Det er først nå, etter angrepet i Brussel i mars, at terrornettverkets omfang for alvor har kommet til syne. Nesten alle medlemmene er fremmedkrigere som har vært i Syria og kjempet med IS, og som deretter har returnert til Europa.

Fingeravtrykk, bilturer, mobiltrafikk og etterlatte IS-effekter knytter sammen terrorangrep og gjerningsmenn som man før trodde var enkelthendelser.

Nettverket strekker seg over hele Europa, fra Sverige til Spania, fra Tyskland til Hellas og Tyrkia. Bydelen Molenbeek i Brussel er et viktig knutepunkt.

I dagene etter angrepet mot Brussel i påsken bekrefter politiet at det er en sammenheng mellom terroren i Paris i november i fjor og bombene i Belgia. Tre av mennene som var med på terroren i Belgia, er også knyttet til angrepet i Paris. Den ene er bombemakeren Najim Laachraoui. Den andre er svenske Osama Krayem. Den tredje er Mohamed Abrini, kjent som "mannen med hatten" på overvåkningsbildet fra flyplassen.

Dette er nettverket som er ansvarlig for 167 drap

Noen er døde, noen sitter i fengsel, og noen er fortsatt på frifot. Det er svært varierende hvor mye informasjon som har kommet ut om de forskjellige aktørene. Enkelte av navnene er sannsynligvis ikke deres ekte identitet. De to mennene som sprengte seg i luften ved fotballarenaen Stade de France 13. november i fjor, er for eksempel svært usikre. Nesten ingenting har kommet frem om dem. Ifølge de fleste rapporter er de fra Irak og heter Ahmad Al Mohammad og Mohammad al Mahmoud. Basert på fingeravtrykk har man funnet at de registrerte seg som flyktninger på Leros 3. oktober i fjor.

Andre vet man en god del om. Reda Hame ble sendt tilbake til Frankrike for å utføre et terrorangrep i 2014, men ble arrestert. Dokumenter fra de franske politiavhørene har lekket i pressen, til blant annet The New York Times. Mehdi Nemmouche og Najim Laachraoui var fangevoktere i Syria, og har blitt gjenkjent senere av gisler. Paris-lederen Abdelhamid Abaaoud deltar i flere IS-videoer.

De fleste har vært fremmedkrigere i Syria

De fleste av terroristene har vært i kortere eller lengre perioder i Syria der de har vært fremmedkrigere for IS. Ifølge flere eksperter har IS hatt en egen avdeling der de har trent og kultivert soldater som skal sendes til Europa for å gjennomføre terrorangrep. Informasjonen i denne grafen er basert på rapporter i media og informasjon publisert av påtalemyndighet og politi. Etter angrepene i Paris publiserte IS en video der ni av angriperne ble vist i Syria. I videoen deltar de blant annet i halshugginger.

Noen av terroristene har reist til Tyrkia, men man vet ikke om de har krysset grensen til Syria. Det gjelder blant annet en av nøkkelpersonene i parisangrepet, Salah Abdeslam, og hans bror Brahmin Abdeslam. Ibrahim Bakraoui, som sprengte seg i luften i Brussel, besøkte også Tyrkia i tiden før angrepet. Tyrkiske myndigheter har sagt at de arresterte og deporterte Ibrahim Bakraoui i fjor sommer.

Det første dødelige angrepet i Brussel

En mann dreper fire mennesker på Det jødiske museet i Brussel i mai 2014. Han løsner over 300 skudd fra en kalasjnikov og et håndvåpen før han stikker av. Mehdi Nemmouche blir arrestert få dager senere. Senere kommer det frem at Nemmouche er IS-soldat: en fransk journalist gjenkjenner ham som fangevokteren han hadde da han satt som gissel i Syria. Det viser seg at han har vært fangevokter sammen med Najim Laachraoui, som senere er implisert i både Brussel og Paristerroren, og Salim Benghalem. Nemmouche er fortsatt ikke dømt.

