Britisk masseovervåking var brudd på europeiske menneskerettigheter
Den europeiske menneskerettighetsdomstol slår fast at et britisk etterretningsprogram for digital masseovervåking av egne innbyggere var et brudd på menneskerettighetene.
I en prinsipiell domsavsigelse fra Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg heter det at etterretningsopplegget som ble avslørt av Edward Snowden i 2013, brøt med den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) på flere punkter.
I de såkalte Snowden Files ble det avslørt at etterretningsbyrået GCHQ (Government Communications Headquarters) i lang tid hadde samlet inn store mengder data ulovlig om britiske borgere.
Brøt privatlivets fred og journalisters kildevern
Masseovervåkingen er ikke ulovlig i seg selv, understreker domstolen i Strasbourg. Men overvåkingen er gjort på en slik måte at privatlivets fred, som er sikret gjennom menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8, ikke har fått tilstrekkelig vern.
Domstolens konklusjon er at Storbritannia ikke har gjort nok for å sikre uavhengig tilsyn med hvordan etterretningen har filtrert kommunikasjonen og valgt ut hvilke deler av den som skal undersøkes nærmere.
Blant annet bryter masseinnsamlingen av data fra personers bruk av internett og telefoni artikkel 8 i EMK om retten til respekt for privatliv og familieliv, heter det i dommen som ble publisert i formiddag.
Masseovervåkingen brøt også med artikkel 10 som skal beskytte ytringsfriheten og journalisters rett til kildebeskyttelse.
I dommen blir det påpekt at overvåkerne hos GCHQ manglet retningslinjer og sikkerhetsmekanismer som kunne hindre menneskerettighetsbrudd på de to punktene.
Advarer mot avkjølende effekt på kilder
Domstolen uttrykker spesiell bekymring over at det ikke fantes klare retningslinjer for å hindre at konfidensielt journalistisk materiale skulle bli utsatt for målrettede søk gjennom overvåkingsregimet.
I dommen pekes det på at søk etter slike journalistiske kilder, enten det skjer bevisst eller tilfeldig, kan ha en avkjølende effekt på kildenes villighet til å uttrykke og stå frem i offentligheten med kritikkverdige forhold.
På Twitter ble dommen feiret som en stor seier blant menneskerettighetsaktivister og mediefolk torsdag formiddag.
Sjefredaktør Janine Gibson av den britiske utgaven av Buzzfeed postet denne Twitter-meldingen:
Huge victory for @BigBroWatch and @Snowden in its case against UK bulk collection of communications in the European … https://t.co/69lbOlP20pDomstolen har derimot frikjent Storbritannia som stat for å ha delt det innsamlede etterretningsmaterialet med andre staters etterretningstjenester.
Norsk Redaktørforening: Gledelig dom
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening uttrykker glede over dommen, men understreker at han ennå ikke har hatt tid til å sette seg inn i det omfattende innholdet i den 212 sider lange domsteksten.
– Det er viktig at Strasbourg sørger for å markere grensene inn mot kildevernet, for på den måten å beskytte journalisters rett til å utøve sitt arbeid. Dette er også et eksempel på en sak der artikkel 8 og 10 i EMK spiller sammen. Dette berører grunnleggende verdier for samfunnet, sier han.
- Les også: Journalistikk i masselekkasjenes tid
Dom under dissens
Dommen er gitt under dissens fra to av de syv dommerne når det gjaldt brudd på artikkel 8, og dissens fra en dommer for artikkel 10.
En koalisjon bestående av journalister og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, blant dem Amnesty og Big Brother Watch, gikk til sak mot Storbritannia i domstolen på bakgrunn av avsløringene i de såkalte Snowden-dokumentene.
Også den gravejournalistiske organisasjonen Bureau of Investigative Journalism i London deltok i søksmålet.
Dommerne som satt i panelet som vurderte saken, er Linos-Alexandre Sicilianos, Hellas, Kristina Pardalos, San Marino, Aleš Pejchal Tsjekkia, Ksenija Turković Kroatia, Armen Harutyunyan, Armenia,
Pauliine Koskelo, Finland og Tim Eicke, Storbritannia.
