4. april er det 50 år har siden mordet på den amerikanske borgerrettsforkjemperen. Han ble truffet av en geværkule utenfor rom 306 på Lorraine Motel 4. april 1968. Få timer senere døde han på sykehuset, bare 39 år gammel.

Drapsmannen, James Earl Ray, rømte fra stedet, men ble pågrepet på Heathrow-flyplassen utenfor London to måneder senere. Utstyrt med falskt pass forsøkte han da å gå om bord i et fly til Rhodesia.

Tilsto drapet

Ray hadde en lang kriminell løpebane bak seg og hadde året før rømt fra et fengsel i Missouri der han sonet en dom på 20 år for volds- og vinningsforbrytelser.

I avhør tilsto han å ha skutt King, og fingeravtrykkene på geværet han benyttet etterlot heller ingen tvil om at han var attentatmannen.

Martin Luther King jr. ble drept i et attentat for 50 år siden, men er ikke glemt. Flere av talene han holdt regnes som noen av historien mest kjente.
Elaine Thompson/AP / NTB Scanpix

Dommen lød på 99 års fengsel, men i 1977 rømte Ray på nytt fra fengselet. Etter tre dager i frihet ble han imidlertid pågrepet igjen og satt innesperret til sin død i 1998.

Ikkevold

Martin Luther King jr. var sønn av en baptistprest og ble født i Atlanta i 1929. Som 25-åring ble han selv prest og tok senere en doktorgrad i teologi.

Inspirert av indiske Mahatma Gandhi og hans ikkevoldskamp, ble King en ledende skikkelse i borgerrettsbevegelsen i USA. Han kjempet ikke bare mot rasehatet og diskrimineringen av de svarte i det dypt segregerte landet, men talte også andre vanskeligstiltes sak.

– Jeg har en drøm

I 1963 holdt han sin «Jeg har enn drøm»-tale på trappen til Lincoln-monumentet i Washington, foran 200.000 tilhørere. Den regnes i dag som en av verdens mest berømte taler og var et vendepunkt for den amerikanske borgerrettsbevegelsen.

King fotografert under sin berømte «Jeg har enn drøm»-tale i 1963.
TT / NTB Scanpix

– Jeg har en drøm om at denne nasjonen en dag vil reise seg og leve opp til den sanne betydningen av grunnlovserklæringen, at alle mennesker er født like, sa King i den 17 minutter lange talen.

– Jeg har en drøm om at mine fire små barn en dag skal leve i en nasjon der de ikke bedømmes ut fra hudfarge, men ut fra sin karakter og personlighet, fortsatte han.

Bernice King (nr. to fra venstre) besøkte denne uken Lorraine Motel i Memphis, der faren ble drept i et attentat for 50 år siden. Motellet er i dag omgjort til museum for den amerikanske borgerrettsbevegelsen.
Mark Humphrey / AP / NTB Scanpix

Nobels fredspris

Året etter ble King belønnet med Nobels fredspris for sin ikkevoldskamp, og 10. desember 1964 vandret han og kona Coretta gjennom et hav av fakler og hurrarop i vinterkulden på Universitetsplassen i Oslo.

I 1964 ble Martin Luther King jr. belønnet med Nobels fredspris for sin ikkevoldelige kamp mot raseskillet og annen undertrykkelse i USA. Her fra prisutdelingen i Universitetets aula i Oslo 10. desember 1964.
Henrik Laurvik / NTB Scanpix

Beslutningen om å gi prisen til King ble møtt med stor begeistring i Norge, men konservative Aftenposten var et unntak og stilte på lederplass spørsmål om han oppfylte statuttene i Alfred Nobels testamente.

Uhyggelig profetisk

Sin siste tale holdt Martin Luther King jr. i hovedkvarteret til Church of God in Christ, USAs største og eldste pinsemenighet, i Memphis i Tennessee 3. april 1968. Den var uhyggelig profetisk.

King hadde reist til Memphis for å vise solidaritet med streikende svarte renholdsarbeidere, som fikk dårligere betalt enn sine hvite kolleger.

Martin Luther King jr. fotografert under sin siste tale, bare noen timer før han ble drept for 50 år siden. Talen han holdt var uhyggelig profetisk. Foto:
Charles Kelly/AP/NTB Scanpix

– Jeg vet ikke hva som kommer til å skje nå. Vi har vanskelige dager foran oss. Men det gjør ikke noe. For jeg har vært på fjellets topp, jeg bryr meg ikke, sa King i talen.

Det lovede land

– Jeg håper i likhet med alle andre å få et langt liv. Lang levetid er viktig. Men jeg er ikke bekymret for dette nå. Jeg har sett det lovede land. Det er ikke sikkert at jeg kommer dit sammen med dere. Men i kveld vil jeg at dere skal vite at vi som et folk skal nå det lovede land.

– Derfor er jeg lykkelig i kveld, det er ingenting som bekymrer meg, jeg frykter ikke noe menneske. Mine øyne har sett herligheten i Herrens komme.

Noen timer senere var han død, men de svartes kamp mot rasisme og urett i USA lever videre i Martin Luther Kings navn og ånd.

Les også:

Lorraine Motel i Memphis, der Martin Luther King jr. ble skutt og drept for 50 år siden, er nå omgjort til museum for den amerikanske borgerrettsbevegelsen.
Mark Humphrey/AP/NTB Scanpix