Verden

For syke for Norge

Norge sier nei til 123 syriske flyktninger som FN ba Norge om å ta imot. Årsak? «Manglende kapasitet i kommunene».

Kopiavafp000757368NY-DH_Nzqnqxl.jpg STOYAN NENOV

  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

De fleste syriske flyktningene fikk avslag fra Norge fordi de selv eller en av deres familiemedlemmer var syke og trengte medisinsk hjelp.

De er de mest sårbare, syke, hjelpetrengende syriske flyktningene, ifølge FNs høykommissær for flyktninger UNHCR.

I juni dro en delegasjon fra Norge til Tyrkia for å plukke ut de siste syriske overføringsflyktningene som får komme til Norge i år.

Nå er resultatet klart:

  • 123 av de syriske flyktningene som FNs høykommissær for flyktninger ville at Norge skulle ta imot, fikk avslag.
  • 106 syriske flyktninger fra 41 familier fikk avslag "på grunnlag av manglende kapasitet hos kommunene" fordi en eller flere personer i gruppen var syke.
    — De fleste av disse sakene ble avslått på grunn av manglende tjenesteapparat i kommunene til å følge opp medisinske behov hos en eller flere personer inkludert i saken, skriver UDI i en e-post til Aftenposten.

— En unntakstilstand, svarer Justisdepartementet.

- Vi kan ikke akseptere at ett av verdens rikeste land trosser FNs anmodninger og avviser syke flyktninger fra Syria. Det viser en urovekkende kynisk ansvarsfraskrivelse, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty i Norge.

— Her har regjeringen snudd ryggen til flyktninger som trenger hjelpen mest, mener generalsekretær i NOAS Ann-Magrit Austenå.

Syriske flyktninger i en flyktningeleir i Tyrkia henter vann. STRINGER

Langt flere fikk avslag24 prosent av de sårbare syriske flyktningene som FNs høykommissær for flyktninger UNHCR i sommer ba Norge ta imot fra Tyrkia, fikk nei.

Dette er en langt høyere avslagsprosent enn ved tidligere uttak.

Da Norge plukket ut syriske flyktninger i Jordan og Libanon, fikk bare 1,8 og 8,4 prosent nei.

UDI mener hovedårsaken til dette er at UNHCR tidligere "i større grad har fremmet saker i tråd med den profil norske myndigheter på forhånd ba om".

— I tillegg var Norge det første landet som gjennomførte uttak av syriske flyktninger i Tyrkia. Vi fikk derfor fremmet en uforholdsmessig stor andel personer med medisinsk oppfølgingsbehov, sier direktør for asylavdelingen i UDI Hanne Jendal.

FN må spørre andre land

De fleste syriske flyktningene som i sommer fikk nei fra Norge, må leve videre i flyktningeleirene i Tyrkia.

FN har 30.000 "sårbare" syriske flyktninger de prøver å finne et nytt hjemland til.

— UNHCR prøver nå å få bosatt til dem i andre land, sier Markku Aikomus, talsmannen til FNs høykommissær i Nord-Europa.

Han vil ikke kritisere Norge, og viser til at Norge har vært et av landene som tar imot flest.

— Siden Norge var det første landet til å velge ut syriske flyktninger fra Tyrkia, og fordi Norge har kort saksbehandlingstid, foreslo vi flere alvorlige hastesaker for Norge, sier Aikomus.

— UNHCR forstår også at for enkelte veldig sårbare flyktninger er det vanskelig å finne kommuner som har de riktige fasilitetene og viljen til å skaffe et permanent hjem for flyktningen. Vi håper at denne utfordringen kan løses, sier Aikomus.

Politisk oppvask

Aftenposten skrev før sommeren at UDI advarte justisminister Anders Anundsen (Frp) om at mange syke syriske flyktninger kunne få avslag fordi norske kommuner ikke ville ta imot flere syke.

