Verden

Slik har ekstrem religion tatt over slagmarken

I 19 land pågår det voldelige konflikter forårsaket av religion. Mens ekstreme politiske ideologier var årsak til krig på 1900-tallet, er religiøs ekstremisme ofte kilden til krig på 2000-tallet.

I denne jentas landsby, Damasak i Nigeria, har islamistiske militante i Boko Haram herjet i ukevis.
  • Reidun J. Samuelsen
    Reidun J. Samuelsen
    Journalist i utenriksredaksjonen

40 væpnede konflikter i 27 land, det var fasiten ved utgangen av 2014. Fjoråret ble det mest konfliktfylte siden 1999, ifølge Journal of Peace Research. I 19 land er religiøs uenighet en viktig årsak til væpnet konflikt.

I forrige århundre var det ideologier som fascisme og kommunisme som forårsaket kriger. I dag er det politisk islam, skriver Prio-forskere fra samarbeidsprosjekt om konflikttrender i et notat til UD.

De tre landene hvor flest menneskeliv gikk tapt i fjor – Syria, Afghanistan og Irak – er alle muslimske land. Prio anslår at rundt 90 prosent av alle dem som omkom i voldelige konflikter i fjor, bodde i land der politisk islam er en vektig faktor.

Russland og Kina på listen

Dette er de 19 landene professor Jonathan Fox ved Bar Ilan-universitetet i Israel mener kvalifiserer til en plass på religiøs konflikt-kartet:

Skjermbilde2015-12-28kl.14.54.56-5Ne_rY6klL.jpg

Afghanistan, Den sentralafrikanske republikk, Kina, Egypt, Etiopia, India, Irak, Israel, Libya, Mali, Nigeria, Pakistan, Filippinene, Russland, Somalia, Sudan, Syria, Thailand, Jemen. (Les mer om hver konflikt nederst i denne saken.)

For å komme på listen må konflikten være ekstremt voldelig og av en slik art at den undergraver landets politiske stabilitet. Ifølge Fox er det ofte flere årsaker til konflikten, men religion er en vesentlig kime til volden.

— Religion er et følelsesladet tema

Det er flere årsaker til at religion fører til vold, mener.

— For det første er religion et følelsesladet tema. Det å forsvare troen er i realiteten et forsvar av egen identitet og psyke og kan ikke nødvendigvis behandles rasjonelt. For det andre er religion basert på tro og absolutte sannheter, derfor er det vanskelig å inngå kompromisser ved konflikter. For det tredje kan fienden vurderes som ekstra truende fordi han oppfattes som et fordervet speilbilde av en selv, en som er ledet på villspor innen troen, skriver Fox i en e-post til Aftenposten.

Fox har skrevet en rekke bøker om temaet og har satt opp listen over de 19 landene der religion er hovedårsak til konflikten.

Soldaten vokter et buddhisttempel i en av Thailands sørlige provinser fra muslimske opprørere.

Det kan være oppgjør mellom ulike religioner, som i India, Israel og Den sentralafrikanske republikk, eller voldelige konflikter mellom trosretninger innen samme religion, som mellom muslimer i Syria, Afghanistan og Irak.

I afrikanske land som Mali og Nigeria er det islamske opprørere som forsøker å destabilisere regimet med terrorangrep og annektering av landområder, mens det i store land som Kina og Russland er en kamp mellom statsmakten og muslimer – som uighurene i Kina og muslimske innbyggere i de tidligere sovjetstatene i Kaukasus.

Er muslimer mer voldelige?

De siste 15 årene har antallet borgerkriger forårsaket av islamske opprørsgrupper økt markant, mens andre konflikter er gått tilbake. Hvorfor er det slik?

— Akkurat nå foregår det en kamp i flere muslimske land mellom dem som ønsker utvikling og modernitet, og konservative bevegelser som orienterer seg mot en islamistisk politisk ideologi. Dette er hovedsakelig en moderniseringskamp internt i muslimske land, sier professor Henrik Urdal ved Fredsforskningsinstituttet Prio.

I republikken Dagestan kjemper muslimske opprørere for uavhengighet fra Moskva.

Det er sjelden store konflikter innad i stabile diktaturer og stabile demokratier. Når disse regimene faller, da kommer konflikter til overflaten. Et fellestrekk ved en del av konfliktlandene er en elendig økonomi, lite demokratisk styresett og liten respekt for menneskerettighetene.

