Verden

Russernes begeistring for Putin stuper. Eksperter mener færre og færre tror på Kremls propaganda.

Til tross for økonomiske problemer, korrupsjonsskandaler og prisøkninger har russerne sluttet opp om president Vladimir Putin. Nå tyder mye på at trenden har snudd.

Russlands president Vladimir Putin. Foto: YURI KOCHETKOV, AP/NTB scanpix

  • Per Kristian Aale

Vladimir Putin har styrt Russland i snart to tiår – som president og statsminister – og i mars ble han gjenvalgt med rekordhøye 77 prosent av stemmene. I store deler av denne perioden har Putin vært ekstremt populær, men nå har russernes begeistring for presidenten avtatt kraftig.

En meningsmåling fra FOM-instituttet som ble publisert fredag, viser at bare 45 prosent av russerne ville ha stemt på Putin nå. Oppslutningen om presidenten holdt seg høy frem til sommeren, men så stupte den 14 prosentpoeng i løpet av bare to uker. Siden har den fortsatt å synke gradvis.

Undersøkelser fra andre meningsmålingsinstitutter viser samme utvikling, og ifølge russiske valgforskere er det en tydelig trend. Det anerkjente Levada-instituttet måler hvor mange russere som mener at Putin gjør en god jobb, og fra april til juli falt det fra 82 til 67 prosent.

Foto: Svein Eide

Økt pensjonsalder fikk steinen til å rulle

Putins nedtur stammer fra flere forhold:

  • Hovedårsaken skal være pensjonsreformen. Pensjonsalderen vil økes fra 60 til 65 år for menn og fra 55 til 62 år for kvinner, men det vil skje gradvis over flere år.
  • I tillegg har Russland økonomiske problemer, og befolkningen kjenner dette på kroppen gjennom prisøkning og kutt i tilbud som helse og skole.
  • Mange ser også svært negativt på de mange korrupsjonsskandalene.
  • Velgerne er lei av den tilsynelatende evigvarende konfrontasjonen med Vesten, ifølge Lev Gudkov, sjef for det anerkjente Levada-instituttet.

Økonomer fremholder at pensjonsreformen er helt nødvendig for at ikke systemet skal kollapse. Likevel er russere flest mot endringene, ikke minst fordi gjennomsnittlig levealder for russiske menn er så lav. Den er nå på 65,3 år, mens det tvilsvarende tallet for kvinner 77,1. Ifølge CIA World Factbook gir dette en 154. plass på verdensbasis.

Istedenfor å forsøke å skjule den smertefulle reformen i skyggen av fotball-VM, burde myndighetene ha brukt tid til å argumentere for hvorfor det er nødvendig å gjøre disse endringene, mener Andrej Kolesnikov fra Carnegie-instituttet.

– På den måten kunne man ha fått befolkningen med seg. Nå føler folk at myndighetene forsøker å lure dem, sier han til radiostasjonen Moskvas Ekko.

Russlands statsminister Dmitrij Medvedev og president Vladimir Putin. Presidenten har forsøkt å holde seg unna pensjonsreformen og la statsministeren ta støyten, men strategien ser ikke ut til å ha virket. Foto: SERGEI KARPUKHIN

Lei konfrontasjon med Vesten

Levada-sjef Gudkov peker på at andelen av statsbudsjettet som går til helse, utdannelse og sosiale formål, er blitt kuttet over flere år, mens myndighetene har latt rublene regne over forsvaret og andre maktinstitusjoner.

– Det er en økende følelse av at Kreml er egoistisk, at makten er kleptokratisk, og at myndighetene kun forsøker å løse egne problemer på bekostning av befolkningen, påstår Gudkov.

