Verden

Reuters-journalister løslatt etter 511 dager. Dette ble de fengslet for.

De to reporterne sier de ble lokket i en felle av politiet i Myanmar. 511 dager, én baby og én Pulitzerpris senere er journalistene løslatt.

Wa Lone og Kyaw Soe Oo møter pressen etter å ha blitt løslatt fra fengselet i Yangon i Myanmar. Foto: Thein Zaw, Reuters / NTB scanpix

  • Julie Moon Fjell

Ti rohingya-menn ble drept i Myanmar, og to Reuters-journalister skrev sak om drapene. De siste 511 dagene har verdenspressen fulgt skjebnen til Wa Lone (32) og Kyaw Soe Oo (28), som ble pågrepet som følge av sin dekning av saken.

Tirsdag ble de løslatt fra fengselet i Yangon.

Hvem er rohingya-minoriteten?

Rohingya-minoriteten er en muslimsk folkegruppe i det buddhistisk-dominerte Myanmar. Over lengre tid er gruppen blitt diskriminert, undertrykket og forfulgt av myndighetene. Ifølge FN dreier det seg om etnisk rensing av rohingyaene ved bruk av militære midler.

En Rakhine-mann står foran flere hjem som i 2012 ble brent ned i forbindelse med kamper mellom buddhistiske landsbybeboere i Rakhine og rohingya-minoriteten. Foto: Soe Zeya Tun, Reuters/NTB scanpix

Les også

I rohingya-leirene i Bangladesh stiller alle det samme spørsmålet: Hvor ble det av mennene?

Hva handlet Reuters-saken om?

Høsten 2017 ble ti rohingya-menn drept av myanmarske soldater i delstaten Rakhine, vest i Myanmar. I februar 2018 publiserte Reuters en artikkel om drapene. Saken var et resultat av mange måneders arbeid og signert journalistene Wa Lone og Kyaw Soe Oo.

Her ble forfølgelsen av rohingya-minoriteten forklart i detalj: Artikkelen tok særlig for seg en hendelse der ti personer ble drept. Buddhistiske landsbybeboere drepte to av dem med sverd, ifølge Reuters.

De andre ble skutt av myanmarske soldater før alle ti ble dumpet i en massegrav.

Myanmarske soldater ble i saken anklaget for ildspåsettelse, voldtekter og drap. Målet var å utslette minoriteten i sin helhet, skrev journalistene.

Les også

Rohingya-jenter åpner seg til amerikansk nyhetsbyrå: Forteller om grufulle soldatvoldtekter i Myanmar

Hvorfor ble journalistene fengslet?

Wa Lone og Kyaw Soe Oo ble pågrepet i desember 2017 og siktet for å ha lekket statshemmeligheter i Myanmar.

Selv hevder de ifølge CNN å ha blitt lokket inn i felle der en politimann lot som om han var en kilde for å organisere et møte med dem. I møtet ble dokumenter overlevert fra politimannen til journalistene, og de to ble umiddelbart pågrepet.

Ved tidspunktet for pågripelsen var de altså i besittelse av statsdokumenter med sensitiv informasjon, og dette la grunnlaget for siktelsen mot dem.

En langvarig rettssak foregikk utover i 2018, og i september 2018 ble de to journalistene dømt til syv års fengsel.

Journalistene, som begge er myanmarske statsborgere, erklærte seg ikke skyldig.

– Vi avslørte saken ved å undersøke etter journalistiske, etiske prinsipper. Vi gir ikke opp, sa Wa Lone i et møte med pressen etter at dommen falt.

Kyaw Soe Oo forlater et rettsmøte i Yangon i august 2018. Foto: Ann Wang, Reuters / NTB scanpix

Les også

Dommen mot Reuters-journalister i Myanmar utsatt

Hvilke reaksjoner fikk fengslingen?

Saken fikk enorm oppmerksomhet i internasjonal presse.

Reuters var raskt ute med å fordømme dommen mot byråets egne journalister. Deretter fulgte brorparten av verdenspressen etter.

