Verden

Vi må suge ut CO₂ fra atmosfæren

Vi er over i en ny fase. Det holder ikke lenger å kutte CO₂-utslipp.

Kongsbreen på Svalbard er en av mange breer på øygruppen som har krympet de siste årene. Skal treplanting og CO₂-deponering blir det som redder det som er igjen? Foto: Ole Mathismoen

  • Ole Mathismoen

Alle vet at det er utenkelig at verden skal klare å kutte CO₂-utslippene med 45 prosent innen 2030, sammenlignet med hva de var i 2010. Og de må være på netto i null i 2050.

Det må nemlig til for å stoppe global oppvarming på omtrent 1,5 grader – målet som verdens ledere forpliktet seg til i Paris i 2015. Og skal vi klare 2 grader, som er Paris-avtalens øvre tak, må utslippene kuttes med 20 prosent de neste 12 årene. Også det er usannsynlig.

I 2017 slapp vi ut 1,6 prosent mer enn i 2016. Det tilsvarer omtrent utslippene fra 170 millioner nye biler.

Les også

Klimapanelet: Verdens utslipp må halveres de neste 12 årene

Mange steder i verden, som her utenfor Athen, er det brukt mye penger på skogplanting de siste årene – både for å redusere lokal forurensning og for å øke CO₂-bindingen. Skal treplanting bety noe må det plantes trær på enorme områder. Foto: YIORGOS KARAHALIS / Reuters

Ingen land gjør nok

Med andre ord: Er Paris-avtalen allerede i ferd med å føye seg inn i rekken av globale miljøavtaler som ikke funker?

Kyoto-protokollen, som mange håpet skulle redde klimaet, begynte å virke i 2005. Siden da har utslippene økt med 19 prosent.

Senere i høst skal verdens land møtes i polske Katowice. De skal forsøke å bli enige om mer detaljerte kjøreregler for Paris-avtalen.

Kanskje blir de enige om greie formuleringer alle land kan leve med. Men de kommer ikke til å bli enige om å kutte utslippene med 45 eller 20 prosent de neste 12 årene.

Og vi kan ikke gi klimafornekteren Donald Trump skylden, selv om det ville hjulpet om han mente noe annet enn han gjør. Trump kommer neppe til å bry seg om Katowice-møtet i det hele tatt. Ikke engang Norge er i nærheten av å ha de ambisjonene forskerne mener er nødvendige. Norge har økt utslippene de siste 30 årene, mens naboene våre har kuttet dem med mellom 20 og 30 prosent. Ingen land gjør foreløpig nok.

Klimaforskernes store skrekk er situasjonen i Antarktis. Er prosessen kommet så langt at enorme ismengder vil forsvinne, selv om verden skulle klare å begrense oppvarmingen? Foto: Stein Bjørge

Les også

Elvestuen: FNs klimarapport viser alvoret

Sugemaskiner og trær

Men, er det likevel mulig å nå dette umulige klimamålet?

Ja, skriver forskerne i klimapanelets siste rapport. De vet nemlig bedre enn noen at 45 prosents kutt er utenkelig.

Oppskriften deres er klar: Vi må fjerne gamle utslipp fra atmosfæren. Vi må suge det ut og deponere det under jordskorpen.

Og hvordan skal det skje?

Noen gründere mener det er mulig å montere enorme suge-maskiner. Men den eneste “teknologien” som er klar til å tas i bruk er fotosyntesen. Altså at planter suger opp CO₂ når de vokser. Med svært omfattende planting av hurtigvoksende vekster som kan brennes i kraftverk. CO₂ som da frigjøres, må fanges og deponeres under bakken. Da vil vi ha fjernet CO₂ fra atmosfæren.

Statsledere har det ofte for vane å plante trær og busker når de treffes. Her fra G8-møtet i Toyako i 2008. Man skal ikke bli overrasket hvis de fremover begynner å snakke mye om treplanting også – som et alternativ til store CO₂-kutt. Foto: JIM YOUNG / Reuters

Ekstremt plasskrevende løsning

Problemet er at dette vil være ekstremt plasskrevende. Skal det ha er reell effekt, trengs arealer større enn India. Det vil raskt ramme matproduksjonen og/eller den gjenværende ville naturen i verden.

Så i en erkjennelse av at verden ikke tar klimatrusselen på så stort alvor at utslippene reduseres, foreslår forskerne et system der vi først slipper ut CO₂ for så å fange det igjen så kjapt vi kan.

Naturen gjør allerede en kjempejobb for oss. Havet tar opp omtrent en fjerdedel av våre årlige utslipp. Naturen på landjorden tar opp omtrent like mye. Resten forblir i atmosfæren. Vi kan ikke gjøre noe for å øke havets opptak, men vi kan altså starte massiv dyrking av trær vi kan brenne og få energi fra.

Kostnaden for de mange truede artene i naturen kan bli katastrofal hvis vi skal få plantet nok hurtigvoksende trær til å kompensere for utslippene våre.

Les også

Slutten på Erlend Loe slik vi kjenner ham

Vi har dårlig tid

Men det er nok å ta av der oppe. Konsentrasjonen av CO₂ passerte i fjor 410 ppm (deler pr. million). Den høyeste konsentrasjon på 800.000 år – altså mye lenger enn hele menneskehetens eksistens.

Og vi har litt dårlig tid. Vi nærmer oss kjapt 0,5 grader på toppen av den ene graden oppvarming vi allerede har fått. Og klodens klimasystem er ikke noe vi bare kan vedta. På et eller annet tidspunkt vil tundraen i nord tine for alvor. Da vil enorme mengder av den hissige klimagassen metan sive ut. Og når vi kommer dit, vil hverken treplanting eller nye politisk avtaler hjelpe stort.

FNs klimapanel legger frem sin lite lystige rapport natt til mandag. Nesten 6000 nylig publiserte vitenskapelige arbeider er grunnlaget for det krystallklare budskapet de nå gir til verden. Foto: Ahn Young-joon / TT NYHETSBYRÅN /AP

Bio-CCS og påskoging

Klimapanelet bruker mye plass på å forklare forskjellen på 1,5 og 2 graders oppvarming. 0,5 grader høres ikke mye ut. Men for naturen og økosystemene vil det utgjøre store forskjeller.

Mange millioner færre mennesker vil rammes av tørke og hungersnød og av flom. 10 centimeter mindre havnivåstigning i 2100 vil redde mange millioner. 20–30 prosent av korallrevene kan overleve, mot omtrent ingen ved to grader. Utryddelsen av arter vil bli mindre og det blir et mindre fall i produksjonen av mat.

Etter denne rapporten, som så grundig påviser hvor langt etter vi ligger, vil nok CO₂-fangst fra atmosfæren bli snakket mye om. Det er bare å venne seg til ordene bio-CCS og påskoging. Bio-CCS betyr planting av trær som skal suge CO₂ for oss, før vi brenner dem og deponerer CO₂-utslippene det gir. Påskoging betyr å plante mer skog.

Les mer om

  1. Olesklode
  2. Energi
  3. Global oppvarming
  4. Biodrivstoff
  5. Klimaendringer
  6. FNs klimapanel
  7. CO2

Olesklode

  1. VERDEN

    Historisk høyt nivå av CO2 i atmosfæren

  2. VITEN

    Vet du hvorfor øyenstikkeren sjelden går på kino?

  3. VITEN

    Svensk ulv tok livet av flest sauer i Norge i fjor

  4. VITEN

    Unike norske naturbilder til topps i fotokonkurranse

  5. VITEN

    Verden deles i to: De som hater og de som elsker kull