Telefonutskriftene viser dessuten at Nemmouche har snakket med terrorlederen Abdelhamid Abaaoud i januar 2014. To menn, Mounir Atallah og Nacer Benderer, blir arrestert for medvirkning.

Charlie Hebdo-angrepene i Paris januar 2015

afp000822873-rrvEnHkGt2.jpg
REUTERS TV

Said Kouachi og broren Cherif Kouachi angriper redaksjonen til magasinet Charlie Hebdo. En tredje mann, Ahmedy Coulibaly, angrpier et jødisk supermarked. Alle tre blir drept. Det utløser voldsomme reaksjoner og statsledere fra hele verden samler seg i Paris for å protestere mot terror. De tre gjerningsmennene har sverget troskap til IS.

Forbindelsen mellom Charlie Hebdo-angrepene og nettverket

Forbindelsen mellom Paris-Brussel-nettverket og terroren mot Charlie Hebdo er ennå ikke klar. Det er imidlertid en del informasjon som tyder på at personene har forbindelser til hverandre. Mye går gjennom IS-kommandanten Salim Benghalem. Kouachi-brødrene og Coulibaly har kommunisert med Benghalem før angrepene. De tre kjenner Benghalem fra oppveksten i Paris. Han er dømt for terror in absentia i Frankrike.

Benghalem har også vært fangevokter i Syria sammen med Mehdi Nemmouche og Najim Laachraoui. En gruppe journalister som var gisler for IS har identifisert de tre. Laachraoui laget bombene til Paris og sprengte seg senere i luften på flyplassen i Brussel. Mediene har spekulert i om Benghalem også hadde en rolle i å organisere Paristerroren. Han er fortsatt på frifot i Syria.

Politiet oppdager sovende celle i Verviers

Belgisk politi går til angrep på et hus i Verviers, der de mistenker at jihadister planlegger et nytt angrep. To menn, Kalid Ban Larbi og Sofiane Amghar, blir drept. En tredje, Marouan El Bali, blir etterlyst. Han er fortsatt på frifot. Senere blir det kjent at terrorlederen Abdelhamid Abaaoud var like i nærheten, men klarer å unnslippe. I begynnelsen av mai ble det kjent at cellen planla å hugge hodetav en belgisk dommer. Rettsaken begynte andre uken i mai.

Flere mislykkede angrep

I tiden mellom Charlie Hebdo og Parisangrepene skjer to mindre angrep som påtalemyndighetene mener er linket til IS. Sid Ahmed Ghlam er mistenkt for å angripe en kirke i Paris, der en person blir drept. Ayoub El Khazzani forsøker å angripe hurtigtoget mellom Paris og Brussel, men blir overmannet av amerikanske soldater på perm og en belgier. Khazzani har vært i Syria og kjempet for IS. Begge tilfellene blir lenket til Abdelhamid Abaaoud. En annen IS-soldat, Reda Hame, blir arrestert før han får gjennomført angrepet. Detaljer av avhøret med Hame lekker til New York Times, som gir et innblikk i hvordan terrornettverket fungerer.

IS sender terrorister i flyktningstrømmen

I løpet av høsten 2015 sender IS minst ni medlemmer gjennom Europa i dekke av flyktningkaoset. Salah Abdeslam henter dem på forskjellige steder i Europa. Blant de ni var sentrale aktører både i planlegging og gjennomføring av de to dødelige angrepene i Brussel og Paris. En del av dem registrerer seg som flyktninger på den greske øya Leros, og noen reiser med flyktningene helt til asylmottak i Tyskland og Østerrike. Ytterligere to terrorister blir hentet på togstasjonen i Budapest der tusenvis av flyktninger samler seg etter å ha reist opp gjennom Balkan.

Lederen av angrepet mot Paris, Abdelhamid Abaaoud, tar seg fra Syria til Europa ubemerket til tross for at han er dømt in absentia. Øyenvitner hevder å ha observert ham på Leros. Den franske innenriksministeren Bernard Cazeneuve bekrefter etter angrepene i Paris at Abaooud har sneket seg tilbake til Europa via Hellas.

