Trumps parti skal skremme velgerne med minnet om Hillary Clinton
President Donald Trumps parti har i høstens valgkamp utpekt en gammel kjenning som skyteskive.
I november skal amerikanske velgere igjen til stemmelokalene. Hele Representantenes hus og en tredjedel av Senatet står på valg. Det republikanske partiet har nå flertall i begge de to kamrene. Det vil kjempe knallhardt for å unngå å miste det viktige politiske overtaket i en tid der partiet også har Det hvite hus.
Natt til onsdag fikk partiet et nytt urosignal: Debbie Lesko slo i et suppleringsvalg demokratenes kandidat med fattige 5 prosentpoeng. Trump vant til sammenligning dette Arizona-distriktet med 21 prosentpoeng.
Står inne for taktikken
En person som ikke stiller til valg, ligger an til å bli en sentral person i republikanernes høstkampanje. Minnet om Hillary Clinton skal skremme velgerne til gå for republikanerne. De er heller ikke tilbakeholdne med å stå inne for taktikken.
– Virkelighetsfjern venstrevri
Corry Bliss, som leder den politiske aksjonskomiteen Congressional Leadership Fund (CLF), sier til Associated Press at Clinton vil fortsette å være stjernen i partiets angrepsreklamer.
– Hun er en sterkt motiverende faktor. Det handler om hva hun representerer. Hun står for en virkelighetsfjern ytterliggående venstrevridning, sier han.
Dårligere likt enn Trump
En fersk meningsmåling tyder på at Clinton-angrep kan være effektivt. Hart Research har intervjuet 900 amerikanere for NBC og Wall Street Journal. Resultat: Clinton er enda mindre populær enn høsten 2016, hun er nå dårligere likt enn Trump. Presidenten har såpass svake tall at dette nesten er en bragd. 27 prosent liker Clinton, og 52 prosent misliker henne. Det gir henne en score på minus 25. Trump scorer minus 18 i samme undersøkelse.
Har bestilt reklametid
CLF kunngjorde forrige uke at den allerede har bestilt reklametid til høsten for 48 millioner dollar – tilsvarende omtrent 380 millioner kroner. Cirka 10 millioner dollar skal brukes digitalt og resten på TV-reklame. Pengene skal brukes i 30 valgdistrikter. De fleste av disse er valgkretser der republikanerne står i fare for å miste mandatet sitt. Pengene kommer på toppen av det kandidatene selv klarer å samle inn og bruke.
– Burde vært arrestert
Clinton har allerede begynt å dukke opp i forpostfektningene flere steder. I West Virginia forsøker republikaneren Don Blankenship å vippe sin partikollega Evan Jenkins, som er tidligere demokrat, av pinnen ved å vise at rivalen har støttet Clinton. I en annen film sier han at det ikke er «noen grunn til å etterforske Donald Trump», men at «Clinton bør arresteres».
I Florida kjørte National Republican Senatorial Committee nylig en film rettet mot den demokratiske senatoren Bill Nelson. Der viser den klipp av noe Clinton nylig sa, og uttaler: «Hun har kalt dere forkastelige (deplorable). Nå kaller hun dere bakstreverske (backwards). Hvis Bill Nelson hadde fått det som han ville, hadde Hillary Clinton vært president».
Bøker og taler
Samtidig er Clinton selv stadig i mediebildet gjennom foredrag og opptredener. Søndag 22. april snakket hun på PEN America World Voices Festival på Manhattan. Her antydet hun at det var medienes skyld at hun tapte valget. Hun sammenlignet dessuten Trump-administrasjonen med et autoritært regime, og hun sa at både pressefriheten og ytringsfriheten er under åpent angrep.
Bøker om 2016-valget og stadig nye juridiske runder om Clintons e-poster bidrar også til å holde henne langt fremme i mediebildet. Forrige uke utkom New York Times-reporter Amy Chozicks bok Chasing Hillary. Den førte blant annet til overskrifter om en tirade av bannskap, om at uttalelsen om «de forkastelige» ikke var en engangshendelse og om at hun var lei av høre at ingen likte henne.
23. april kunngjorde tre republikanske kongressmedlemmer at de er blitt enige med Justisdepartementet om å få dokumenter om e-postsaken. Dermed blir det nye runder også om skandalen som handlet om Clintons bruk av privat e-post til jobbmeldinger.
