Verden

Tyrkisk opposisjonsparti krever folkeavstemningen annullert

Folkeavstemningen i Tyrkia var ikke demokratisk, slår observatørene fra OSSE og Europarådet fast. Det melder NTB.

Tilhengere på nei-siden protesterer mot restultatet av folkeavstemningen i Tyrkia i Istanbul. Emrah Gurel / TT / NTB Scanpix

  • Tor Arne Andreassen
    Korrespondent i Midtøsten
  • NTB

Tyrkias største opposisjonsparti krever at resultatet fra folkeavstemningen om grunnlovsendringer blir annullert og hevder at det fant sted omfattende fusk.

– Valgkommisjonen bør annullere folkeavstemningen, sier nestlederen i Det republikanske folkepartiet (CHP), Bulent Tezcan til nyhetsbyrået Dogan.

51,41 prosent stemte for grunnlovsendringene som vil gi presidenten mer makt i Tyrkia, mens 48,59 prosent stemte imot.

Opposisjonen anklager regimet for å ha fusket og kaller folkeavstemningen ett av de mørkeste kapitlene i landets historie.

Også det prokurdiske partiet HDP anklager regimet for fusk og har krevd omtelling.

– Denne folkeavstemningen har ingen demokratisk legitimitet, sier en talsmann for partiet, Osman Baydemir.

OSSE og Europarådet stiller spørsmål ved opptellingen

Ifølge valgobservatørene fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) gikk den rent tekniske avviklingen av folkeavstemningen greit for seg, men det stilles spørsmål ved opptellingen fordi reglene ble endret i siste liten.

– De to sidene hadde ikke de samme mulighetene, sa lederen for observatørkorpset, Cezar Florin Preda, under en pressekonferanse i Ankara mandag. Han ga uttrykk for at de to sidene i avstemningen ikke konkurrerte på like vilkår.

– Endringer i opptellingsprosedyren i siste liten fjernet viktige sikkerhetsordninger, la Prada til.

Velgerne ble heller ikke informert om viktige aspekter ved reformen det skulle stemmes over, mener valgobservatørene fra OSSE og PACE.

Manglende stempler

Endringen i opptellingsprosedyren gikk ut på at også stemmesedler uten det offisielle godkjenningsstempelet ble akseptert. Normalt sett, for at en stemmeseddel skal være tellende, så må den ha et offisielt stempel på baksiden. Den skal så legges i en konvolutt som også har stempelet, som så gis til den som skal stemme av en valgfunksjonær ved stemmelokalet.
Søndag informerte valgkommisjonen om at også stemmesedler i konvolutter uten stempel kom til å bli godkjent, etter at flere velgere klaget over at de fikk utdelt ustemplede konvolutter. Kun stemmesedler som beviselig var falske kom til å bli forkastet.

Protestmarsj i Istanbul mandag 17. april. Opposisjonen anklager regimet for å ha fusket. Emrah Gurel / TT / NTB Scanpix

Politiet holder øye med demonstrantene som marsjerte i Istanbuls gater mandag. Emrah Gurel / TT / NTB Scanpix

Frykter uro

Det er fare for uro etter folkeavstemningen som endte med et knapt flertall for grunnlovsendringer i Tyrkia, tror førsteamanuensis Joakim Parslow.

– Det er en reell fare for uro av mer folkelig art, sier Parslow til NTB. Han har en doktorgrad i midtøstenstudier og har spesialisert seg på tyrkisk politikk.

President Recep Tayyip Erdogan får mer makt. Det avgjorde et flertall av det tyrkiske folket søndag. Nå er landet enda mer splittet, økonomien halter, krigene raser i nabolaget, og EU og Tyrkia har trolig fått nok av hverandre.

– Vil ikke godta valgresultatet

Parslow tror ikke opposisjonen i Tyrkia vil godta nederlaget.

– De vil nok prøve resultatet rettslig, men utfallet er gitt, sier han, og viser til at rettssystemet i Tyrkia er alt annet enn politisk uavhengig, og at president Recep Tayyip Erdogan og regjeringspartiet AKP derfor får det som de vil.

– Effekten av å prøve det rettslig, er imidlertid at legitimiteten til folkeavstemningen vil bli trukket i tvil, særlig internasjonalt, sier Parslow.

Stor jubel søndag kveld

Jubelen var stor ved regjeringspartiets hovedkvarter i Istanbul da det søndag kveld ble klart at et flertall hadde stemt for å endre grunnloven.

Folk veivet med de røde og hvite «evet»-flaggene, som viste at de ville stemme «ja» til å endre grunnloven. Triumferende musikk brølte ut over flere hundre mennesker, mens tutende biler kjørte forbi for å vise sin støtte til AK-partiet. Partiet som Recep Tayyip Erdogan grunnla hadde vunnet igjen.

