Kina-ekspertene slo alarm da de hørte talen til USAs utenriksminister. Nå blir Trumps svigersønn utpekt som kilden til den overraskende ordlyden.
I flere år har kinesiske myndigheter forsøkt å få amerikanerne til å ytre noen helt konkrete fraser. Da Donald Trump ble president, fikk de det som de ville.
Mars 2017: USAs ferske utenriksminister, Rex Tillerson, smiler bredt idet han treffer Kinas president, Xi Jinping, foran et enormt, blågrønt landskapsmaleri i Folkets store sal i Beijing.
Etter en valgkamp der sjefen hans, president Donald Trump, hadde langet ut mot Kinas økonomiske «voldtekt» av USA, var det Tillersons oppgave å etablere et godt arbeidsforhold til verdens mest folkerike land.
Tillersons uttalelser under Beijing-turen fikk Kina-eksperter i USA til å hoppe i stolen. Ikke på grunn av noe han sa i den formelle samtalen med Xi, men på grunn av ordene han valgte da han snakket til pressen både før og etter et møte med utenriksminister Wang Yi.
– Forholdet mellom USA og Kina er blitt styrt av en felles forståelse om ikke-konflikt, ikke-konfrontasjon, gjensidig respekt og vinn-vinn-samarbeid, sa den amerikanske utenriksministeren.
Kinas krav til universiteter får alarmen til å gå i flere land. Likevel vil Norge styrke samarbeidet.
– Tillerson gikk god for Kinas verdenssyn
Ordene høres rare ut på norsk. Det gjør de også på engelsk. Det kan ha en sammenheng med at de er hentet ordrett fra talepunkter som kinesiske myndigheter allerede har brukt i en årrekke.
Blant annet ble de brukt av daværende visestatsminister Wang Yang i en pressekonferanse med daværende utenriksminister John Kerry i juli 2013 og av partileder Xi Jinping etter et møte med daværende president Barack Obama i Det hvite hus i 2015.
For kineserne ligger det stor symbolikk i disse ordene – for dem vitner de om en ny forståelse av Kina som en likestilt partner og at USA blant annet stilltiende aksepterer Kinas stadig mer ambisiøse utenrikspolitiske planer i nærområdene, deriblant Sør-Kinahavet.
Lenge har kineserne ønsket å få USA til å bruke de samme ordene. Først da Tillerson kom til Beijing, fikk de det som de ville.
– Tillerson går rett og slett god for Kinas «nye modell for forholdet mellom stormakter.» Stor tabbe, skrev en prominent Kina-ekspert i Washington, DC på en mailingliste Aftenposten har tilgang til med forutsetning om ikke å offentliggjøre kildene som skriver der.
Norge brukte lignende ord
Flere eksperter var enige.
– Ved å bruke disse ordene viste Tillerson at han ikke bare vil føye seg etter kinesernes krav, men også at han går god for Kinas definisjon av forholdet mellom de to landene – en definisjon som ikke er i USAs interesse, skrev Laura Rosenberger, en av president Obamas utenrikspolitiske rådgivere, i en artikkel like etterpå i Foreign Policy.
Det kinesiske partiorganet Global Times forsto symbolikken i Tillersons ord.
– Tillerson har implisitt gått god for en ny modell for forholdet mellom stormaktene, skrev avisen på lederplass.
Flere andre land har også tatt i bruk lignende ord for å vise forståelse for kinesernes verdenssyn. Uttrykkene «gjensidig respekt» og «vinn-vinn-samarbeid» dukker blant annet også opp i avtalen Norge og Kina undertegnet i desember 2016 for å avslutte den politiske istiden i kjølvannet av at Liu Xiaobo ble tildelt fredsprisen i 2010.
– Avtalen med Kina er ydmykende for Norge
Hevder at Jared Kushner var opphavet til talen
Tillersons uttalelser er nå fjernet fra nettsidene til det amerikanske utenriksdepartementet. I mars ble den tidligere Exxon-sjefen sparket som utenriksminister.
Spørsmålet var om han var klar over betydningen av det han sa i Beijing den gangen. Nå mener Ronan Farrow, som nylig vant Pulitzerprisen for sin dekning av Harvey Weinstein-saken, at han har funnet svaret.
I sin nye bok War on Peace går Farrow langt i å hevde at Tillerson ikke forsto at han implisitt gikk god for kinesernes syn på stormaktsspillet. De sensitive uttrykkene ble heller ikke forfattet av ham selv eller noen andre i utenriksdepartementet, ifølge Farrow.
Ordene var det Det hvite hus, nærmere bestemt Trumps svigersønn Jared Kushner, som hadde satt inn i talen, skriver Farrow, som henviser til en rekke anonyme kilder med kjennskap til saken.
Kushner ønsker ikke å kommentere dette, ifølge Farrow.
Fryktet at Kushner kunne bli manipulert
Den 37 år gamle forretningsmannen Kushner, som er gift med Trumps eldste datter Ivanka, fikk i oppgave å pleie forholdet til Kina etter at svigerfaren vant presidentvalget i 2016.
Med hjelp fra tidligere utenriksminister Henry Kissinger opprettet Kushner kontakt med Kinas USA-ambassadør Cui Tiankai, som blant annet har en fortid som samtalepartner med Norge i den nå nedlagte menneskerettighetsdialogen.
Kushners møter med Cui skapte uro i amerikanske etterretningsmiljøer, ifølge en stor artikkel i The New Yorker tidligere i år. 37-åringen manglet erfaring i utenrikspolitikk, og sikkerhetsmyndighetene i USA varslet Det hvite hus om at Kushner var et mål for en innflytelseskampanje fra Kina.
Både 37-åringen og Ivanka Trump hadde også forretningsforbindelser til Kina, noe som også ble ansett som et faremoment.
Men en talsperson for Kushner sier til The New Yorker at uroen var ubegrunnet.
– Det skjedde aldri at han snakket med utenlandske tjenestemenn, enten det var i løpet av valgkampen, i overgangsperioden eller i Det hvite hus, om noen personlige eller forretningsmessige forhold. Han var veldig nøye på det, sier talspersonen.
USA klager over Kinas «orwellianske vrøvl»
Kushner mistet tidligere i år sikkerhetsklareringen i Det hvite hus. Den siste uken ser også Trump-administrasjonen ut til å ha valgt en langt hardere linje i møte med Kina.
Blant annet reagerte USA kraftig da det ble kjent at Kina har utplassert raketter på en øy i Sør-Kinahavet. Amerikanerne la også ned svært ambisiøse krav om en reduksjon i handelsunderskuddet da finansminister Steven Mnuchin besøkte Beijing denne uken.
Og denne helgen protesterte Trump-administrasjonen over Kinas «orwellianske vrøvl» fordi Kina krever at amerikanske flyselskaper skal slutte å referere til Taiwan, Hongkong og Macau som reisemål utenfor Kina.
