Macron er Frankrikes neste president, Le Pen langt unna seier
PARIS (Aftenposten): Den EU-vennlige sentrumskandidaten Emmanuel Macron (39) vinner klart. Han blir den yngste presidenten i fransk historie.
Utbryterkandidaten Emmanuel Macron, som startet sitt eget parti i fjor og aldri tidligere har vært folkevalgt, er Frankrikes neste president.
Macron vant til slutt med 66,06 prosent av stemmene viser tall fra det franske innenriksdepartementet.
Samtidig var valdeltagelsen rekordlav og hele 8,58 prosent leverte ødelagte eller blanke stemmer.
– Frankrike har vunnet!
Sent søndag kveld ble Macron tatt imot som en helt av tusenvis av tilhengere foran Louvre-museet sentralt i Paris.
EU-hymnen ble spilt idet den påtroppende presidenten entret scenen.
– Frankrike har vunnet! ropte Macron til folkemengden.
Flere ganger gjentok han at de har en «enorm oppgave» foran seg med å styrke blant annet økonomien, demokratiet og sikkerheten.
Macron kom også med en hilsen til alle dem som stemte på motstanderen, ytre høyres Marine Le Pen.
– Jeg vil gjøre alt jeg kan for at ingen lenger skal ha noen grunn til å stemme på de ekstreme. Jeg skal beskytte republikken, sa Macron.
Meningsmålingene har lenge vist at Macron har hatt overtaket på Le Pen, men resultatet er enda litt bedre enn snittet av de siste målingene før valget.
Fest i Paris
Da de første resultatene strømmet inn kl. 20, brøt tilhengerne ut i ellevill jubel.
– Jeg er egentlig konservativ og kameraten min er egentlig sosialist. Dette er første gang vi kan feire sammen etter et presidentvalg, sier Vincent Chabriel (36) til Aftenposten.
Han mener Frankrike har behov for reformer og tror Macron kan levere.
– Dette er en president som er ung, europeisk og som vil kvitte seg med høyre og venstre-aksen for at Frankrike skal samle seg om ett politisk prosjekt. Jeg er veldig glad, sier Chabriel, mens folk danser rundt ham og musikken dundrer i bakgrunnen.
Helt i tråd med sitt image som den unge og moderne kandidaten hadde Macron leid inn flere artister og DJ-er til å underholde tilhengerne frem til han selv entret scenen.
- Le Pen avskyr globalisering, han omfavner den. Syv punkter viser hva slags president Macron vil bli.
– Le Pen har fått vist seg frem
Stemningen var langt labrere hos motstanderen Marine Le Pen.
Hun hadde samlet sine tilhengere Chalet du Lac i parken Bois de Vincennes. Dette ligger i utkanten av Paris i en stor park.
– Jeg er slått, men ikke slått ut, sa hun før hun takket de rundt 11 millionene som hadde stemt på henne.
Resultatet er ikke så godt som mange hadde håpet på, men likevel en klar rekord for partiet. Kun en gang før, i 2002, har partiet kommet til andre valgomgang. Da fikk de 17,8 prosent.
– Selvsagt gikk vi for at Marine Le Pen skulle vinne i dag. Men vi er fornøyd med alt over 30 prosent. Hun har drevet en flott valgkamp. Se på alle journalistene som er her fra nær sagt hele verden. Marine Le Pen har fått vist seg frem og hun har fått presentert politikken. Det er meget bra, sier lokalpolitikeren Isabelle Gilbert fra Normandie på valgvaken.
- De som elsker mangfold og åpne grenser, har flertallet imot seg. – Nasjonalisme er vår naturlige tilstand, sier forsker.
Historisk valg
Presidentvalget går inn i historiebøkene som et av de mest omveltende i fransk historie. I første valgomgang ble kandidatene til begge de tradisjonelle politiske partiene, sosialistene og de konservative, slått ut i det som var et jordskjelv for det etablerte politiske systemet i landet.
Skandaler, skittkasting og hacking har også satt sitt preg på valget som ble fulgt tett av en hel verden. En seier til Le Pen, som vil kvitte seg med euroen, trekke Frankrike ut av Schengen og ha en folkeavstemning om EU-medlemskapet, kunne gitt enorme omveltninger for Europa.
Seieren til Macron vil i stedet bli tolket som et tilbakeslag for velgeropprøret som startet med Brexit og fortsatte med valget av Donald Trump i USA.
Lavere valgdeltagelse enn på mange år
Til tross for at Macron har ligget godt an på målingene, har få turt å avvise helt at Le Pen kunne vinne. Etter at hun gjorde en dårlig opptreden i den siste TV-debatten, ble lav valgdeltagelse eller en stor hendelse sett på som de eneste mulighetene for at Le Pen kunne vinne.
Mange velgere har slitt med å velge mellom de to. For eksempel oppga nær 40 prosent av dem som stemte på ytre venstres Jean-Luc Mélenchon i første valgomgang, at de ikke ville stemme i finalerunden i målinger før valget.
Dette kombinert med at det er langhelg i Frankrike der mange reiser bort, kan ha bidratt til at valgdeltagelsen ble rekordlav.
74,6 prosent stemte, noe som er det dårligste oppmøtet siden siden 1969. I første valgomgang stemte 78 prosent.
Men dette hadde altså ingen stor negativ betydning for Macron slik enkelte hadde spådd.
Vanskelig å styre i nasjonalforsamlingen
Den franske presidenten har betydelig makt, faktisk mer enn den amerikanske, men som i USA setter nasjonalforsamlingen grenser.
Allerede før valget var det klart at vinneren kunne gå en tøff fremtid i møte ettersom både Macron og Le Pen ville slite med å skaffe seg en majoritet i parlamentet.
Macrons partiorganisasjon er helt ny og må finne kandidater til de 577 plassene i nasjonalforsamlingen. Løftet hans om at halvparten av kandidatene skal komme fra sivilsamfunnet og at halvparten skal være kvinner, kan gjøre jobben enda mer krevende.
Må jobbe med høy ledighet
Å få bukt med Frankrikes notorisk høye arbeidsledighet blir jobb nummer én for den nye presidenten. En viktig grunn til at avtroppende François Hollande endte opp som tidenes mest upopulære president, var nettopp at han ikke klarte å gjøre noe med tallet på ledige.
I dag ligger ledigheten på 10 prosent blant alle i arbeidsalder, mens ledigheten blant unge er på hele 24 prosent.
