«Militærkuppet var nøye planlagt og nesten vellykket»
Klokken 22:24 fredag kveld gikk Cemalettin Haşimi, seniorrådgiver for statsminister Binali Yıldırım, inn på kontoret til statsdepartementets statssekretær. «Er dette ekte?», spurte han. «Ja, det er ekte», var svaret.
Dette er en av historiene som fremkommer i en omfattende sak i The Guardian. Samtalen skal ha funnet sted en drøy time etter at militære stridsvogner og pansrede personellkjøretøy rullet ut i gatene i Ankara og Istanbul. Kort tid etter var broene mellom den europeiske og asiatiske delen av Istanbul stengt.
Et militært statskupp var i gang.
Nye detaljer i omløp
Samtidig som tyrkiske myndigheter nå slår hardt tilbake mot de mistenkte etter fredagens kuppforsøk, kommer det frem nye detaljer om hendelsesforløpet.
Flere myndighetspersoner innrømmer at de forventet å bli drept av kuppmakerne, skriver The Guardian.
Den engelske avisen skriver i videre at flere tyrkiske ministre avblåser påstander om at kuppforsøket var dømt til å feile. Flere påpekte først at kuppet fremsto som amatørmessig og dårlig planlagt.
Tvert imot, så var skal flere av regjeringsmedlemmene fredag kveld ha vært overbevist om at forsøket ville være vellykket, og at de gikk en sikker død i møte.
Statsråder forberedte seg på døden
To og en halv time etter at kuppforsøket startet, skal ni statsråder ha vært samlet i et konferanserom tilknyttet regjeringen i Ankara. «La oss være forberedt på å dø», skal en av dem ha uttalt, skriver The Guardian.
Statsrådene skal ha vært i et møte da den statlige kanalen TRT ble overtatt av kuppmakerne. Kanalens nyhetsoppleser ble beordret til å lese opp en erklæring fra militæret, som hevdet å ha tatt full kontroll over Tyrkia i et statskupp. Nyhetsopplesningen ble etterfulgt av total stillhet, fortsetter avisen.
Statsrådene var da angivelig innstilt på at kuppet ville lykkes. På grunn av usikkerhet rundt hvem som var involvert i kuppet, ble til og med sikkerhetsstyrker og livvakter eskortert ut av bygningen.
Politiets hovedkvarter under angrep
I hovedstaden Ankara ble både området rundt presidentpalasset, nasjonalforsamlingen, hovedkvarteret for nasjonal etterretning og politiets hovedkvarter utsatt for luftangrep med missiler og mitraljøser fredag kveld og natt til lørdag.
«Det var et mareritt,» sier Murat Karakullukcu, en politioffiser som tilbrakte natten i politihovedkvarteret gjennom angrepene. Han har tidligere tjenestegjort under FNs fredsbevarende oppdrag i Kosovo. «Vår første tanke var hvordan vi skulle overleve, og så begynte vi å skyte på helikoptrene med håndvåpen.»
I gatene ble sivile skutt og overkjørt av kuppmakernes stridsvogner.
FaceTime-intervju snudde situasjonen
På statsministerens kontor gjorde myndighetene seg klare til å komme med et endelig standpunkt i parlamentet. Sistnevnte ble senere utsatt for et luftangrep, i det The Guardian kaller «en demokratisk institusjon av symbolsk betydning».
Først etter flere timer begynte håpet å bre seg blant tyrkiske myndigheter. Klokken 12.37 dukket president Recep Tayyip Erdoğan opp på direktesendt TV. Over FaceTime oppfordret han det tyrkiske folk til å ta til gatene og forsvare demokratiet.
«I dette øyeblikket ble psykologien vår reversert, og vi tenkte at vi kunne vinne,» sa seniorrådgiver Haşimi.
Han hevdet at kuppforsøket var tapt så snart ledere kom på luften og folket tok til gatene. Angrepet på parlamentet skal også ha vært ytterst provoserende for både folket og myndighetene, i følge den engelske avisen.
Da folk tok til gatene, var det raskt klart at kuppmakernes soldater var i ferd med å miste både kontroll og motivasjon. Men i kaoset som oppsto ble enda flere sivile drept - mange ble skutt av soldater eller overkjørt og knust av stridsvogner.
Den skjebnesvangre natten endte 232 drepte og 1541 sårete, ifølge Tyrkias statsminister Binali Yildirim.
Hevnlyst og usikkerhet
I etterkant av kuppforsøket har det tyrkiske politiske landskapet vært preget av hevnlyst, massearrestasjoner og snakk om gjeninnførelse av dødsstraff.
Vernepliktige soldater som deltok i kuppet hevder de ikke var klar over at de ble sendt ut i et forsøk på å overta makten i landet, men at de trodde de var en del av en anti-terroroperasjon. Nå sitter 6000 av soldatene i fangenskap - mange skal ha blitt svært brutalt behandlet.
– Vi oppfordrer tyrkiske myndigheter til å vise tilbakeholdenhet og til å respektere rettsreglene når de nå gjennomfører den nødvendige etterforskningen. Vi ber dem også om å sikre rettferdig rettergang for alle den som er pågrepet, og løslate dem det ikke foreligger konkrete beviser mot. Et tilbakeslag på menneskerettighetsområdet er det siste Tyrkia nå trenger, sier lederen for Amnestys virksomhet i Europa og Sentral-Asia, John Dalhuisen.
