Verden

Javier mistet jobben da han ikke stemte for presidentens plan

  • Milana Knezevic

Javier Hernández og kona Denitza Colmaenarez. Foto: Wil Riera / AP / NTB scanpix

  • Flere offentlig ansatte i Venezuela ble presset til å stemme i det omstridte valget. Javier Hernández var en av dem. Men han nektet.

Javier Hernández jobbet ved en statseid sementfabrikk i Caracas. Den 30. juli kom storpolitikken til hans arbeidsplass.

En ny grunnlovsgivende forsamling skulle velges. Nær sagt alle kandidatene støttet president Nicholas Maduro. Mange kritikere mente dette var hans måte å holde på makten.

For Javier var det et valg som var helt avgjørende for fremtiden. Hvis han avga stemme, ville det bli tolket som en støtte til Maduro. Samtidig visste han at hvis han ikke stemte, så mistet han jobben.

Likevel valgte han å la det være.

– Folkene som ikke gikk for å stemme, ble direkte truet. Hvis vi ikke stemte 30. juli, ville vi få sparken. Derfor var det ikke noen overraskelse. Vi var blitt advart, forteller Hernandez til nyhetsbyrået AP.

Han sier 14 kolleger også mistet jobben. Boligdepartementet, som driver fabrikken, ville ikke kommentere saken. På valgdagen viste også Reuters til en rekke kilder som fortalte at offentlig ansatte ble truet med oppsigelse om de ikke stemte.

Les også

Påstand om valgfusk henger over Venezuelas nye forsamling

Les også

Klimaks nærmer seg i Venezuela: Blir det mer diktatur eller regimeendring? | Aslak J. Orre

Javier Hernández sier han visste at han kom til å miste jobben om han ikke stemte. Foto: Wil Riera / AP / NTB scanpix

– Venezuela er ikke lenger et demokrati etter noen definisjon. Regjeringens eneste gjenværende måte å påberope seg legitimitet, er at president Maduro ble valgt i 2013, sier Phillip Gunson, senioranalytiker i International Crisis Group og ekspert på Venezuela.

Han trekker frem tre scenarioer for hva som kan skje videre i det oljerike landet som er drevet helt til stupet:

  • Diktatur støttet av militæret
  • Voldelig konflikt på lavt nivå
  • Økonomisk kollaps som fører til regjeringens fall

Medlemmene av Venezuelas nye grunnlovsgivende forsamling etter at de ble tatt i ed. Foto: Ariana Cubillos / AP / NTB scanpix

– Et diktatur

– Et alternativ er at regjeringen konsoliderer sin posisjon gjennom et diktatur støttet av militæret. Den fortsetter å kontrollere protester gjennom maktbruk, og det internasjonale samfunnet aksepterer sakte at ingenting kan gjøres, sier Gunson.

For dem som fryktet at Venezuela beveget seg i en mer autoritær retning, toppet det seg med opprettelsen av den grunnlovsgivende forsamlingen.

Den har allerede erklært seg selv som landets øverste politiske organ og har sparket riksadvokaten, en uttalt Maduro-kritiker. I en tale til forsamlingen fredag sa Maduro at den har makt over alle deler av regjeringen, inkludert presidenten selv, skriver BBC.

Høytstående medlemmer av Sosialistpartiet har varslet at forsamlingen vil fjerne parlamentarikeres immunitet fra straffeforfølgelse. Regjeringen har tidligere blokkert flere lokale og regionale valg, sier Gunson.

– Ordføreren i Caracas, Antonio Ledezma, er under husarrest og så å si all hans makt, hans budsjett og selv bygningene som tilhører ordførerembetet, er tatt fra ham.

Les også

Her hentes opposisjonsleder av sikkerhetstjenesten i Venezuela

Les også

Maduro ønsker møte med Trump

President Nicolás Maduro på vei til et møte med den grunnlovsgivende forsamlingen. Foto: Ueslei Marcelino / Reuters / NTB scanpix

Også naboland har kritisert situasjonen i Venezuela i stadig kraftigere ordelag.

– Det vi har i Venezuela, er et diktatur, sa Perus utenriksminister Ricardo Luna tidligere denne uken.

Uttalelsen kom etter et møte mellom 17 land i regionen, blant dem Brasil, Argentina og Colombia. De er gått sammen for å prøve å finne en fredelig løsning på krisen. De kritiserte «et sammenbrudd av den demokratiske ordenen» i Venezuela, og landene varslet at de ikke vil anerkjenne noen vedtak fra grunnlovsforsamlingen.

Venezuela har i dag flere autoritære trekk, sier Benedicte Bull. Hun er professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

– Et scenario er at de kan gå mer mot et totalitært system, som de har på Cuba. Der har myndighetene kontroll ned på nabolagsnivå. Men i Venezuela er det kriminalitet og kaos i tillegg til et autoritært styresett. Hvis de ikke har klart å skaffe kontroll gjennom alle disse årene, kan en lure på hvordan de skal klare det nå.

Demonstrasjonene har pågått i flere måneder. Foto: Ariana Cubillos / AP / NTB scanpix

Konflikten kan utvikle seg

– En annen mulighet er at det utvikles en lavintensitetskonflikt, hvor avhoppere fra militæret og andre oppretter en urban gerilja-motstandsbevegelse, sier Gunson.

