Verden

Tysklands vei fra null til nå

Massevoldtekter, selvmordsbølger, nød og usikkerhet rammet sivilbefolkningen i 1945. 70-årsdagen for slutten for andre verdenskrig markeres blant annet med en stor utendørs fotoutstilling fra krigsvåren i Berlin, da byen lå i grus.

Våren 1945 var Tyskland knust. 70 år senere er de Europas mektigste land og største økonomi. Hvordan gikk det til?

  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke

8. mai 1945 trådte avtalen om Tysklands betingelsesløse kapitulasjon i kraft, og det man gjerne har kalt "Stunde Null", nulte time, var et faktum. Tyskland var ydmyket, over ti millioner tyskere var døde, byer lå i grus, naziststaten falt fra hverandre. Massevoldtekter, selvmordsbølger, nød og usikkerhet rammet også sivilbefolkningen. Tyskland mistet en stor del av territoriet, og millioner av flyktninger fra disse østlige områdene ble drevet vestover. Resten av landet ble delt i fire mellom Storbritannia, Frankrike, USA og Sovjetunionen, slik også hovedstaden Berlin ble.

Seierherrene skulle sørge for at Tyskland ble desentralisert, demokratisert, avmilitarisert og denazifisert. Nürnbergprosessene, altså rettssakene mot de største naziforbryterne, ble satt i gang.

Sovjetiske soldater vifter med det røde flagget fra Riksdagsbygningen i Berlin i mai 1945. Berlin lå i grus, Tyskland var overvunnet.

Så sent som i 1948 mente 55 prosent av de spurte at nasjonalsosialismen hadde vært en god idé, bare dårlig gjennomført, ifølge en berømt undersøkelse i regi av det amerikanske militæret. Begrepet Stunde null er ofte kritisert, fordi det i virkeligheten ikke var noe totalt brudd med fortiden i 1945. Industri ble videreført, selv høytstående nazister fortsatte å ha posisjoner, gamle verdier levde videre. Kanskje er det riktigere å kalle 1945 en ny begynnelse heller enn et totalt brudd, slik for eksempel president Richard von Weizsäcker har påpekt.

Hvordan folk hadde det i ruinene etter krigen kan du se i denne helt unike fargfilmen fra Berlin og Potsdam 1945.

En del av Vesten

  1. mai 1949 ble Forbundsrepublikken Tyskland grunnlagt, det vi kjenner som Vest-Tyskland. Landet hadde en helt ny grunnlov og nye institusjoner. Konrad Adenauer fra det konservative partiet CDU ble valgt til første kansler i den nye tid, og Bonn ble hovedstad. Høsten samme år ble DDR, Øst-Tyskland, grunnlagt i den sovjetiske sonen. Året før var D-marken blitt innført som ny valuta i de tre vestlige sonene.

Tyskland hadde tapt også første verdenskrig, og den strenge behandlingen de fikk etterpå regnes som en medvirkende årsak til andre verdenskrig. I etterkrigstidens ødelagte Europa var det aller viktigste å hindre ny krig. Derfor sto Vest-Tysklands integrasjon i Europa høyt på agendaen, og spesielt gjaldt det å få erkefiendene Frankrike og Tyskland til å samarbeide. I denne ånd ble forløperen til EU, kull og stålunionen stiftet i 1951 , i 1955 ble Vest-Tyskland tatt opp i NATO og i 1957 ble Romatraktaten underskrevet og EU grunnlagt.

Det økonomiske mirakel

At tysk økonomi raskt skulle komme på fote var også et vesentlig mål for vestmaktene, og amerikanerne bidro med Marshall-hjelpen. Utover 50-tallet utviklet det som gjerne ble kalt "det tyske mirakel" seg. Butikkene fyltes opp med varer, industrien boomet. Kravene om krigserstatning fra vestmaktene var også begrenset, mens Sovjetunionen beslagla produksjonsutstyr i sin sone og fraktet det østover. Frem til Berlinmuren ble bygget i 1961 var også hjerneflukt vestover et økende problem for DDR.

Kansler Willy Brandt kneler i Warszawa i 1970. Den ikoniske gesten midt under den kalde krigen fikk stor betydning for Tysklands forbindelser til den daværende Østblokken. Brandt fikk også Nobels fredspris for sin mykere østpolitikk.

