Han hjalp Gaddafi å styrte kongedømmet. Nå vil Khalifa Haftar bli Libyas sterke mann.

Den 75 år gamle militærveteranen Khalifa Haftar snakker intenst om å «renske ut» terroristene i hovedstaden Tripoli, og han har liten tro på samarbeid og forhandlinger.

Over 50 personer skal hittil være drept i de siste dagenes kamper i Libyas hovedstad Tripoli. Konflikten i det nordafrikanske landet eskalerte kraftig i forrige uke da styrkene til opprørsgeneralen Khalifa Haftar angrep byen.

Tripoli forsvares av militsgrupper knyttet til den FN-støttede libyske regjeringen. FN-utsendingen Ghassan Salame advarer om at Libya står ved randen av en ny borgerkrig, skriver NTB.

Den eneste fungerende flyplassen ved Tripoli ble mandag bombet av general Haftars luftstyrker. Samtidig pågikk det kamper ved byens tidligere internasjonale lufthavn, som ble ødelagt i 2014.

Men hvem er egentlig opprørsgeneralen som står bak angrepet?

Hjalp Gaddafi til makten

I 1969 hjalp Khalifa Haftar den da 27 år gamle Muammar al-Gaddafi å styrte det britiskstøttede kongedømmet. Frem til slutten av 80-tallet hadde den avdøde diktatoren Haftars støtte.

Haftar ble betrodd med flere sentrale militære posisjoner, så vendte Gaddafi ham ryggen.

Sviket til tross, i Libya omtales Haftar nå som spøkelset etter Gaddafi.

Skal ha jobbet for CIA

I 1986 fikk Haftar ansvar for den libyske kommandoen som gikk til krig mot nabolandet. Ettersom Gaddafi nektet for å ha styrker i Tsjad, vedkjente han seg heller aldri Haftar og hans 300 menn da de ble tatt til fange i Tsjad, skriver BBC.

Slik startet den livsvarige isfronten mellom Gaddafi og Haftar.

Haftar og soldatene sluttet seg til amerikanske styrker som i 1990 gjorde et mislykket forsøk på å styrte Gaddafi. Etter å ha blitt avvist av flere afrikanske ledere så amerikanerne seg nødt til å komme Haftars styrker til unnsetning, og fløy de 300 soldatene til USA.

Det er ikke helt klart hva Haftar gjorde i perioden frem til 2011 da han oppholdt seg i eksil i USA, men det faktum at han bosatte seg i nabolaget til etterretningsorganisasjonen CIAs hovedkvarter i Virginia har vakt mistanker.

I 2016 snakket Washington Post med flere tidligere amerikanske etterretningsansatte. De hevder at Haftar og soldatene ble trent av CIA i Chad. CIA ville ikke kommentere denne påstanden.

Påsto å ha gjort statskupp

Da den arabiske våren brøt ut i 2011 nådde opprørene raskt Libya, der Gaddafi hadde styrt med jernhånd i 42 år.

Da diktatoren ble styrtet i oktober samme år, vendte Haftar hjem fra sitt nesten 30 år lange eksil. Han stilte seg raskt til disposisjon for hærstyrkene.

– Han prøvde intenst å bli hærfører for opprørsstyrkene, forteller Knut S. Vikør. Han er historiker ved Universitetet i Bergen.

Men selv om det raskt åpnet seg muligheter, som da hærføreren Abd al-Fattah Yunus, ble myrdet i juli 2012, kom Haftar til kort.

– I den anledning hevdet Haftar at han hadde mest erfaring, men han lykkes ikke å overbevise om å bli øverste leder, forteller Vikør.

To år senere gikk Haftar på direktesendt TV og påsto at han hadde gjort et statskupp. Men utover å kuppe en TV-stasjon lå det ikke mer krutt i påstanden.

«Kuppforsøket» førte ingen vei og ble latterliggjort av regjeringen, skriver Washington Post.

Det var først da han etablerte seg i øst, i Benghazi, at han begynte å bygge styrker av betydning.

– Han tiltrakk seg tilhengere fra Gaddafis hær, hjemløse desertører som støttet opp om Libyas nasjonale hær, forteller Vikør.

Blir han en ny diktator?

Torsdag startet Haftars LNA-milits en militæroffensiv mot Tripoli. Søndag trappet de opp med luftangrep mot byen. Samme dag varslet FN, USA og India at de hadde begynt å evakuere personell fra landet på grunn av utviklingen. Nær 3500 personer skal hittil ha vært nødt til å flykte fra hjemmene sine.

Opponenter av den 75-årige militærveteranen anser ham som en ny diktator som reiser seg i støvet etter Gaddafi, skriver Reuters. Men står libyere overfor en ny diktator?

– Han er ingen demokrat, og han er heller ingen politiker, og han snakker aldri om samarbeider eller kompromisser, sier Vikør.

Haftars kampsak er ifølge Vikør å renske ut terroristene.

Men terroristene Haftar viser til, er de som utgjør makten i Tripoli.

– Ingen av dem er koblet til Al-Qaida eller andre terrororganisasjoner, men noen av dem bruker islamsk retorikk, ikke minst Det muslimske brorskapet, som slett ikke er terrorister, men et sivilt parti som oppnår rundt ti prosent under valg, forklarer han.

Vikør kaller Haftars retorikk en strategi for å brennmerke Tripoli-regjeringen internasjonalt.

– Egypt og Gulf-statene er ganske fokusert på å bekjempe Brorskapet, som de også kaller terrorister. Ved å fokusere på Brorskapet får han dette partiet til å virke langt viktigere enn det er, sier Vikør.

Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.