Mediebransjen verden over engasjerte seg i debatten om de fengslede Reuters-journalistene, og bidro til å legge press på myanmarske myndigheter for å frigjøre dem. Foto: Carlo Allegri, Reuters/NTB scanpix

Kritikken mot Myanmar dreide seg primært om pressefrihet, ytringsfrihet og demokrati. Shawn Crispin, representant for CPJ i Sør-Øst Asia (Committee to Protect Journalists), uttalte i etterkant av fengslingen at saken ville prege Myanmars rykte i lang tid.

«Myanmarske myndigheter har begått en grov urettferdighet mot journalistene og deres familier ved å kriminalisere uavhengig journalistikk», sa Crispin ifølge The Guardian.

Les også

Myanmar bruker falske bilder i ny propagandabok om rohingyaene

Hvordan utviklet saken seg?

Myanmarske myndigheter, deriblant partileder og statsleder Aung San Suu Kyi, fikk mye motstand i tiden etter fengslingen av journalistene. Blant annet forsøkte USAs visepresident Mike Pence å få journalistene løslatt. Slike forsøk er gjentatte ganger blitt avslått, der Aung San Suu Kyi har stått fast på at saken ikke har noe å gjøre med ytrings- eller pressefrihet, men at fengslingen dreier seg om et lovbrudd.

Saken ble anket flere ganger. Den første ble avslått etter nyttår. I slutten av april 2019 ble det klart at også den aller siste anken ble avslått.

En av de to journalistene, Wa Lone, ble far i løpet av perioden bak murene. Hans kone fødte en jente i august 2018, et drøyt halvt år etter at Wa Lone ble pågrepet.

For to måneder siden ble Wa Lone og Kyaw Soe Oo tildelt Pulitzerprisen for deres arbeide med rohingya-krisen.

Wa Lone med kona, Pan Ei Mon, og datteren som ble født mens han satt fengslet. Foto: Ann Wang / Reuters / NTB scanpix

Les også

FN: Myanmarske styrker brukte Telenor-mast under rohingya-massakre

Hva skjer nå?

Tirsdag ble det klart at journalistene var løslatt, og umiddelbart etter løslatelsen møtte de pressen:

– Jeg er så glad og spent på å treffe familie og kolleger. Jeg gleder meg til å komme tilbake til redaksjonen, sa Wa Lone til pressen på stedet utenfor Insein Prison i Yangon.

I sammenheng med løslatelsen av journalistene ble det klart at mer enn 6000 fanger også løslates fra myanmarske fengsler i et politisk amnesti. Ifølge Reuters er det tradisjonell myanmarsk skikk å gjøre dette i forbindelse med nyttårsfeiring, som i år begynte 17. april.

Phil Robertson, assisterende direktør ved Human Rights Watch’ Asia-avdeling, sier til Aftenposten at HRW er svært fornøyd med at journalistene nå er gjenforent med sine familier.

Samtidig trekker han frem et titalls journalister og bloggere i bransjen som fremdeles er siktet for lovbrudd etter å ha skrevet om Myanmar.

– Krisen er ikke over for dem. Myanmars sviktende respekt for pressefrihet poengterer den dystre situasjonen i landet når det gjelder menneskerettigheter og demokrati, i en tid der landet nærmer seg nasjonalt politisk valg i 2020.

  1. Les også

    Time kårer Jamal Khashoggi og andre journalister til «årets person»

Les mer om

  1. Rohingya
  2. Journalistikk
  3. Ytringsfrihet
  4. Aung San Suu Kyi
  5. Myanmar

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Reuters-journalister løslatt i Myanmar. Fikk amnesti fra presidenten.

  2. VERDEN

    Soldater ble dømt til ti år i fengsel for massakre. Etter mindre enn ett år ble de løslatt

  3. VERDEN

    De er fengslet for å ha avslørt myndighetenes massedrap. Nobelprisvinneren lar dem sitte der.

  4. VERDEN

    HRW anklager Myanmar for å holde rohingyaer i fangeleirer

  5. VERDEN

    Advarer danske medier mot å gå i Trump-fellen

  6. VERDEN

    Assanges far: – Jeg er 74 år og ser bedre ut enn ham