Verden

Hvem vant egentlig annen verdenskrig? De to presidentene er ikke helt enige.

Hvem gjorde mest for å vinne over Hitler og Nazi-Tyskland? En bisarr, men viktig krangel startet i helgen mellom to allmektige presidenter.

Russlands president Vladimir Putin og Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko. Foto: © RIA Novosti / Reuters

  • Per Anders Johansen
    Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

– Jeg er ekstremt negativ til at noen hevder de vant seieren alene, sier president Aleksandr Lukasjenko i Hviterussland.

– Det er overraskende at man i Russland prøver å privatisere seieren. Som om det ikke var noen andre med i krigen – hviterussere, ukrainere, georgiere, armenere, tadsjiker, turkmenere, sier Lukasjenko.

I et overraskende hardt utfall på hviterussisk TV kritiserer presidenten Kreml for å fremstille Sovjetunionens seier i «Den store fedrelandskrigen» som russernes seier.

– Vi ser mer og mer av dette nå. Det er grunn til å minne om at det ikke bare var det russiske folket som kjempet i Den store fedrelandskrigen, sier Lukasjenko.

Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko. Foto: Sergei Grits / AFP

Strid om hvordan seieren skal feires

Uttalelsene, som betegnes som en skandale i russiske medier, kom under en markering i Brest-fortet i helgen.

Fortet i dagens Hviterussland ble kjent for kampene som raste der i ukene etter at Nazi-Tyskland angrep Sovjetunionen i 22. juni 1941.

– Vi mistet hver tredje innbygger, hele Hviterussland ble en gravplass, og tusenvis av landsbyer brant ned, sa Lukasjenko.

Den sovjetiske hæren ble drevet på flukt og tapte fem millioner mann på noen få måneder.

De første månedene av krigen var katastrofale for sovjethæren, inntil tyskerne ble stoppet ved det avgjørende slaget om Moskva høsten 1941.

President i Russland, Vladimir Putin, inspiserer soldater i Seiersdag-paraden over Den røde plass utenfor Kreml 9. mai 2018. Foto: Gina Grieg Riisnæs

– Bak nye trusler står de samme onde kreftene

Bakgrunnen for Lukasjenkos kritikk er at flere av Russlands naboland mener Kreml bruker Seiersdag-feiringen som et politisk våpen.

President Vladimir Putin brukte for eksempel årets 9. mai-parade til å trekke en direkte linje mellom krigen mot Nazi-Tyskland for 73 år siden til dagens konfrontasjon med Vesten.

– Bak de nye truslene står de samme onde, gamle kreftene: egoisme og intoleranse, aggressiv nasjonalisme og ambisjoner om eksepsjonalisme, sa Putin.

«Eksepsjonalisme» er Kremls ord på politikken til USA og NATO, og det Kreml mener er vestlig aggresjon mot Russland.

President Vladimir Putin under 9. mai-paraden i 2018. Her trakk han linjen mellom krigen mot Nazi-Tyskland for 73 år siden og dagens konfrontasjon med Vesten. – Bak de nye truslene står de samme onde, gamle kreftene: egoisme og intoleranse, aggressiv nasjonalisme og ambisjoner om eksepsjonalisme, sa Putin. Foto: Gina Grieg Riisnæs

– Stoltheten over våre forfedres heltedåd gjør oss sterkere. Nå står en ny generasjon seierherrer i rekkene og marsjerer over Den røde plass, sa Putin.

– Vi skal gjøre Russland rikere og mektigere, lovet presidenten før militærparaden.

Det som vekker mest bekymring i naboland som Hviterussland, Ukraina, Litauen, Latvia og Estland, er den nye russiske oppfinnelsen «Det udødelige regiment».

«Det udødelige regimentet» under en av de mange marsjene som ble arrangert 9. mai i år. Bildet er fra marsjen i byen Stavropol i det sørlige Russland. Foto: EDUARD KORNIYENKO / REUTERS

Bekymret for russernes «udødelige regiment»

For seks år siden arrangerte tre journalister i byen Tomsk det de kalte for «Det udødelige regiment». I utgangspunktet var det reaksjon på at stadig flere veteraner forsvant, og at deres innsats ble glemt.