I flere måneder har det vært store demonstrasjoner mot regjeringen i gatene. Det startet i mars. Da besluttet høyesterett å overføre lovgivende makt fra nasjonalforsamlingen til seg selv.

Vedtaket ble senere omgjort, men det stoppet ikke de nær daglig protestene. Minst 125 personer har mistet livet i opptøyer og sammenstøt. FN har kritisert myndighetene for å tillate overdreven bruk av makt mot demonstranter.

Det er ennå ikke kommet en betydelig splittelse i militæret, men flere soldater har den siste tiden hoppet av. Tidligere denne uken angrep en liten gruppe soldater en militærbase i Valencia. Myndigheten betegnet det som terror. En lederskikkelse i gruppen skal være kaptein Juan Caguaripano.

– Opposisjonen har ikke organisert voldsmakt. Men det er selvsagt ikke umulig at de kan få det. Det er folk med penger som støtter dem, sier Bull.

Les også

I tåregassen og gummikuleregnet spiller han nasjonalsangen på fiolin

En demonstrant anhold av sikkerhetsstyrker. Foto: Marco Bello / Reuters / NTB scanpix

Kan økonomien felle regjeringen?

– Regjeringens største svakhet er mangelen på hard valuta som de kan betale ned den utenlandske gjelden med. Mislighold av lånene er nesten uunngåelig hvis de nåværende trendene fortsetter, og det kan komme så tidlig som slutten av 2017. Det kan felle regjeringen, sier Gunson.

Venezuela ble kastet inn i en økonomiske krise da oljeprisene falt, ettersom olje er landets hovedeksportvare. Resultatet ble kraftig inflasjon og mangel på basisvarer som mat og medisiner. Opposisjonen sier feilslått politikk har forverret situasjonen. Regjeringen skylder på sabotasje fra opposisjonen.

– De siste to årene er store grupper rammet hardt. Man fikk en helt vanvittig inflasjon, og vanlige folks lønninger er ikke verdt noe, sier Bull.

Mange venezuelanere ble først løftet ut av fattigdom av Sosialistpartiet og Maduros forgjenger Hugo Chávez. De har opplevd matmangel før.

– For første gang har det gått ut over middelklassen, forklarer Bull.

Venezuelanere i kø for å kjøpe mat. Foto: Ueslei Marcelino / Reuters / NTB scanpix

Lange matkøer

Da amerikanske CBS nylig besøkte en matbutikk i Caracas, fortalte en kunde at prisen på varene hadde gått opp 1000 bolivar mens han ventet i kø. For mange er det eneste alternativet matmarkeder styrt av myndighetene. Der kan ventetiden kan være lang og utvalget lite. Ifølge landets føderasjon for farmasøyter er kun 15 prosent av nødvendige medisiner lett tilgjengelige i Venezuela.

Caritas er en av få hjelpeorganisasjoner som i dag får operere i Venezuela. Tall fra den katolske organisasjonens siste undersøkelse fra fire delstater viser at 11,4 prosent av barn under fem år lider av moderat eller alvorlig akutt underernæring. I oktober var tallet 8 prosent.

– Nivået på underernæring bare øker og øker. Hvis ikke hjelp kommer nå, får man en total humanitær krise, forteller Marit Sørheim, leder av internasjonal avdeling i Caritas Norge.

Men selv om de ikke greier å betale tilbake lånene, betyr ikke det nødvendigvis slutten for regjeringen, understreker Bull.

– Flere ganger de siste årene har man tenkt at nå er situasjonen så ille at regjeringen må gå, men det har ikke skjedd. Da oljeprisen gikk ned, ble alt mye verre. Men regjeringen falt ikke.

Les også

Folk mangler det meste. I gatene er det brannbomber og tåregass. Nå kan det bli enda verre i verdens mest oljerike land.

Veien videre

Maduro har tidligere uttalt at den grunnlovsgivende forsamlingen måtte til for å bringe fred til Venezuela. Bull har ikke tro på det.

– Det kan bare være en vei til fred hvis man ekskluderer alle som er imot regjeringens politikk. Da kan det ikke være en vei til både fred og demokrati.

En vei ut av krisen er at en sterk vennelandsgruppe lager en plattform for dialog mellom styresmaktene og opposisjonen, mener hun.

– Forhandlinger er fortsatt den beste måten ut av dette, men regjeringen har ikke vist noen interesse for seriøse samtaler, sier Gunson.

– De bruker «dialog» for å kjøpe tid og demobilisere opposisjonen. Deres nøkkelallierte, spesielt Cuba, Russland og Kina, kan tvinge dem til forhandlingsbordet, men ingen har så langt vist interesse for å gjøre dette.

Les mer om

  1. Venezuela
  2. Nicolás Maduro

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Blodig valg i Venezuela – USA overveier sanksjoner

  2. VERDEN
    Publisert:

    Ny forsamling i Venezuela tilsidesetter nasjonalforsamlingen

  3. VERDEN
    Publisert:

    Eksperter tror Maduro kan ha iscenesatt det presidenten selv kaller et terrorangrep

  4. VERDEN
    Publisert:

    I tåregassen og gummikuleregnet spiller han nasjonalsangen på fiolin

  5. VERDEN
    Publisert:

    Denne videoen spilt inn av en politimann, øker spekulasjonene om et kupp i Venezuela

  6. VERDEN
    Publisert:

    USA anerkjenner ikke Venezuelas nye forsamling