Hun kan ha blødd voldsomt. Hun kan ha hatt feber, diaré eller kramper. Hun kan ha fått organsvikt.

Verden vet ikke så mye om den ni år gamle jenta som nylig døde av ebola i Uganda. Men vi vet at hun nettopp hadde gått over grensen fra hjemlandet Kongo sammen med mamma.

Hun ble lagt i isolat 28. august og døde to døgn etter. Hun var alene. Men hun var langt fra den eneste.

Syv av ti dør

Den ni år gamle jenta var bare en av de 2071 som er bekreftet døde hittil i ebolautbruddet i Den demokratiske republikken Kongo. I tillegg kommer 3084 smittede. Utbruddet har nå vart i over et år.

Samme uke som jenta døde, ble det registrert 45 døde og 59 nye syke, ifølge WHO. Syv av ti nye smittede kommer til å dø, viser Redd Barnas tall.

Mer enn hver fjerde døde er et barn.

Heldekkede helsearbeidere ser til en av pasientene på et behandlingssenter for ebolapasienter i Beni i Kongo i juli. Over 2000 mennesker er nå døde i utbruddet.
JEROME DELAY / AP
En mor begraver sitt barn i Beni i Kongo i desember 2018. Over 500 barn er døde i ebolautbruddet. Frem til nå har utbruddet vært avgrenset til Kongo. Nå er de første dødsfallene registrert også i Uganda.
GORAN TOMASEVIC / Reuters
Barna er særlig sårbare for ebolasmitte. Denne lille jenta venter ved Leger uten grensers ebolasenter i millionbyen Goma i Kongo.
BAZ RATNER / Reuters

Redd for smitte over grensene

17. juli oppgraderte WHO krisen til mest alvorlige nivå, en «internasjonal folkehelsekrise».

Viruset har lenge holdt seg til Kongo, og særlig provinsen Nord-Kivu. De siste ukene har det imidlertid spredt seg til provinshovedstaden Goma, en millionby ved grensen til nabolandet Rwanda. Landet stengte etter dette grensen mot Kongo.

I et annet naboland, Uganda, ble den ni år gamle lille jenta det fjerde registrerte offeret for ebolaviruset. Myndighetene i Uganda har nå økt grensekontrollen og forbudt store folkesamlinger i regioner med ebolasmitte.

Også andre land i regionen jobber for å hindre at viruset skal komme over grensene.

Norge gir 50 nye millioner

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) legger nå ytterligere 50 millioner på bordet for å bidra til å bekjempe epidemien. WHO får 40 millioner til helsekriser og 10 millioner til arbeidet med å hindre spredning av ebolaviruset.

– Midlene skal gå til akutt hjelp, lokale helsesystemer og forebygging, sier Ulstein.

Utenriksdepartementet har bidratt med over 95 millioner kroner siden utbruddet oppsto i august i fjor.

Helseminister Bernt Høie (H) tror norske bidrag kan utgjøre en viktig forskjell.

– Det er bekymringsfullt at man ikke har fått kontroll over ebolautbruddet i Kongo, sier han.

Milits og mistro

Utbruddet i Kongo er spesielt dødelig og særlig vanskelig å stoppe fordi landet er herjet av krig, lovløse militser og dyp mistro til myndighetene.

Det er vanskelig å komme til med hjelpen. Sykehusene er få og veiene så elendige at de som driver med smittesporing, må ta seg frem med motorsykkel og beskyttelse av FN-soldater.

Den største faren er likevel at mange ikke stoler på hjelpemannskapene og er livredde for å bli sendt til ebola-klinikkene.

Nå ber helsemyndighetene om at reisende lar seg teste. Alt for å hindre at viruset sprer seg.

Helseministeren fikk sparken

I starten av september besøkte FNs generalsekretær António Guterres byen der ebolaepidemien startet.

– Bare rundt 15 prosent av pengene som Kongo er blitt lovet, er utbetalt, påpekte Guterres på det tre dager lange besøket.

