stormet hovedkvarteret til landets rikskringkasting i Khartoum, melder Sudans informasjonsdepartement.

Landets største prodemokratiske organisasjon SPA har oppfordret folk til å komme ut i gatene for å protestere mot det de sier er et militærkupp.

Nyhetsbyrået AFP melder at demonstranter har blokkert gater og samlet seg i protest mot hendelsene.

Sudans statsminister Abdalla Hamdok er satt i husarrest av militæret, meldes det fra Khartoum.

Det blir skutt med skarpt mot demonstranter i Sudans hovedstad Khartoum, melder landets informasjonsdepartement.

– Militære styrker har skutt med skarpt mot demonstranter som tar avstand fra militærkuppet utenfor hærens hovedkvarter, skriver departementet på Facebook mandag formiddag.

I meldingen står det også at det er forventet at mennesker blir drept eller såret.

Begrenset tilgang for mobil og internett

Meldingene om et mulig militærkupp er blitt mottatt med dyp bekymring av USA, tvitret USAs spesialutsending for Afrika, Jeffrey Feltman, mandag.

– Dette ødelegger for det sudanske folkets håp om demokrati, skriver Feltman.

Al Jazeeras reporter i Sudans hovedstad Khartoum sier at mobiltjenester i landet er blitt begrenset og at det er svært vanskelig å få informasjon om det som skjer. NetBlocks, som overvåker internett verden over, skriver at internettilgangen er blitt «betydelig» redusert i Sudan.

Statsminister Abdalla Hamdok overlevde et attentatforsøk i mars 2020. En eksplosjon skjedde rett ved bilen hans.

Mislykket kuppforsøk før i høst

Det har vært økt spenning mellom de sivile og militære lederne i Sudan den siste tiden.

Et mislykket kuppforsøk i september synliggjorde splittelse mellom konservative islamister som ønsker et militærstyre og gruppene som veltet landets mangeårige og autoritære president Omar al-Bashir gjennom massedemonstrasjoner 2019.

Etter at Bashir gikk av, ble de to sidene enige om å styre landet sammen i en overgangsregjering frem til planlagte valg i 2023.

Sudanske opprørere marsjerer i Kauda i Nuba-fjellene i januar 2020.

Skulle egentlig dele på makten

Sudan startet en overgang til demokrati etter store demonstrasjoner i 2019. Den tidligere diktatoren, president Omar al-Bashir, ble tvunget av hæren til å gi fra seg makten i april 2019. Bashir var en islamistisk offiser som kuppet makten i 1989.

Militære og sivile grupper ble i august 2019 enig om å dele makten. De opprettet et styringsråd som skulle styre landet frem til man kunne avholde valg i 2023.

Bakgrunnen for kuppet

Selv om de militære egentlig kun skulle ha en formell rolle i styringsrådet, har de sivile klaget over at de militære har blandet seg inn i både utenrikspolitikken og fredsforhandlinger.

De militære har på sin side anklaget de sivile for vanstyre og for å ta all makt. Flere opprørsgrupper og politiske partier har alliert seg med de militære og krevd en oppløsning av den sivile regjeringen.

Regjeringen sa så sent som i september at de hadde avverget et forsøk på militærkupp. De la da skylden på militære som er lojale til den avsatte president Bashir.

Uenig om Darfur

Uenighetene dreier seg blant annet om oppgjøret med de militære for angivelige krigsforbrytelser begått i Darfur i årene etter 2003. Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har anklaget Bashir og flere andre for krigsforbrytelser. Regjeringen har sagt seg villig til å overlevere mistenkte til ICC, men Styringsrådet har ikke gjort det.

De krangler også om etterforskningen av drapene på demonstrerende demokratiforkjempere den 3. juni 2019. Aktivister er sinte over at resultatet av etterforskningen holdes hemmelig.

Sivile krefter har forsøkt å få mer kontroll over de væpnede styrkene.

Fortsatte økonomiske problemer

Det var økonomiske problemer som utløste demonstrasjonene som førte til Bashirs fall. Den nye regjeringen har gjort drastiske kutt for å få støtte fra det internasjonale pengefondet, IMF.

Inflasjonen har når faretruende høyder, på mer enn 400 prosent.

Les også

  1. Inflasjonen i Sudan er nå over 400 prosent

Les mer om

  1. Sudan
  2. Khartoum