– Det var Erdogan som sørget for seieren, sier familiemoren Hatice Salman, som feirer utenfor AK-partiets lokaler søndag kveld. – Presidenten har fått mer makt og det er bra. Jeg stoler helt og fullt på Tayyip.

En knapp, men klar seier

I går kveld så det ut til at ja-siden hadde vunnet valget med 51,3 prosent av stemmene.

86,6 prosent av de 55,3 millioner stemmeberettigede tyrkerne avga sin stemme i et av de over 167 tusen stemmelokalene.

Fra klokken 07.00 om morgenen åpnet de første stemmelokalene. Folket strømmet til, ikke minst i Recep Tayyip Erdogans gamle nabolag Kasimpasa.

– Jeg stemte for et sterkere Tyrkia, sa Cemile Ariman, uten å røpe direkte om hun stemte for ja- eller nei-siden.

Et sterkere og mer dynamisk Tyrkia har vært ja-siden og Erdogans fremste argument.

Slik så stemmesedlene ut. Velgerne skulle stemple på enten evet eller hayir, altså enten ja eller nei. Tor Arne Andreassen

Aftenpostens Tor Arne Andreassen i Tyrkia. Tor Arne Andreassen. AFTENPOSTEN

En nasjon delt på midten

Men Recep Tayyip Erdogan må samle en nasjon som fremstår som splittet på midten etter en opprivende valgkamp. Han har anklaget opposisjonen for å ønske det samme som terrorister og for å ha hatt forbindelser til fjorårets kuppmakere.

Dette er svært belastende påstander i et land der pressen ukentlig gjengir forsvarets opptelling over hvor mange kurdiske terrorister de har «nøytralisert» og hvor man så godt som daglig leser om nye arrestasjoner i kjølvannet av fjorårets mislykkede kuppforsøk.

Over 48.500 mennesker er blitt arrestert, mens over 134.000 enten har mistet jobben eller er blitt suspendert i de pågående utrenskningene.

Enhver som har hatt en forbindelse med predikanten Fethullah Gülen, en tidligere alliert av Erdogan, risikerer å bli stemplet som medlem av det tyrkerne omtaler som Fethullah Gulenistenes Terroristorganisasjon (FETÖ).

  • Aftenposten fulgte avstemningen: Tyrkias «folkeavstemning om demokratiet» kan bli svært spennende.

Recep Bülent (ved valgurnen) var den aller første som la en konvolutt med en stemmeseddel i valgurnen ved denne skolen i Sisli-distriktet i Istanbul. Tor Arne Andreassen

Journalister og politikere fengsles

Tyrkia er det landet i verden som holder flest journalister fengslet. Ifølge Committee to Protect Journalists sitter minst 81 journalister fengslet, men 178 nyhetsorganisasjoner er blitt stengt. Andre mener tallet på fengslede journalister ligger på over 150.

For fire dager siden ble det kjent at påtalemyndigheten i Istanbul vil kreve livstidsstraff for 30 journalister som tidligere jobbet i den nå stengte avisen Zaman.

Forfølgelsen av kurdiske opposisjonelle fortsetter. Figen Yüksekdag, den ene av de to lederne for det kurdiskvennlige partiet HDP, ble denne uken dømt til ett års fengsel for å «ha drevet propaganda for terrorister».

Partiets andre leder, Selahattin Demirtas, sitter også i fengsel.

En mann avgir sin stemme i Istanbul. Tor Arne Andreassen

Urealistiske løfter om økonomisk oppsving

Ja-siden har under valgkampen hevdet at den nye grunnloven vil gjøre myndighetene i stand til å fatte raskere beslutninger, og dermed stå bedre rustet til å øke Tyrkias konkurranseevne.

De har også lovet å gjennomføre reformer som skal gjøre det enklere for næringslivet. Tyrkia skal reformere skattesystemet og det juridiske systemet og gjøre det mer attraktivt å investere, sa visestatsminister Mehmet Simsek i et intervju med den tyrkiske TV-kanalen TRT Haber for en uke siden.

Samtidig lovet han en vekst på linje med det Tyrkia hadde på sitt beste på begynnelsen av 2000-tallet, da veksten var på 6 prosent i snitt.

Helt urealistisk, mener Nathalie Tocci, nestleder for Instituto Affari Internationali i Roma og forfatter av Turkey and the European Union.

– Avhengig av hva som blir resultatet og hvordan det blir fulgt opp, så kan man enten holde seg på det nåværende nivået med 2–3 prosent, eller man risikere en krise og negativ økonomisk vekst, sier Tocci på telefon til Aftenposten.

Selvfølgelig må valgfunksjonærene få te. Tor Arne Andreassen

– I praksis ikke lenger et demokrati

Tocci mener det vesentligste poenget med grunnlovsendringene ikke er at man gir presidenten mer makt. Et politisk system med en president på toppen kan fungere fint.