Økonomien og velstanden vokste i vest, og Tyskland var også på vei til å finne sin plass i Europa. Denne prosessen tok lange steg fremover under den sosialdemokratiske kansleren Willy Brandt. I 1970 gjorde han det berømte knefallet i Warszawa, en gest som både var en unnskyldning for Tysklands forbrytelser under annen verdenskrig og et symbol på den nye, mykere østpolitikken.

Motkreftene vokser frem

Tyskerne evnet å løfte i flokk og gjenoppbygge landet. Men motstemmer ble stadig tydeligere, og 68-bevegelsen var her både stor og sterk. Ikke minst ble bevegelsen næret av erkjennelsen av at mange tidligere nazister fortsatt hadde fremstående posisjoner. Den første generasjonen født etter krigen oppdaget fortiden og gjorde opprør. Spekteret var bredt, fra pasifister og grønne til radikale terrorgrupper som Rote Armé Fraktion. Terroren toppet seg under krisen som kalles "den tyske høsten" i 1977 , da RAF kidnappet og drepte lederen for den tyske arbeidsgiverorganisasjonen og deltok i flykapring. Den mindre ekstreme delen av bevegelsen har hatt stor innflytelse i Tyskland, og partiet De grønne har røtter her.

Først etter at neste generasjon var blitt voksne klarte Tyskland for alvor å ta inn over seg hva nazistene hadde gjort under annen verdenskrig. Det gigantiske monumentet over Europas myrdede jøder ble innviet i Berlin i 2005.

I 1952 ble det inngått en avtale mellom Tyskland og Israel om utbetaling av krigserstatning til både staten og enkeltpersoner etter nazistenes folkemord på jødene. Men Tyskland begynte først virkelig å gå i seg selv mot slutten av 70-tallet. Omgangen med historien har fått stor plass i politikken, og Tysklands vilje til forsoning og ydmykhet har bidratt til økt internasjonal respekt.

Et helt land igjen

Berlinmurens fall i 1989 ble regnet som en endelig slutt på den kalde krigen og etterkrigstiden. De allierte aksepterte at Tyskland skulle gjenforenes i 1990 , men selv 45 år etter krigen var skepsisen stor – ikke minst fra Storbritannia og Frankrike. Frykten var at Tyskland igjen skulle dominere Europa. I 1994 ble Berlin hovedstad.

9. november 1989 falt Muren (bildet er fra dagen etter) - og mindre enn et år etterpå var Tyskland igjen blitt et helt land.

Også innføringen av fellesvalutaen euro i 1999 (kontantene kom først tre år senere) hang sammen med den tyske gjenforeningen, og et ønske fra Frankrike om å hindre at Tysklands D-mark skulle bli altfor sterk. Gjenforeningen kostet Tyskland dyrt økonomisk, og landet slet også med høy arbeidsledighet. Store reformer ble gjennomført på tidlig 2000-tall, og nå i 2015 kan Tyskland glede seg over at antall arbeidsledige er under tre millioner (6,5 prosent), det laveste på 24 år.

Etter krigen anså vestmaktene det som essensielt at erkefiendene Tyskland og Frankrike måtte samarbeide for å hindre krig i Europa. Kansler Angela Merkel og president Francois Hollande har også funnet tonen.

I Angela Merkels ti år lange regjeringstid har Tyskland fått større selvsikkerhet i internasjonale spørsmål, og en naturlig lederposisjon i EU. Landet kan sies å dominere Europa, men det Tyskland vi ser i dag er et selvransakende land med høy bevissthet om sin grusomme historie og sterk beredskap mot at totalitære tanker igjen skal få innflytelse.

Her kan du se en serie før— og nå-bilder fra Berlin.

Kilder: Wikipedia.de/Bundeszentrale für politische Bildung (bpb.de). BpB er forøvrig en statlig informasjonstjeneste, opprettet etter krigen nettopp for å bidra til demokratisering og motvirke totalitære tendenser.

Les også

  1. «Hadde dette vært i går, ville du skutt meg»

  2. Med Berlinmurens dødssone som nærmeste nabo

Les mer om

  1. Tyskland