Tilsammen 6000 mennesker møtte opp i den sibirske byen med bilder av sine døde forfedre. Året etter dukket 1500 moskovitter opp på et tilsvarende arrangement i hovedstaden.

Så ble ideen overtatt av russiske myndigheter.

I mai fem år senere gikk 10,5 millioner russere i «Det udødelig regiment».

De fleste går med den svarte og oransje St. Georg-sløyfen.

Sløyfen var en russisk orden fra tsartiden. Etter en vellykket aviskampanje i 2005 er dette blitt et symbol på «nye Russland».

Sjefen for generalstaben i det russiske militæret, Valerij Gerasimov, inspiserer sjefene for de ulike våpengrenene i Russlands militære styrker på Den røde plass 9. mai 2018. Foto: Gina Grieg Riisnæs

Tilsvarende marsjer ble arrangert i 80 andre land, deriblant i Norge.

I Hviterussland ble «Det udødelige regiment» først nektet å marsjere.

– Vi har vår egen marsj: «Hviterussland husker», svarte Lukasjenko. Til slutt fikk likevel noen hundre mennesker lov til å gå gjennom gatene i Minsk med bilder av sine døde forfedre.

Den hviterussiske presidenten Aleksandr Lukasjenko med sine sønner Viktor, Dmitrij og Nikolaj under Seiersdag-markeringen i Minsk 9. mai 2017. Foto: VASILY FEDOSENKO / AFP

Så mange menneskeliv gikk tapt

Det er godt dokumentert at Hviterussland er den av de sovjetiske republikkene som ble hardest rammet, folketallet tatt i betraktning.

Tapstallene var langt større i Sovjetunionen og Polen enn hos de allierte:

President Vladimir Putin og Aleksandr Lukasjenko. Foto: Alexei Druzhinin / AFP

En hard familiekrangel

– Denne skandalen er bare et typisk eksempel på familiekranglingen som kjennetegner forholdet mellom Russland og Hviterussland under Lukasjenko, skriver avisen Moskovskij Komsomolets.

Avisen viser til at det nærmer seg de årlige forhandlingene mellom Putin og Lukasjenko hvor olje- og gasspriser skal fastsettes. Det er også strid om grensekontrollen etter at Hviterussland innførte visumfrihet for korte turistbesøk.

– «Det udødelige regiment» har vært mye mer vellykket enn Lukasjenkos egen marsj. Han er bare misunnelig, sier direktør for Institutt for CIS-landene Vladimir Zharikhin til avisen.

Minsk ser på Russland som «en brutal storebror som sultefôrer Hviterussland», mens Kreml oppfatter hviterusserne som noen som vil ha alt gratis.

– Folk opplevde så mye grusomt under krigen at de ikke ønsket å huske, sier en av opphavsmennene til «Det udødelige regiment», Sergej Lapenkov til Mk.ru.

– For meg handler ikke Seiersdagen om å skryte.

Selv har han sluttet å gå i «Det udødelig regiment», for han synes «fest og unger i militæruniformer er overfladisk og fornærmende» med tanke på de enorme lidelsene krigen påførte folkene i Sovjetunionen.

Les mer om

  1. Hviterussland
  2. Russland
  3. Krig

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Diktatoren frykter at Russland vil ta over landet. Han ga Putin fire sekker poteter i nyttårsgave.

  2. VERDEN

    Når Putin kommer kjørende i sitt nye beist, blir det stille i Moskva

  3. NYHETSANALYSE

    Hviterussland er i ferd med å kaste en president. Men vil Putin tillate det?

  4. VERDEN

    Han sitter med nøkkelen til utviklingen i Hviterussland. Nå kan Putin ha bestemt seg.

  5. KRONIKK

    Vil Russland gripe inn militært i Hviterussland?

  6. VERDEN

    Putin uttrykker tillit til at Lukasjenko kan løse krisen