– Poenget er at med dette systemet opphører Tyrkia i praksis å være et demokrati, sier hun. Det vil ikke lenger være noen samfunnsorganer med makt nok til å kontrollere presidenten, mener hun.

Erdogans foreslåtte system er unikt i verden, skrev Henri Barkey, leder for Midtøsten-programmet til Woodrow Wilson International Center for Scolars i Washington Post. – Det utvisker all makt som både den lovgivende og den dømmende makt har hatt over den utøvende, som vil bli samlet i én hånd.

Kritikerne frykter et svakere rettssystem kan komme til å skremme bort noen investorer.

I Kasimpasa, distriktet der president Recep Tayyip Erdogan vokste opp, var det folksomt. Tor Arne Andreassen

– Et mer dynamisk system

Det finnes imidlertid de som er uenig med Tocci og Barkey.

– Med det nye systemet, som overhodet ikke innebærer noen vei mot et énmannsstyre, så vil Tyrkias økonomi kunne vokse mer, hevder økonomiprofessor Kerem Alkin ved Istanbul Medipol Universitet. – Frem mot 2030 vil vi kunne regne med en gjennomsnittlig vekst på mellom 4,9 og 5,7 prosent.

Han har vært en ivrig støttespiller for ja-siden og har en spalte i den regimevennlige avisen Daily Sabah.

Han hevder ikke bare at Tyrkia vil få et mer dynamisk, men også et mer demokratisk system.

– Jeg aksepterer ikke påstanden om at Tyrkia vil få et mer autoritært system.

Cemile Ariman stemmer i Kasimpasa. Hun sa etterpå at hun stemte for et sterkere Tyrkia. Tor Arne Andreassen

Takk og farvel til EU

Med et «ja», ligger det an til en fullstendig stopp i medlemskapsforhandlingene som har foregått mellom Tyrkia og EU siden 2005.

Forholdet hadde begynt å surne for flere år siden, og har nå skåret seg fullstendig.

Både EU og Tyrkia opplever at forholdet dem imellom ikke har levd opp til forventningene, mener prosjektleder Nigar Göksel i International Crisis Group.

– Det virker rett og slett ikke. EU har ikke noen påvirkningskraft på Ankara og medlemskapet virker ikke lenger som et levedyktig prosjekt for tyrkerne, sier hun.

– Jeg tror at man i løpet av de neste to årene kan få et forhold dem imellom som bygger på felles interesser, sier hun. Hun mener det fremdeles er ting man kan ha interesse av å samarbeide om, og nevner bekjempelse av terrorvirksomhet, en utvidelse av den eksisterende tollunion og håndtering av flyktningkrisen.

Forholdet mellom Recep Tayyip Erdogans Tyrkia og Angela Merkels Tyskland har vært dårlig en stund allerede. Lefteris Pitarakis /AP/ NTB scanpix

Konstant krise i regionen

Forholdet til EU er bare én av mange utenrikspolitiske kriser Erdogan må håndtere. Den kanskje største hodepinen er krigen i Syria. Tyrkia har lenge støttet opprørerne, og har mektige støttespillere i blant andre USA og Saudi-Arabia.

Men problemet er at opprørerne tyrkerne har støttet det siste året har gått fra nederlag til nederlag på slagmarken. De tapte i Aleppo og presses tilbake mange andre steder i landet.

Alle ser nå for seg at IS kommer til å bli slått, men utsiktene for «Tyrkias» opprørere etter at IS er slått, ser ikke spesielt gode ut. Bashar al-Assad har solid støtte fra Russland og Iran og kommer trolig til å fortsette å ha større tro på slagmarken enn ved forhandlingsbordet, der for mange insisterer på at han ikke har noen fremtid i Syria. Og siden de aller fleste regner med at ingen kan vinne fullt ut militært, kan det ligge an til at Syriakrigen trekker ut i årevis.

Det er dårlig nytt for Tyrkia, som huser rundt 3 millioner syriske flyktninger, og som ser suksessrike syriske kurdere som en trussel mot Tyrkias sikkerhet.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Tyrkia
  2. Recep Tayyip Erdogan
  3. Demokrati

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Tyrkias valgkommisjon avviser krav om ny folkeavstemning

  2. VERDEN

    Valgobservatør: – Problemet er ikke hva som skjer i stemmelokalene, men hva som har skjedd i forkant

  3. VERDEN

    Erdogan får fem nye år som president. Tilhengerne feirer seieren i gatene.

  4. VERDEN

    Kommentatorene trodde Tyrkia hadde fått nok etter 15 år. Her er seks grunner til at tyrkerne likevel velger Erdogan.

  5. VERDEN

    EU ber om uavhengig gransking av folkeavstemningen i Tyrkia

  6. VERDEN

    Europarådet vil sette Tyrkia under overvåking etter folkeavstemning