Verden

Tyrkia sto i bresjen for avtalen som skal bekjempe vold mot kvinner. Nå er de først til å forlate den.

Tusenvis av mennesker protesterte mot Tyrkias tilbaketrekning fra Istanbul-konvensjonen torsdag. Flere steder støtte demonstranter sammen med politiet.

I fjor ble minst 300 kvinner drept. Nå forlater Tyrkia avtalen som skal beskytte dem.

  • Sofie Grønntun Nissen
    Journalist

11. mai 2011: Europeiske ledere var samlet i Tyrkias hovedstad for å signere en historisk avtale. Den såkalte Istanbul-konvensjonen skulle bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

Tyrkia ble det første landet til å ratifisere avtalen. Ti år senere er de først til å forlate den.

Avgjørelsen har vekket et enormt sinne i et land der vold mot kvinner er på fremmarsj. I fjor ble minst 300 kvinner drept i Tyrkia, ifølge organisasjonen We Will Stop Femicide. I de fleste tilfellene var gjerningsmannen en partner.

Frustrasjonen ble synlig torsdag, dagen da utmeldelsen trådte i kraft. I Istanbul hadde flere tusen møtt opp for å vise sin motstand:

Frykter «normalisering av homoseksualitet»

Istanbul-konvensjonen hadde klare mål: Den skulle forebygge vold og ivareta ofre. I tillegg skulle den sørge for at gjerningsmennene ble straffet.

45 land, i tillegg til EU, har signert konvensjonen. De forplikter seg til å investere i utdanning, samle inn data på forbrytelser og tilby støttetjenester for ofre.

Ifølge Amnesty International har avtalen gitt gode resultater. Det gjelder først og fremst hvordan voldsofre behandles.

Men Tyrkia vil ikke lenger være en del av arbeidet. Begrunnelsen? Ifølge landets kommunikasjonsdirektorat misbrukes konvensjonen til å «normalisere homoseksualitet». Det truer Tyrkias tradisjonelle verdier og undergraver familien, påstår de.

Landets president, Recep Tayyip Erdogan, har flere ganger gått til angrep på kvinners rettigheter. Han har blant annet sagt at feminister «avviser konseptet morskap» og gått hardt ut mot abort. I tillegg har han påstått at likestilling er naturstridig.

20. mars kunngjorde presidenten at Tyrkia ville forlate avtalen. Torsdag var landet offisielt ute.

I 2011 møttes europeiske ledere for å signere Istanbul-konvensjonen, som skulle bekjempe vold mot kvinner. Her er Ukrainas utenriksminister Kosyanttyn Gryshchenko (f.v.), generalsekrærer i Europarådet, Thorbjørn Jagland, og Tyrkias utenriksminister Ahmet Davutoglu.

«Skrur klokken ti år tilbake»

Tilbaketrekningen er blitt møtt med sterke reaksjoner. Amnesty International sier Tyrkia nå har «skrudd klokken ti år tilbake» når det gjelder kvinners rettigheter.

USAs president Joe Biden har beskrevet avgjørelsen som «dypt skuffende».

– Verden rundt ser vi en økning i vold i nære relasjoner, inkludert en økning i kvinnedrap i Tyrkia, landet som var det første til å signere konvensjonen.

I Tyrkia er det planlagt demonstrasjoner i flere dager. Blant dem som har vært aktiv under demonstrasjonene er Mutlu Kaya. I 2015, da hun var 19 år, ble hun skutt av kjæresten sin og endte i rullestol.

Fem år senere ble søsteren drept. Drapsmannen hevdet å være kjæresten hennes. Også Kayas advokat ble drept av sin mann i 2019. Det skjedde foran barna.

Kvinner deltar i en demonstrasjon mot tilbaketrekningen fra Istanbul-konvensjonen torsdag. Avgjørelsen er blitt møtt med sterk kritikk i et land der vold mot kvinner er svært utbredt.

Dekkes over som selvmord

Disse kvinnene er del av en mørk statistikk. Trolig er antallet kvinnedrap høyere enn det kvinneorganisasjonene selv registrerer.

Den tyske avisen Deutsche Welle beskriver hvordan drapene ofte dekkes over som selvmord:

I 2018 ble 23 år gamle Sule Cet voldtatt på kontoret sitt av to menn. Én av dem var sjefen hennes. Etterpå kastet mennene henne ut av vinduet. Til politiet fortalte de at kvinnen hadde tatt sitt eget liv. Flere beviser på kvinnens kropp gjorde imidlertid historien lite troverdig.

I etterkant har flere lignende historier dukket opp. Kvinneorganisasjoner sier påtalemyndigheten ofte nekter å etterforske dem.

– I et juridisk system dominert av menn, forblir forbrytelser mot kvinner ofte ustraffet, sier aktivisten Leyla Soydinic til avisen.

– Historien er på vår side

Håpet om å snu utviklingen er likevel ikke begravet. Flere kvinner enn noensinne forenes nå i kampen for å bevare sine rettigheter.

Organisasjonen We Will Stop Femicides sier støtten har eksplodert de siste årene. Gülsüm Kav, leder for organisasjonen, er optimistisk. Hun peker på at selv kvinner som stemmer på det styrende AKP-partiet, er på deres side.

– Vi har også mange konservative kvinner på vår plattform, som kjemper sammen med oss, sier hun til The Guardian.

– Historien er på vår side, avslutter hun.

Les mer om

  1. Tyrkia
  2. Vold
  3. Recep Tayyip Erdogan