Bremmer høster for tiden svært gode anmeldelser for boken «Superpower», der han argumenterer for at USA bør blande seg mindre inn i andre lands affærer.
Aftenposten traff ham i organisasjonens store, lyse lokaler i hjertet av Manhattan.
– Du har sagt at USA og Kina er i «virtuell krig». Hva betyr det?
– Det betyr ikke at landene nesten er i krig men at landene anser hverandre som den fremste motstanderen i det virtuelle landskapet. De kjemper mot hverandre på daglig basis. Det så vi blant annet da kineserne nylig gjennomførte tidenes største cyberangrep mot amerikanske databaser, noe vi oppdaget først etter fire måneder. Kina forsøker aktivt å finne nye folk som Edward Snowden.
– Hva mener du med det?
– De forsøker å finne folk med tilgang til hemmeligstemplet informasjon og som er villig til å gi fra seg den informasjonen. Jeg tror ikke et sekund på at Snowden kunne oppholde seg i Kina og Russland uten å gi fra seg informasjon. Og om han ikke gjorde det, vil Russland ha metoder for å få tak i informasjonen uansett.
– Anser du Snowden som en forræder?
– Ja. Han gjorde oss en stor tjeneste ved å fortelle oss om overvåkingen, men jeg skulle ønske det ikke var han som gjorde det. Jeg skulle ønske det var en person som var villig til å ta saken gjennom det amerikanske rettsvesenet, en person som Martin Luther King. Jeg ønsket ikke en person som dro til Kina og som nå bor i Russland uten å være villig til å kritisere noen av de landene. Jeg håper han råtner i et amerikansk fengsel i lang tid.
– Mange mener at han fortjener Nobels fredspris.
– Jeg ville blitt skuffet hvis det skjedde, men det ville ikke overrasket meg, så politisert som prisen er blitt. Obama fikk fredsprisen uten at jeg klarer å forstå hvorfor. Fredsprisen er blitt en del av det politiske spillet. Og selv om prisen til Obama kanskje ble gitt av de riktige politiske grunnene, gjorde den at komiteen mistet troverdighet. Den vil aldri klare å gjenvinne den troverdigheten.
– I boken din betegner du USAs utenrikspolitikk som forholdsvis mislykket. Ble president Obama kapret av begivenhetene?
– Ja og nei. Han startet med å fokusere på Asia, noe som er det eneste fornuftige. Og det var lurt å strekke ut en hånd til Russland. Men så skjedde det mye. Han håndterte Ukraina veldig dårlig. Og i sin andre presidentperiode mistet han nesten hele utenriksekspertisen sin. John Kerry kunne veldig lite om Asia da han begynte. Han valgte i stedet å satse på konflikten mellom Israel og palestinerne, noe som var en katastrofe. Obama kommer med masse skarpe uttalelser uten at han vil gjøre noe med det. Han sier at Assad må gå, at Den islamske staten må bli beseiret, at Russland må trekke seg ut av Ukraina, at Nord-Korea må slutte å utvikle atomvåpen. Men han følger aldri opp. Det gjør at resten av verden slutter å lytte til oss fordi de ikke lenger forstår hva vi står for.
– Hva blir Obamas største utenrikspolitiske seier?
– TPP (frihandelsavtalen med Asia, journ.anm.) blir utvilsomt det viktigste. Det er større enn hva han gjør med Iran og Cuba. TPP er så viktig fordi det bygger en handelsmessig infrastruktur med 40 prosent av verdens BNP. Det integrerer landene på en måte som trekker Kina inn i et internasjonalt system sammen med de mer avanserte økonomiene.
– Hvordan bør et lite land som Norge forholde seg til en verden der maktbalansen er i så sterk endring?
– Det viktigste er å forstå at verden blir mer og mer multipolar, og at man må være villig til å jobbe med mange ulike land og strukturer. NATO kan ikke være den eneste bærebjelken fremover. FN er et sted der man kommer med uttalelser, ikke et sted der man faktisk får ting gjort. Små land må være villige til å satse på flere hester samtidig.