Verden

Tyrkias journalister fengsles. Reaksjonen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er treg.

ISTANBUL (Aftenposten): Tyrkiske journalister klaget på ulovlig varetektsfengsling for ett år siden. Ennå har ikke Europa reagert.

14 mediearbeidere fra den uavhengige, tyrkiske avisen Cumhuriyet ble nylig dømt til opptil åtte års fengsel. Tegning: Murat Basol

  • Tor Arne Andreassen
    Journalist i utenriksredaksjonen

14 journalister og øvrige ansatte i den tyrkiske avisen Cumhuriyet ble onsdag dømt til åtte års fengsel for angivelig «støtte til terrorgrupper». Det er en dom som fordømmes av internasjonale observatører som et angrep på uavhengig journalistikk.

De ansatte i Cumhuriyet har i ettertid takket for støtten fra utlandet. Men avisens advokat gir også uttrykk for frustrasjon over Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (ECHR) i Strasbourg.

– Den europeiske domstolen for menneskerettigheter bruker altfor mye tid, sier advokat Tora Pekin til Aftenposten.

Domstolen viser seg ute av stand til å beskytte dem som virkelig trenger det, sier ledende menneskerettighetsorganisasjoner.

Cumhuriyets advokat er kritisk til at Den europeiske domstolen for menneskerettigheter har brukt så lang tid på å vurdere om varetektsfengslingene av de tiltalte har vært i strid med menneskerettighetene. Tegning: Zeynep Özatalay

Opptil 1,5 år i varetekt – ennå ingen kjennelse fra Strasbourg

Cumhuriyets ansatte ble arrestert høsten 2016. Avisen klaget varetektsfengslingen av de ansatte inn for ECHR i to omganger, i mars og mai 2017. Forsøk på å få opphevet det man anså som en helt grunnløs varetektsfengsling i tyrkiske domstoler, hadde ikke ført frem.

Men til tross for at det nå har gått henholdsvis 11 og 13 måneder siden sakene ble klaget inn for den europeiske domstolen, så har den ennå ikke kommet med noen kjennelse.

I mellomtiden har alle de tiltalte sluppet ut av varetekt, etter å ha vært fengslet imellom ni og 18 måneder, og 14 av dem er altså blitt dømt til fengsel i opptil åtte år.

Etter at dommen hadde falt, gikk over 20 europeiske organisasjoner for menneskerettigheter og ytringsfrihet torsdag ut og ba om en rask kjennelse fra ECHR.

  • Krigen mot IS stoppet opp: IS lå an til å bli knust, men nå styrker de seg igjen. Tyrkia får skylden.

Tyrkia holder også lederen for Amnesty International Tyrkia fengslet. Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International Norge var i Tyrkia i januar og protesterte mot fengslingen av ham og flere andre Amnesty-aktivister. LEFTERIS PITARAKIS / AP / NTB scanpix

– Umulig å si når det kan komme en kjennelse

På spørsmål fra Aftenposten opplyser ECHR at Cumhuriyet-sakene har vært prioritert. Likevel sier de at det er umulig å si når det kan komme noen avgjørelse i sakene.

– Domstolen henger håpløst etter og klarer ikke å påvirke en akutt situasjon, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.

Han er svært bekymret over menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia, der lederen for Amnesty International Tyrkia også sitter varetektsfengslet. Han mener de som trenger det mest, ikke får den hjelpen de trenger fra den europeiske domstolen.

– Domstolen virker ikke etter sin hensikt, sier Egenæs.

Han mener domstolen burde velge ut noen saker og behandle dem raskt, slik at det kan skape en presedens som kanskje kan påvirke Tyrkia i riktig retning.

Minst like frustrert er Eugene Schoulgin, som på vegne av Norsk PEN, den norske avdelingen av PEN International, verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon, har fulgt hundrevis av menneskerettighetssaker i tyrkiske domstoler.

– De tiltalte risikerer å bli sittende i varetekt år ut og år inn. Jeg har sett eksempler på at personer er blitt sittende åtte år i varetekt, sier Schoulgin, som nå er visepresident i PEN International.

Han sier de har tatt opp den lange saksbehandlingstiden med ECHR og Europarådet, som domstolen er en del av, mange ganger.

– Svaret fra Thorbjørn Jagland og de andre er alltid det samme: De er overarbeidet.

Rettsprosessen mot de Cumhuriyet-ansatte har pågått siden høsten 2016. De tiltalte ble varetektsfengslet imellom 9 måneder og 1,5 år. Murat Basol

– Alt for byråkratisk

Schoulgin kan med sine over 20 års erfaring slå fast at menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia bare er blitt verre.

– Etter dommen i Cumhuriyet-saken har ytringsfriheten i Tyrkia definitivt avgått ved døden, sier han.

Derfor opplever han det som grovt utilfredsstillende at den europeiske domstolen for menneskerettigheter bruker så lang tid på saksbehandlingen.

– Vi synes de arbeider veldig langsomt. Domstolen er altfor byråkratisk, mener han.

Dessuten opplever han det som om Tyrkia ikke vil endre på noe dersom de får en dom mot seg.

– De betaler de bøtene de får, og så bare fortsetter de som før.

Domstolen kunne ikke stille til intervju

Aftenposten ba fredag morgen om at en ansvarlig person ved ECHR stilte til et intervju i løpet av dagen. Vi ville spørre om domstolen var i stand til å behandle saker raskt nok til at de kan ha en positiv innvirkning på varetektsfengsling av journalister og menneskerettighetsaktivister.

Domstolen svarte ved arbeidsdagens slutt at de ikke hadde klart å finne en representant som var i stand til å svare på våre spørsmål den dagen.

På e-post får vi imidlertid opplyst at domstolen prioriterer varetektssaker. Disse sakene behandles så raskt som mulige, men man har prosedyrer som må følges. Blant annet så må partene, inkludert myndighetene, få uttale seg.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Journalistikk
  2. Ytringsfrihet
  3. Tyrkia

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Jagland: Tyrkia må slutte å fengsle folk for journalistikk

  2. DEBATT

    Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er sitt ansvar bevisst i Tyrkia. Men den må arbeide som en domstol

  3. VERDEN

    De kritiserte landets sterke mann – nå venter de fellende dom

  4. VERDEN

    Det begynte med miljøprotest. Nå kan det ende med livstid.

  5. VERDEN

    Stalin skjøt sine motstandere. Putin drukner dem i papirarbeid.

  6. VERDEN

    Ny flyktningestrøm til Hellas