Verden

Derfor mislyktes militærkuppet i Tyrkia

Erdogan-tilhengere tok til gatene etter at en gruppe i militæret forsøkte å gjennomføre et kupp natt til lørdag.

Tre ganger tidligere har militæret lykkes med å gjennomføre kupp i Tyrkia. Denne gangen mislyktes de.

  • Silje Rønning Kampesæter
  • Christian Sørgjerd
    Journalist

Det ble nesten et kjennemerke – militærkuppene i Tyrkia som fant sted med nærmest nøyaktig ti års mellomrom.

Det første fant sted i 1960. En gruppe på bare 38 unge offiserer avsatte 235 generaler og mer enn 3000 andre underoffiserer, de fjernet mer enn 500 dommere og statsadvokater samt 1400 fakultetet-medlemmer ved universiteter. I tillegg arresterte de sjefen for generalstaben, presidenten, statsministeren og andre medlemmer av administrasjonen.

Det er en helt annen fortelling enn hendelsen som fant sted i går.

  • Vi følger med på utviklingen. Det kan du gjøre sammen med oss i vår direkteblogg.

Stor støtte til Erdogan

For en av de kanskje viktigste grunnene til at kuppet mislyktes, er den enorme støtten Erdogan har i befolkningen, skal vi tro Michael Stephens.

Han forskningsstipendiat i Midtøsten-studier ved The Royal United Services Institute (RUSI) og leder av RUSI Qatar.

Stephens sier at ved tidligere kupp, gjorde ikke folket motstand. Det gjorde de denne gangen. Etter at Erdogan oppfordret sine støttespillere til å ta til gatene, tok det ikke mange timene før gatene var fylt av illsinte mennesker. Soldatene trakk seg tilbake. Flere steder oppsto det lynsjestemning og bildene som har kommet fra Istanbul viser soldater som har blitt brutalt banket opp av anti-kupp-mobber.

Bildet viser tyrkiske soldater som har overgitt seg som blir slått med belter av sivile på Bosporus-bruen lørdag morgen.

– Du hadde mye mer ustabile politiske rivaler den gang. Det var lett for hæren å stå frem og si «vi gjenoppretter orden», fortsetter han.

Nå tror han at det tyrkiske folket er ferdig med å akseptere kupp.

– Dårlig planlagt

I 21.45-tida fredag kveld kom de første meldingene om skyting og militære kampfly og stridsvogner i Tyrkia hovedstad Ankara. Ikke lenge etterpå gikk statsminister Binali Yildirim ut på tv og sa at det dreier seg om et forsøk på statskupp. Kort tid etterpå gikk president Tayyip Erdoğan ut på tv og oppfordret folk til å ta til gatene. Noen timer senere var kuppmakerne allerede på retrett.

– Det virker amatørmessig, sier Nils Butenschøn, professor i internasjonal politikk ved UiO.

Folk som var i mot kuppet tok til gatene etter Erdogans oppfrodring. Det tok ikke mange timene før soldatene på Ataturk-flyplassen og på Bosporus-bruen overga seg.

– I og med at det falt sammen i løpet av noe timer, virker det lite profesjonelt og mindre gjennomført enn tidligere kupp, fortsetter han

Han mener det kan virker som en krampetrekning fra krefter i militæret som er kritiske til Erdogans utvikling mot en mer islamistisk orientert politikk.

Stephens påpeker det samme og er nesten litt overrasket over hvor lett de overga seg.

– Det virker som de ikke visste hva de skulle gjøre etter at de tok kontroll over de forskjellige institusjonene, sier han.

Ny medievirkelighet

Men det er mer enn støtten til den sittende makten og tilsynelatende dårlig planlegging som har endret seg siden forrige kupp.

– Hele mediesituasjonen, sier Butenschøn.

En kvinne med et barn på armen tar bilde av seg seg foran en forlatt stridsvogn nær hovedkvarteret til det tyrkiske militæret i Ankara.

Planleggingen av et kupp er avhengig av at få vet hva som skjer. Kuppmakere er derfor avhengige av at andre grupper i militæret tar stilling for dem – eller aktivt slutter seg til. Det var lettere før, da kuppmakere kunne stenge av radio og TV. Statslederen var utilgjengelig – og slik fikk de effektivt lagt lokk på all informasjon om situasjonen.

– Kuppmakerne tok over den tyrkiske statskanalen TRT og fikk nyhetsankeren til å lese opp en uttalelse om at regjeringen var blitt kastet. Hvem gjør det i den digitale tidsalder, sier Soner Cagaptay til Aftenposten.

Han er direktør ved Tyrkia-programmet til tenketanken Washington Institute.

– TRT er ikke engang på topp ti listen over mest sette nyhetskanaler i landet. Erdogan på den andre siden, opptrådte på TV via en videofunksjon på mobilen samt i sosiale medier, hvor han ba folk ta til gatene, sier Cagatpay.

Les mer om

  1. Kuppforsøk i Tyrkia
  2. Tyrkia