Verden

President må svare for drap, narkosmugling og våpenhandel

I januar anket Desi Bouterse dommen på 20 års fengsel for drap. Foto: Ranu Abhelakh, Reuters/NTB scanpix

Etter 40 år som Surinams mektigste mann kan Desi Bouterse (74) bli stilt til ansvar for massemord, kokainsmugling og korrupsjon.

  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge
    Journalist

Vanligvis kommer valgresultatene i Surinam i løpet av et døgn eller to. Denne gangen var tydeligvis opptellingen vanskelig, den tok to uker.

Anklagene om valgfusk har vært mange. I provinsen Coronie skal Bouterses allierte ha fløyet i helikopter for å tilby penger mot stemmer. Det gikk også rykter om busslaster med gjestearbeidere fra Haiti, de fikk nye ID-kort og ble kjørt til valglokalene, forteller NRC Handelsblad.

Allikevel vant opposisjonspartiene. Men det gjenstår fortsatt å se om de får nok stemmer i parlamentet til å velge en ny president.

Mandag krevde det tapende regjeringspartiet nok en opptelling av stemmene i hovedstaden Paramaribo. Den surinamske nettavisen De Ware Tijd skriver at hverken en ny opptelling eller en helt ny avstemning vil endre på resultatet.

Dømt for mord

For Desi Bouterse er det dobbelt viktig å beholde makten. Etter 40 år som Surinams sterke mann kan 74-åringen ende i fengsel.

Før jul i fjor ble han dømt til 20 års fengsel for drap. I desember 1982 ble 15 opposisjonelle massakrert i hovedstaden Paramaribo. At det lyktes å få ham dømt, regnes som et godt tegn. Det tyder på at Surinam fortsatt har et uavhengig rettsvesen.

I januar anket han dommen.

Han regnes også som hovedmannen bak hærens nedslakting av 39 sivile under en massakre i 1986. Men det er han ikke stilt til ansvar for.

I 1999 ble han dømt til 11 års fengsel i en nederlandsk rett. Han var anklaget for å ha smuglet 1 tonn kokain, men retten fant bare bevis for at han sto bak smuglingen av 474 kilo. Denne dommen slipper han å sone så lenge han ikke blir utlevert til Nederland.

Desi Bouterse stemte 25. mai i år. Alt tyder på at han tapte valget. Foto: Ranu Abhelakh, Reuters/NTB scanpix

Sersjantkupp og telefonkupp

Få tror at Bouterse kommer til å ende i fengsel. I første omgang kan han anke og trenere saken. Og han har fortsatt en sterk maktbase i landet, som kan beskytte ham.

Uansett ser det nå ut til å gå mot slutten av karrieren.

Den ble innledet i 1980 da sersjant Desi Bouterse grep makten gjennom et militærkupp. Han satt som diktator i syv år, men ga ikke fra seg den uformelle makten etter at det ble innført demokratiske reformer. I Surinams historie kalles kuppet sersjantkuppet. Han ga fra seg makten til valgte politikere i 1987, i alle fall formelt.

I 1990 gjennomførte han sitt kupp nummer to, som i Surinam har fått navnet «telefonkuppet». Den demokratisk valgte statsministeren røk uklar med Bouterse. Da fikk han kort og godt en telefon fra forsvarsledelsen om at han burde dra hjem fra kontoret og ikke komme tilbake.

Formelt var Bouterse bare alminnelig parlamentsmedlem i mange år, helt til 2009. Da ble han kastet ut av parlamentet – fordi han aldri møtte.

Få er i tvil om at han stadig trakk i de trådene som var viktige for å kontrollere samfunnet. I 2010 stilte han til valg igjen, og partiet hans gjorde det godt nok til at han ble president.

Les også

Surinams president dømt for drap utført i 1982

Kokainsmugling og våpenhandel

Det går mange rykter om Bouterses utenompolitiske aktiviteter. Ifølge dokumenter fra Wikileaks smuglet han våpen fra Libya til den colombianske geriljagruppen Farc. I betaling skal han ha fått kokain.

Da Bouterse ble president igjen i 2010, utnevnte han sønnen Dino til sjef for Surinams tungt bevæpnede antiterrorstyrke. Dino var ikke noen åpenbar kandidat til en slik jobb. I 1994 skal han ha vært med på å stjele kokain fra brasilianske smuglere. I 2005 ble han dømt for både våpensmugling og narkotikahandel.

Nå sitter Dino i amerikansk fengsel etter at han ble lurt til Panama. Det han trodde var narkotikahandlere, var amerikanske agenter. Hans motytelse i kokainhandelen skulle være at den libanesiske gruppen Hizbollah, som står på USAs terrorliste, skulle få baser i Surinam.

Surinam er stadig et viktig transittland for kokain. Her har politiet funnet et stort lass som var klart for eksport i 2019. Foto: Ranu Abhelakh, Reuters/NTB scanpix

Presidenten har også en stesønn, Romano Meriba. I 2005 ble han dømt til 15 års fengsel for mord på en kineser. Han hadde også kastet en håndgranat inn i hagen til den nederlandske ambassadøren.

I 2011 ble han benådet av stefaren sin.

Les mer om

  1. Paramaribo
  2. WikiLeaks
  3. Hizbollah