— Det er ikke grunnlag for å si at islam er en mer voldelig religion enn andre religioner. Dagens konfliktbilde er et resultat av samfunnsendringene i land der majoritetsbefolkningen er muslimske. En har også sett svært voldelige konflikter i kristne land, som i Rwanda, påpeker Urdal.

Hvorfor kan man ikke få en ende på borgerkrigen i Syria? Det kan du lese om i:

Les også

Fem grunner til at den blodige Syria-krigen varer så lenge

Hva er religion, hva er politikk?

— Det er stor uenighet blant både forskere og praktikere om når religion og religiøs overbevisning faktisk kan sies å utgjøre en direkte motivasjon for bruk av voldsmakt, og når den fungerer mer som en fasade eller et retorisk grep, sier forsker og filosof Henrik Syse, som også er medlem av Nobelkomiteen.

Han understreker at religion oftest bare utgjør ett av flere elementer som det henvises til som begrunnelse for konflikt og vold, og at det kan være vanskelig å skille religion fra politikk eller gruppetilhørighet.

— Og så skal vi heller ikke glemme at religiøs tro selvsagt minst like ofte – antagelig langt oftere – utgjør en sterk motivasjon for respekt, toleranse og et ønske om å fremme fred, kommenterer Syse.

I denne saken kan du finne ut hvor IS har fått deler av ideologien sin fra:

Les også

Korsfester, pisker og halshugger – og er Vestens allierte


Dette er de religiøse konfliktene:

Afghanistan:

Ekstreme islamister fra Taliban kriger mot det mer moderate muslimske regimet.

Den sentralafrikanske republikk:

Væpnet konflikt mellom den muslimskdominerte opprørsbevegelsen og det kristne flertallet.

Egypt:

Militærregimets undertrykkelse av Det muslimske brorskap har gitt islamistisk opprør bl.a. på Sinaihalvøya.

Etiopia:

Konflikt mellom konservative muslimer og den kristne regjeringen. Uenighet om landområder er en faktor.

Filippinene:

Muslimske opprørsgrupper kjemper for selvstyre først og fremst i de sørlige delene av landet.

India:

Religiøse konflikter mellom fortrinnsvis hinduer og muslimer i ulike delstater.

Irak:

Konflikt mellom sjia— og sunnimuslimer. Forverret etter at IS tok kontroll over områder.

Israel:

Jøder og muslimer gjør krav på de samme hellige stedene, skaper vold og konflikter.

Jemen:

Den sjiamuslimske Houthi-militsen gjør opprør mot den sunnimuslimske regjeringen.

Kina:

Aksjoner og sammenstøt mellom muslimske uighurer og myndigheter i Xinjiang-regionen.

Libya:

Væpnede militser fra ulike muslimske trosretninger og klaner kjemper mot hverandre.

Mali:

I nord kjemper opprørsgrupper og væpnede islamister mot statsmakten – og mot hverandre.

Nigeria:

Den islamistiske terrorgruppen Boko Haram kjemper mot regjeringen og naboland.

Pakistan:

Voldelige aksjoner fra ekstreme islamister i Taliban. Rettet mot regjering (hæren) og sivile.

Russland:

Muslimske separatister i russiske republikker i Kaukasus-regionen gjør opprør mot Moskva.

Somalia:

Den militant islamistiske gruppen al-Shabaab kjemper mot den midlertidige regjeringen i landet.

Sudan:

Ulike grupper i Darfur gjør opprør mot regjeringen. Konflikten har (ifølge Fox) også religiøst element: kristne mot muslimer.

Syria:

Flere opprørsgrupper – med konkurrerende trosretninger innen islam – kjemper mot hverandre og staten.

Thailand:

Muslimske separatister i Sør-Thailand kjemper mot regjeringen i Bangkok.

Kilder: Center for Systemic Peace, Foreign Affairs, GlobalSecurity.org.

  • Kan Donald Trump bli USAs neste president? Aftenpostens korrespondent oppsummerer det politiske året i USA i podkasten Aftenposten Verden.Du kan lytte til den i spilleren under eller påSoundCloud, iiTuneseller fra vårRSS-strøm.