Verden

Færre amerikanere støtter strengere våpenlover

Samtidig som antallet skyteepisoder med mange ofre har gått opp, har amerikaneres støtte til strenge våpenregler gått ned.

Stadig færre amerikanere vil ha strengere våpenregler.
  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist

Her er fem spørsmål og svar om amerikanernes forhold til våpenlover.

1. Vil de ha forbud og reguleringer?

Meningsmålingsbyrået Gallup stilte i 1959 amerikanere spørsmål om det burde finnes en lov som forbyr andre enn politi og myndighetspersoner å ha pistoler eller revolvere. Den gang mente 60 prosent av de spurte at dette var en god idé. I tiårene siden har andelen falt kraftig, og bare 27 prosent mener nå at håndvåpen bør være forbeholdt lovens håndhevere.

De siste 15 årene har Gallup spurt om våpenlovene generelt bør være strengere eller mer liberale. Også her har tendensen gått i retning av mindre strenge regler. I 1990 mente nesten åtte av ti at det burde bli vanskeligere å få kjøpt våpen. Nå er det 55 prosent som synes dette. De som mener lovene bør liberaliseres har økt fra 2 prosent til 11. Resten mener lovene er passe strenge.

Skyteepisoder med flere ofre er dagligdags i USA:

Les også

Masseskyting nummer 355 i år

Det mistenkte paret forlot sin seks måneder gamle baby hos bestemoren før skytingen:

Les også

To mistenkte er drept etter massedrap i California

2. Hvorfor fører et flertall ikke til endringer?

Selv om det er en nedgang i støtten til innstramninger, er det like fullt fremdeles flertall for strengere regler. Dette har likevel ikke ført til vesentlige endringer i politikken. Et flertall blant de folkevalgte går ikke inn for forandring, noe som kan tyde på at spørsmålet for mange velgere ikke er det som avgjør på valgdagen. Ofte trekkes også den såkalte våpenlobbyens makt og store ressurser frem som forklaring. National Rifle Association har nesten fem millioner medlemmer og gir pengestøtte til svært mange politikeres valgkampanjer.

3. Hva slags endringer er aktuelle?

Utvidet system med bakgrunnssjekk, forbud mot store magasiner som tar 20–30 skudd og forbud mot såkalte angrepsvåpen er blant tiltakene som oftest nevnes. Det finnes allerede et føderalt system for bakgrunnssjekk, men dette har huller, blant annet ved privat videresalg, gaver og utlån. Stikkprøver har dessuten vist at kanskje så mange som en femtedel av dem som kjøper i en våpenhandel, ikke blir sjekket.

Sa «ingen flere baby-deler» da han ble pågrepet:

Les også

Mulig motiv for angrepet på abortklinikken

4. Hvordan argumenterer motstanderne?

Retten til å eie våpen er i USA beskyttet av grunnlovstillegg 2. Hovedargumentet for dem som forsvarer denne retten, er at innstramninger først og fremst rammer lovlydige borgere som kjøper våpen til jakt, hobbybruk eller selvforsvar. Argumentet er at de kriminelle uansett skaffer seg sine våpen via illegale kanaler.

I en fersk rapport fra den liberalistiske tenketanken Cato Institute gjennomgås de tre vanligste innstramningsforslagene slik:

  • Utvidet bakgrunnsjekk: Dette vil først og fremst ramme vanlige folk som kjøper, gir bort eller låner bort et våpen til slekt og kjente. Svært få privatsalg av våpen skjer mellom to fremmede.
  • Forbud mot store magasiner: Vil ikke fungere fordi det allerede finnes så mange av dem. 20 skudd for håndvåpen og 30 for geværer er i stor grad blitt fabrikkstandard. Dessuten er disse populære blant vanlige folk av samme grunn som politifolk foretrekker dem: De er ofte det beste valget for lovlig selvforsvar av seg selv og andre.
  • Forbud mot såkalte angrepsvåpen: Ifølge Cato-rapporten er ordet «angrepsvåpen» et politisk påfunn med svært varierende innhold. Helautomatiske våpen, der man bare trenger holde avtrekkeren inne for å avfyre mange skudd, er uansett underlagt svært strenge regler i USA. Halvautomatiske våpen, der man ikke trenger ta ladegrep mellom hvert skudd, er de vanligste våpnene i omløp. I 1994 vedtok politikerne et ti år langt forbud mot halvautomatiske geværer som for eksempel hadde sammenleggbart skjefte, pistolgrep eller bajonettfeste. Pistoler med mulighet for ekstra magasiner var også på listen. Ti år senere konkluderte Justisdepartementet med at forbudet ikke hadde hatt noen effekt på kriminaliteten. «Det første forbudet mot angrepsvåpen ble vedtatt i California. Det ble skrevet av politiske rådgivere som tittet på bilder av våpen og bestemte hvilke som så fæle ut», heter det i rapporten.

5. Hva mener politiet?

Etter terrorangrepene i Paris tok blant andre presidentkandidat Donald Trump til orde for at terroristene ville fått trøbbel om folk hadde hatt lov til å bære våpen. Mange fulgte opp, blant dem Detroits politisjef James Craig og hans innspill ble spredt videre av NRA.

— Hvis du sitter på restaurant og du ikke har lov til å bære våpen, hva skal du gjøre hvis noen kommer inn og skyter på deg? Kaste en gaffel på dem? spør han i The Detroit News.

Over 30.000 av byens ca. 680.000 innbyggere har tillatelse til å bære skjult våpen.

Ifølge New York Times er det ikke noe konsensus i det amerikanske politiet om dette. Tendensen er, ifølge avisen, at politisjefer i storbyene er mer tilbøyelige til å støtte våpenreguleringer enn politi og sheriffer på landsbygda.