– Ebola er bare et symptom på et dypere problem: når folk ikke har tilgang på helsetjenester, eller disse er dårlige, kan sykdommer spres og liv gå tapt, sa Guterres i forrige uke.

23. september skal FN ha et toppmøte om universelle helsetjenester.

Nylig måtte Kongos helseminister gå av etter mistanke om korrupsjon og misbruk av penger som skulle vært brukt på ebola-arbeid. Advokatene hans avviser skyld.

FNs dresskledde toppsjef António Guterres får temperaturen sin målt på flyplassen i Goma i Kongo på et tredagers besøk i det hardt rammede landet i begynnelsen av september.
JUSTIN KABUMBA / AP
Norske Carl Christiansen fra Oslo universitetssykehus var i sommer i Kongo for fjerde gang i Kongo i forbindelse med anti-ebolaarbeid. Isolasjonskuvøsen på bildet kan isolere og transportere ebolapasienter. Gjennom hull i siden kan helsepersonell trygt berøre pasienten.
ECHO/ European Union 2019

Har ikke rene madrasser

Forestill deg at du jobber på spreng fra 06 om morgenen til midnatt, syv dager i uken, uke etter uke, mot en sykdom som dreper nesten alle og som er hypersmittsom.

Og så har du ikke rene madrasser.

Eller bårer.

Eller en eneste ambulanse.

Norske Carl Christiansen (40) var en av tre i et ebolateam som Norge sendte til Kongo i juli. Det var hans fjerde tur på litt over et år. Han forteller at både lokalt og internasjonalt personale er utslitt.

– De jobber i konstant krise og skal redde liv der og da. Samtidig mangler de helt basalt utstyr og er kraftig underbemannet. De tar en enorm risiko, sier Christiansen.

– Rundt fem prosent av dem smittes av ebola selv. To av kjøretøyene der vi var ble angrepet, beskutt og knust vinduene på. Alle er veldig slitne, sier Christiansen, som utviklet rutiner for uttransportering av syke medarbeidere.

Det var her på Mpondwe-grensen fra DR Kongo til Uganda at den ni år gamle syke jenta ble tatt til side og lagt i isolat. Hun døde etter to døgn. Her vasker folk som kommer fra DR Kongo hendene for å hindre at ebolaviruset sprer seg til Uganda.
Ronald Kabuubi / AP
Røde Kors-arbeidere bærer en kiste med et ebola-offer i byen Butembo i DR Kongo i mars i år.
BAZ RATNER / Reuters

– Dette er et forferdelig utbrudd og kanskje det mest komplekse vi har hatt. Når det kommer på toppen av konflikt, fattigdom, dårlig infrastruktur og liten tillit til myndigheter, er det vanskelig å gjøre noe. Det er som en brann som sprer seg.

– At det nå sprer seg til Uganda, er ingen overraskelse. Vi var der også, nettopp fordi de var redde for nye tilfeller der. Potensielt kan det bli veldig stort, tror Christiansen.

Christiansen sier at Uganda nå ruster seg godt for eventuelle smittetilfeller.

Ny vaksine reduserer dødeligheten

Dessuten finnes det håp. To nye ebolamedisiner kalt REGN-EB3 og mAb114 kan redusere dødeligheten, 90 prosent av ebolasmittede kan overleve dersom de får medisin raskt, ifølge BBC.

Medisinene skal nå være tilgjengelige på alle landets ebolaklinikker, sier myndighetene. Over 211.000 mennesker skal være vaksinert.

– Det vil være veldig viktig for å bekjempe epidemien, sier Carl Christiansen.

Håpet er at flere vil våge å søke hjelp når de merker symptomer.

Den ni år gamle jenta rakk aldri å få hjelp. Både hun og dem hun reiste med, vil bli sendt hjem til Kongo, ifølge WHOs representant i Uganda.

Hun vil bli begravet i et hardt prøvet hjemland. Det var et siste et ønske fra jentas far.

  • Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.