De siste ukene har det vært demonstrasjoner i mange byer i Russland mot hevingen av pensjonsalderen. Foto: ALEXANDER DEMIANCHUK

Russiske soldater rykket inn på Krim i februar 2014, og måneden etter annekterte Russland den ukrainske halvøya. Det har gitt et voldsomt popularitetsoppsving for Putin som har vart frem til nå. Foto: Espedal, Jan Tomas

Krim har mistet effekten

Kun en gang tidligere har oppslutningen om Putin falt så mye, og det var i desember 2011 da hundretusenvis demonstrerte mot valgjuks. Den russiske politikeren ble stadig mer upopulær, ikke minst på grunn av de økonomiske problemene som fulgte i kjølvannet av finanskrisen.

Bunnpunktet ble nådd i november 2013, men like etter skjøt presidentens popularitet i været. Vinter-OL i Sotsji ga en positiv effekt, og i februar rykket russiske soldater inn på den ukrainske halvøya Krim. Siden har oppslutningen om Putin holdt seg svært høy. Frem til nå.

– Anneksjonen av Krim gjorde at støtten var svært høy til tross for et kraftig fall i rubelen og en betydelig nedgang i russernes velstand, sier statsviteren Margarita Zavadskaja fra Det europeiske universitet i St. Petersburg til tidsskriftet Republic.

Hun forklarer at Kreml klarte å skape et inntrykk av at Russland er omringet av fiender, og at befolkningen må støtte en sterk president i en farlig tid. Den effekten er nå oppbrukt, og russerne er blitt mer opptatt av innenrikspolitiske problemer, mener Zavadskaja.

USAs president Donald Trump møtte sin russiske kollega Vladimir Putin i sommer. Toppmøtet ble sett på som en stor suksess for Putin, men det ga ingen effekt på popularitetsindeksen. Foto: Pablo Martinez Monsivais, AP/NTB scanpix

USA er ikke skylden i alt

Den statlige TV-propagandaen har overfôret befolkningen med negative holdninger til Vesten. Når USA får skylden for lokale russiske problemer som landet umulig kan ha noe med, begynner selv de mest lojale russere å tvile på budskapet, fremholder analytikeren Abbas Galljamov overfor avisen Vedomosti.

– I en situasjon der en mye større andel av befolkningen viser vilje til å demonstrere og langt flere har mistillit til maktinstitusjonene, begynner folk å sette spørsmålstegn ved alle argumentene fra myndighetene, deriblant påstanden om at Russland er omringet av fiender, hevder han.

Fotball-VM i Russland var en stor suksess, men det ga ikke noe løft i Putins popularitet. Foto: KAI PFAFFENBACH

Flere vil demonstrere

For første gang på mange år er det også et flertall av russerne som mener at utviklingen i landet beveger seg i gal retning, og antallet russere som sier at de vil delta i politiske demonstrasjoner, er blitt firedoblet siden i våres.

Aftenposten har skrevet om hvordan antall demonstrasjoner øker i Russland, og at unge russere utgjør en stor andel av dem som protesterer. Den nye generasjonen russere nås ikke av Kremls propaganda.

Likevel mener en anerkjent russisk statsviter at det er liten fare for et folkelig opprør i Russland.

20.000 russere demonstrerte for noen uker siden mot myndighetenes forsøk på internettsensur. «Kom dere vekk!» og «I dag fengsel for en deling – i morgen for å like noe» står det på plakatene. Foto: TATYANA MAKEYEVA

Her er flere artikler om Russland:

Les mer om

  1. Russland
  2. Vladimir Putin
  3. Økonomi

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Aldri har så få russere hatt tillit til Vladimir Putin

  2. VERDEN

    I sommer lovet Trump og Putin å bedre det historisk dårlige forholdet mellom de to landene. Nå er det blitt enda verre.

  3. VERDEN

    På en uke har han opplevd sitt kraftigste fall på meningsmålingene noen gang.

  4. VERDEN

    Putin og Xi skålte fornøyd i vodka. Bør vi frykte en ny allianse mellom Kina og Russland?

  5. VERDEN

    Antall russere stuper. Nå tar Putin grep for å snu trenden.

  6. VERDEN

    Da Putin la seg ut med pensjonistene, stupte oppslutningen. Det kan koste en annen politiker dyrt.