Les også:

Les også

Norge har sagt nei til 34 syriske flyktninger

Les også

Her er advarselen om Syria-flyktninger

En av fire syriske FN-flyktninger som Norge tidligere har sagt ja til, har hatt behov for mye medisinsk oppfølging.

Solberg-regjeringen har forsvart utplukkingen ved å vise til at dette skjer etter de samme kriteriene som den rødgrønne regjeringen innførte.

NOAS mener det ikke holder å skylde på regelverket til de rødgrønne.

— Det er typisk at når noe er ubehagelig eller ressurskrevende, så skylder de på forgjengeren. Når regjeringen ønsker å øke taxfree-kvotene eller fri ferdsel på vannscooter, har de ingen problemer med å endre regler. Dette er uttrykk for en manglende politisk vilje, sier Austenå.

— Nordmenn har gjennom årene vennet seg til at Norge gjerne er blant de beste i verden når det gjelder humanitær innsats og dugnadsvilje. I denne saken viser norske myndigheter et helt annet og hjerterått bilde av Norge som vi tror at nordmenn ikke vil vedkjenne seg, sier Egenæs i Amnesty.

Justis: -En unntakssituasjon

Syriske barn i flyktningleiren Al Zaatari i Jordan fordriver tiden med å selge iskrem. MUHAMMAD HAMED

"Justis— og beredskapsdepartementet anser at den høye avslagsprosenten for Tyrkia-uttaket representerer en unntakssituasjon", svarer Justisdepartementet i e-post fra seniorkommunikasjonsrådgiver Andreas Lorange.Rekordmange avslag fra Norge til syke syriske flyktninger fører til at Regjeringen vil vurdere reglene på nytt.

"Departementet skal gjennomgå de gjeldende retningslinjene for gjenbosetting sett i lys av erfaringene fra uttakene av syriske flyktninger våren 2014, i forbindelse med at Regjeringen har mottatt et anmodningsvedtak fra Stortinget om dette".

Les også:

Les også

Syria-flyktninger: Vi har plass til flere i Bergen

Mener Norge strukket seg langt

Justisdepartementet også viser til at det er frivillig for kommunene å bosette flyktninger, og at et at kriteriene er å "se hen til kommunenes kapasitet".

Norske myndigheter var derfor "innforstått med at det kunne bli en høy avslagsprosent i Tyrkia som følge av den typen saker som var blitt presentert".

Av de 377 syriske flyktningene fra Tyrkia som ble plukket ut, hadde 56 personer et særskilt medisinsk oppfølgingsbehov.

41 prosent av alle de syriske flyktningene med behov for medisinsk hjelp som UNHCR ba Norge ta imot, fikk avslag.

Ifølge departementet har "kommunene strukket seg langt for å bosette syriske overføringsflyktninger raskt".

Ved utgangen av juli er det avtalt bosetting for 868 syrere fordelt på 76 kommuner.

— Hvis ikke Norge har kapasitet til å ta imot flere syke syriske flyktninger – hvem har det da?

"I forbindelse med statsbudsjettet for neste år vurderer regjeringen nå kvotestørrelsen for neste år. Norge har vært blant landene som har hatt den største kvoten for syriske flyktninger i 2014 med å stille 1000 plasser til disposisjon", svarer Justisdepartementet skriftlig, og viser til at Norge har så langt i år gitt 460 millioner kroner i humanitær støtte til Syria og flyktninger i nabolandene. I 2013 bidro Norge med totalt 635 millioner.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. VERDEN

    250.000 syriske flyktninger kan vende hjem i 2019

  2. DEBATT

    Flyktninger med nedsatt funksjonsevne blir sittende på mottak | Eriksen og Holte

  3. NORGE

    3000 kvoteflyktninger er en økning fra i år, men langt lavere enn snittet de siste årene

  4. POLITIKK

    11 EU-land klare til å hente Moria-barn. Norge venter til de innfrir løftet.

  5. NORGE

    NOAS: – Ap legger opp til større usikkerhet og dårligere integrering på ubestemt tid

  6. DEBATT

    Flyktninger er velkomne