Nettverket angriper Paris i november

Den 13. november i fjor går terrornettverket til angrep i Paris. Ti menn deltar direkte i angrepet. Bilal Hadfi, Ahmad Al Mohammad og Mohammad al Mahmoud utløser selvmordsbomber ved Stade de France; Abdelhamid Abaaoud, Chakib Akrouh og Brahim Abdeslam skyter folk i barer og kafeer; mens Omar Ismail Mostefai, Samy Amimour og Foued Mohamed-Aggad utfører det mest dødelige angrepet i konsertlokalet Bataclan. Salah Abdeslam er sjåfør.

I etterkant blir flere personer satt i forbindelse med angrepene. Politiet tror Najim Laachraoi, Osama Krayem, Mohammed Belkaid og Sofiyane Ayari har hatt roller i terrorhandlingen. Krayem og Ayari er arrestert, mens Belkaid og Laachraoi er døde.

Disse ble tatt i et politiraid i november 2015

tab6c2c7_doc6n6aul4si85q1g1x6xc-Eq5KTIYw6t.jpg
CHRISTIAN HARTMANN

Etter Paris-angrepene blir en rekke personer arrestert i flere politiaksjoneraksjoner i Frankrike og Belgia. Den mest dramatiske utfolder seg i Saint-Denis en knapp uke etter terroranslaget. Gruppens taktiske leder Abdelhamid Abaaoud blir lokalisert, og ender i en voldsom skuddveskling. Abaaoud, pluss to andre som var i leiligheten, blir drept.

Politiaksjonene i mars som utløste ny terror

Etter å ha jaktet i månedsvis på Salah Abdeslam, mannen som slapp unna Parisangrepene i november, nærmer politiet seg i mars. 15. mars slår en antiterrorgruppe til mot en leilighet i Brussel. En mann går til voldsomt angrep på politiet med automatvåpen, mens to andre flykter. Mannen viser seg å være Mohamed Belkaid. Belkaid blir drept i skuddvekslingen. Han har siden blitt omtalt som en mulig leder av Parisangrepene av CNN. Belkaid skal ha mottatt en tekstmelding fra angriperne i Bataclan om at angrepet er i gang.

Tre dager senere, på 18. mars, blir Salah Abdeslam arrestert i Brussel. Sofiane Ayari blir også arrestert. Fire dager senere angriper nettverket Brussel. Det blir spekulert i om angrepet ble fremskyndet på grunn av arrestasjonen.

Angrepene mot Brussel i påsken

Tidlig om morgenen den 22. mars sprengte to menn seg selv i luften på Zaventem-flyplassen i Brussel. De to selvmordsbomberne ble identifisert som Najim Laachraoi (som laget bombene til parisangrepet) og Ibrahim El Bakraoui. En tredje stakk av. Han ble kjent som "mannen i hatten" fra et overvåkningsbilde, og viste seg senere å være Mohammed Abrini, mannen som kjørte Salah Absdeslam til Paris før angrepene i november. Abrini ble arrestert to uker senere.

En time senere sprengte en mann seg på metrostasjonen Molenbeek. Metrobomberen var Khalid El Bakraoui, Ibrahims bror. Najim Laachraoi hadde laget bombene som ble brukt i angrepet mot Paris i november. Senere ble Obama Krayem arrestert og identifisert fra et overvåkningsbilde på metroen. Krayem har sagt i avhør at han ombestemte seg i siste liten.

Reda Kriket blir arrestert i Frankrike en uke etter angrepene, med et stort arsenal av våpen og sprengstoff. Politiet sier de tror han planla et angrep. Kriket har vært i Syria og er dømt for terror in absentia. Abdelhamid Abaaoud var nevnt i dommen. Anis Bahri blir arrestert i Rotterdam, mistenkt for å samarbeide med Kriket.