Verden

Derfor sparket USA Kina i skinnleggen

Et amerikansk krigsskip har seilt nær øyer som kineserne har bygget i Sør-Kinahavet, og Kina reagerer med vrede. Her er 7 spørsmål og svar om den akuelle konflikten.

  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist

1 Hvorfor gjør USA dette?

Amerikanerne mener operasjonen er viktig for å stadfeste retten til fri ferdsel på havet. Det var tirsdag ennå ikke kommet noen offisiell uttalelse, men debatten har gått i Washington de siste månedene. Blant annet ble Forsvarsdepartementets statssekretær og Stillehavsflåtens admiral nylig presset hardt i en komitehøring om hvorfor man ikke turte seile nærmere disse kunstige øyene enn 12 nautiske mil. Nesten 30 prosent av verdens frakt til havs — varer for 45.000 milliarder kroner - passerer gjennom Sør-Kinahavet årlig.

2 Hva sier kineserne?

USS «Lassen» seilte tirsdag nærmere enn tolv sjømil av to kunstige øyer i øygruppen Spratly. Kineserne er rasende.

Det offisielle nyhetsbyrået Xinhua kaller USAs handling «en åpenbar og grunnløs provokasjon». Der kalles operasjonen «intet annet enn et egenrådig og skadelig spill på kanten av stupet for å vise muskler ved Kinas dørterskel». Landet mener dets krav i området et godt dokumentert, at de aldri har truet fri ferdsel og at de ikke har planer om å militarisere området. Kina kaller USAs oppførsel uansvarlig og svært farlig. Ifølge Kinas UD hadde de overvåket, fulgt og advart USS «Lassen» mot ulovlig ferdsel nær øyene.

3 Hva har egentlig kineserne gjort i området?

Kina har siden 2014 mudret opp en rekke skjær og sandbanker slik at de er over havflaten også ved høyvann. På de nye, kunstige øyene har de bygget flystriper, radartårn og dypvannshavner. Andre land i regionen har forsøkt det samme i liten skala, men Kina har nå skapt 17 ganger mer landområder på 20 måneder enn andre har på 40 år. De oppmudrede områdene er hittil på 12 kvadratkilometer. Det tilsvarer ca. en femtedel av bymessige og tettbebygde strøk i Oslo. Kina har anlagt en flystripe på ca. 3000 meter og har to til på gang. Gardermoens to rullebaner er på 3000 og 3600 meter.

Kinesiske mudringsfartøyer ved et av revene i Spratly-øyene. Her har kineserne bygget opp en øy og anlagt en flystripe som er nesten 3000 meter lang.

4 Er Kinas krav anerkjent?

Nei. Den internasjonale havrettskonvensjonen åpner ikke for 12-milssoner rundt annet enn naturlige øyer. Kinas hovedkrav som gjelder mesteparten av havområdet, er heller ikke akseptert av andre nasjoner. Kineserne mener uansett kravet er historisk dokumentert. «Amerikanske myndighetspersoner som motsier dette, trenger enten å ta igjen historietimer de har gått glipp av, eller de velger å ignorere historiske fakta», skriver Xinhua.

«De ubebodde knausene i seg selv er lite verdt, men det er knyttet rettigheter og prestisje til øyene.» Les Aftenpostens kommentar:

Les også

Kina tar ikke land, de bygger det

5 Er slike diplomatiske spark i skinnleggen uvanlige?

Amerikanerne nølte lenge før de seilte nær øyene. De har ikke gjort dette siden 2012. På den annen side skjer slikt i blant. Da president Barack Obama i september besøkte Alaska, seilte et kinesisk krigsskip innenfor 12-milsgrensen ved øygruppen Aleutene utenfor delstaten. Og i fjor avskar et kinesisk jagerfly et amerikansk spionfly i internasjonal luftrom nær Hainan-øya i Sør-Kinahavet. Jagerflyet gjorde en rekke akrobatiske manøvre rundt amerikanerne. Vingespissene var på det nærmeste bare seks meter fra hverandre.

6 Hva skjer i neste omgang?

Kineserne hevder å ha stanset videre utbygging av øyene, men amerikanerne tviler. Tidligere i år kom det dessuten rapporter om at to kinesiske selskaper arbeider med å bygge flytende sjøbaser på opptil to kilometers lengde. De skal være flyttbare, enkle å bygge ut og kunne brukes til militære formål. Amerikanerne trapper også opp sitt samarbeid med Kinas naboland og øker sitt militære nærvær. De har for eksempel byttet ut det eldre hangarskipet USS «George Washington» med det nyere USS «Ronald Reagan» i regionen. Et nytt amfibiefartøy, USS «America», skal til området innen 2020. De neste fem årene skal stillehavsflåten utenlands økes med 30 prosent.

2810kinesiskfarvann-hpmkLl_Yfs.jpg

7 Kan dette utvikle seg til krig?

Alle involverte parter uttrykker sterk interesse for at den internasjonale sjøfarten får seile uhindret gjennom området. Det man frykter, er at en enkeltepisode kommer ut av kontroll.

— Selv om ingen land ser ut til å ønske væpnet konflikt, kan taktiske feilberegninger få strategiske konsekvenser, sa admiral Harry Harris da han forrige måned vitnet i en høring for en senatskomite.

Les også

  1. Kinas raske bygging av øyer og flystriper forbløffer

  2. Derfor fremsnakker Obama USAs forhold til Kina

  3. Xi benekter militærbaser på kunstige øyer