For den indonesiske presidenten Joko Widodo (57) må det nærmest føles som en repetisjonsøvelse når han logger seg inn på sosiale medier og uttrykker dyp sorg og medfølelse.

Han er president for en nasjon som rammes av naturkreftene gang etter gang, senest da en tsunami rammet landet lørdag.

Øker fra år til år

En rapport fra slutten av oktober i år åpner med den nøkterne setningen «Indonesia er et katastrofeutsatt land». Så ramser det nasjonale byrået for katastrofe-skadebegrensning opp skrekkelige tall:

2000 katastrofer. Over 3500 døde. Over 13.000 savnede. 340.000 ødelagte hus. Over tre millioner evakuerte mennesker.

Og disse tallene er bare fra 2018 – før lørdagens hendelse som krevde minst 222 menneskeliv.

Pårørende leter etter sine kjære utenfor en helsestasjon i Panimbang-distriktet i provinsen Banten.
SCANPIX/NTB

«Trenden er at disse katastrofene øker fra år til år», er den urovekkende meldingen fra byrået.

Det bor 256 millioner mennesker i Indonesia, som er verdens fjerde mest folkerike land. Indonesia består av over 17.000 øyer, men folk bor tett; 133 pr. kvadratkilometer, som er ti ganger så mange som i Norge.

– Må lete og finne

605 tornadoer, 506 flommer, 353 skogbranner, 319 jordskred, 55 vulkanutbrudd, 33 tidevannsbølger og to tsunamier er naturkatastrofene som har satt indonesierne på prøve i år.

Landet har flest aktive vulkaner i verden, er svært utsatt for jordskjelv, og jevnlig tar jord- og leirskred liv. Landet ligger i den såkalte «Ildringen», en jordskjelvsone i Stillehavet.

– Jeg har beordret alle relevante instanser til øyeblikkelig å gjøre de nødvendige grepene i denne nødssituasjonen. De må lete og finne ofre, og ta seg av de skadede, skriver president Widodo på Twitter.

Bildet er fra oppryddingen etter jordskjelvet og tsunamien som rammet Palu i september i år. En kvinne har funnet en tøykanin i ruinene.
JORGE SILVA / X90026

I august krevde et jordskjelv i Lombok 564 menneskeliv. En måned senere omkom over 2000 mennesker i et jordskjelv og en tsunami i Palu.