Værets ekstreme dødsmaskiner

Tropiske orkaner som "Katrina" kan aldri oppstå i norske farvann. De krever at det hoper seg opp et varmemagasin i havet der et øvre lag på hele 60 meters dybde holder minst 27 grader.

  • Forf>
  • <forf>torill Nordeng <

"Katrina" bygget seg opp utenfor Bahamas i begynnelsen av forrige uke og fikk all sin fryktede kraft fra varm luft som steg opp fra havoverflaten.I sitt følge har en tropisk orkan alltid ekstremt kraftige vinder — for "Katrina"s del opp mot 250 kilometer i timen. Hun bringer med seg massevis av nedbør og varme. Under orkansenteret - eller orkanens øye - dannes det svært lavt trykk, vannmassene fortrenges og flommer inn over land. Bølgehøyden ute i havet kan bli opp til 15 meter.

Egen skala.

Kraften i en tropisk orkan graderes fra 1 til 5 på den såkalte Saffir-Simpson-skalaen. "Katrina" ble gitt styrke 5. Det er flere faktorer som må ligge til grunn for at en tropisk storm skal utvikle seg til en orkan, og de må oppstå samtidig. Det viktigste er vanntemperaturen og tilstrekkelig "dragkraft" fra jordrotasjonen, som igjen er avhengig av riktig breddegrad.- Det oppstår aldri orkaner ved ekvator, forklarer klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt i Bergen. - For der på det bredeste er jordrotasjonen svakest.Et annet fenomen ved tropiske orkaner i Atlanterhavet er at de beveger seg nordover mot polen i vestlig retning på grunn av vindene som kommer østfra.

Farlig årstid.

Orkanene i Atlanterhavet, i det østlige og vestlige Stillehavet nord for ekvator oppstår i perioden juli til oktober. Sør for ekvator, utenfor Australia og i Det indiske hav er orkanperioden fra november til mars.Ordet hurricane - som er den engelske betegnelsen på en orkan - er forbeholdt de tropiske stormene som oppstår i Atlanterhavet. I Stillehavet kalles de tyfoner og i Det indiske hav sykloner. De tropiske stormene får navn fortløpende fra første til siste bokstav i alfabetet, manns- og kvinnenavn annenhver gang.Når en tropisk orkan når land og knuser hus og hjem, ødelegger den også seg selv. Kraften forsvinner i møtet med landmassene.

Vanskelig å varsle.

Bortsett fra basiskunnskap om hvordan tropiske orkaner oppstår, finnes det ingen atmosfæriske tilstander som kan måles og settes sammen slik at man kan varsle hvor orkanen vil oppstå. Meteorologene kan derfor bare varsle hvilken bane orkanen vil ta etter at den er dannet.Ved hjelp av et nettverk av satellitter, fly, værradarer og målestasjoner følger fagfolk ved USAs Nasjonale orkansenter i Miami i Florida potensielle orkaner fra et tidlig stadium og hele veien frem til de avtar og dør ut.

Varsling.

USA har det mest avanserte orkanvarslingssystemet i verden. Hver gang det er klare indikasjoner på at en orkan kan være under utvikling, settes orkansenterets enorme ressurser inn. Varslene kringkastes til alle som kan bli berørt, og i tillegg er amerikanerne i utsatte områder ofte inne på orkansenterets egen hjemmeside. Senterets eksperter anslår at det i år er 95 til 100 prosent sannsynlig at man vil oppleve flere orkaner i Atlanterhavet enn normalt. Oversikten viser en ekstremt aktiv sesong der det er ventet 18-21 tropiske stormer. Gjennomsnittet i en sesong er 10. Det er ventet at 9-11 utvikler seg til orkaner (gjennomsnittet er 6), og 5-7 av disse vil ende opp som kraftige orkaner. Gjennomsnittet her er 2-3 kraftige orkaner i sesongen.

Klimaendring?

Hva er det som skjer? Kan vi skylde på klimaendringer?Rasmus Benestad er usikker.- Vi har ikke sett noen markant ny trend i antall tropiske orkaner i Atlanterhavet, men kraften og ødeleggelsespotensialet i orkanene er blitt større, sier han.At kraften i en orkan blir sterkere, kan skyldes den globale oppvarmingen, som igjen fører til høyere havtemperaturer, forklarer han.

Satellittfoto av &quot;Katrina&quot; før den nådde kysten. Det enorme spiralsystemet fyller nesten hele Mexicogulfen.