«Er det enkelt? Dette er jo bare ting alle vil ha. Ting alle burde ha.»

Slik beskriver Leah Marvin-Riley (28) hva hun tenkte første gang hun forsto hva sosialdemokrati var. Hun var på college og de hadde et prosjekt om Sverige. Et lys gikk opp for den unge studenten.

– Jeg husker at professoren forklarte at alle hadde helseforsikring og gratis utdanning og barnehager. Det høres jo ut som et ganske godt liv.

Vi sitter ute i solen på mikrobryggeriet 4noses i Denver. Det er nesten like mange hunder som mennesker i baren – dette er tross alt Colorado. Marvin-Riley er president for Demokratenes ungdomsparti i Denver. Rundt oss feirer hun og de andre ferske politikerne et vellykket årsmøte med øl og økologiske snacks.

Unge amerikanere er mer engasjert politisk enn de har vært på flere generasjoner. Her leder Leah Marvin-Riley styremøte i Young Democrats Denver.
Klaudia Lech

– Staten bør ta over helsevesenet! sier en.

– Vi ser på bolig, helse og utdanning som fundamentale rettigheter! sier en annen.

– Jeg er sosialist og stolt av det! sier en tredje.

Dette er uttalelser som hadde vært langt utenfor komfortsonen til Det demokratiske partiet for få år siden, og som ville gitt deg stempel som ultraradikal. Men i dag er disse unge coloradoerne langt fra unike. Faktisk er de i flertallet, ifølge en rykende fersk undersøkelse fra Gallup: Flere unge amerikanere sier nå at de har et positivt syn på «sosialisme», enn på «kapitalisme».

Levekostnadene i USA har økt dramatisk de siste 30–40 årene, spesielt utgifter som påvirker unge: utdanning, bolig og helseforsikring. Det gjør at mange av dem har flere jobber. Her er Leah Marvin-Riley på helgejobben som bartender og kelner.
Klaudia Lech

En ny generasjon tar steg mot makten

Generasjonen til Leah Marvin-Riley kalles millennials, og er allerede den største velgergruppen i USA. Nå begynner de også å få makt og innflytelse. Etter mellomvalget i høst vil flere av dem sannsynligvis innta Kongressen i Washington.

Millenials ønsker seg flere velferdsgoder på nivå med andre vestlige land, ifølge en rekke undersøkelser. I USA er det ikke lovfestet rett til betalt ferie, betalt svangerskapspermisjon, eller betalte sykedager (det finnes delstater som har innført ordninger). De unge demokratene i Colorado ramser opp nettopp slike ting når de blir bedt om å definere sosialisme.

Dette skyldes at den amerikanske høyresiden lenge har stemplet velferdsordninger som «sosialistisk politikk», mener spaltist Paul Krugman i The New York Times.

«Før eller siden, hvis du kaller alle forsøk på å gjøre folks liv bedre for «sosialisme», så vil mange konkludere med at sosialisme er bra,» skriver Krugman, som har vunnet Nobelprisen i økonomi.

Gallups ferske tall viser at bare 45 prosent av millenials er positive til kapitalisme. Det er en nedgang på en tredjedel på åtte år. Flere andre studier viser samme utvikling.

Harvard-forsker John Della Volpe har observert denne trenden gjennom en årrekke. Han tror det er starten på en ny og svært betydelig politisk bevegelse.

– Denne generasjonen tror ikke på at velstanden skal dryppe ned fra de rikeste, sa han til Wall Street Journal.

Finanskrisen i 2008, da det kapitalistiske systemet i USA brøt sammen, er en viktig årsak til dette. Den har gått verst ut over millenials, skriver The Federal Reserve i rapporten «Den tapte generasjonen».

Det er imidlertid ikke millenials, men en mann på snart 80 – senator Bernie Sanders – som har satt «sosialisme» på agendaen i amerikansk politikk. Sanders har i flere tiår kjempet for et amerikansk sosialdemokrati inspirert av nordiske land. I de siste årene har folkeopinionen kommet ham i møte.

– Motstanderne prøvde å ta ham på det, å bruke det mot ham. «Vent til vi forteller alle at han er sosialist» var mantraet, sier Zack Exley, som var seniorrådgiver på Sanders valgkampteam i 2016, til Aftenposten.

– Så viser det seg altså at sosialismen er riktig så populær.

Leah Marvin-Riley har hovedjobben sin hos JoyLab i Denver, der hun jobber med kommunikasjon og lager kampanjer for det demokratiske partiet. Marvin-Riley er opprinnelig fra Vermont, Bernie Sanders hjemstat. Hun begynte tidlig på en politisk karriere som stabssjef for lederen i delstatens kongress.
Klaudia Lech

«Tør jeg å føde barn?»

Det er ikke ideologi som driver Leah Marvin-Riley til å slåss for det vi i Skandinavia vil kalle sosialdemokratiske verdier. Det er heller en helt konkret bekymring for sin egen fremtid.

Hun er nemlig også i ferd med å planlegge bryllupet sitt. Om ikke så altfor lenge har hun lyst å stifte familie.

– Hvis jeg skulle trekke frem én grunn til at jeg har engasjert meg politisk, så er det dette: Mange i min generasjon er redde for å sette barn til verden. Kommer vi til å ha råd til å gi dem bra nok helsetilbud? Kommer vi til å ha mulighet til å kjøpe bolig? Hvordan skal vi ta oss av barna og samtidig jobbe nok til at vi får endene til å møtes? Og sånn tenker jeg at det ikke skal være. Man skal ikke være redd for å få barn.

I fjellene halvannen time utenfor Denver ligger Bread Bar i Silver Plume – en liten legende blant lokalbefolkningen og besøkende. Her er det livekonserter og arrangementer. Leah gjør klar for å åpne en tidlig søndag morgen.
Klaudia Lech

Marvin-Riley svinger feiekosten over terrassen mens hun forteller. Vi er med henne på jobb nummer tre, som hun riktignok bare har et par dager i måneden – hun er bartender på Bread Bar i fjellbygda Silver Plume. I tillegg jobber hun som tatovør og som konsulent for et kommunikasjonsbyrå.

Hun er ikke alene om dette – de fleste hun kjenner, har flere jobber. Og de fleste bekymrer seg for fremtiden. Leah kryper ned en luke i kjelleren og henter opp kasser med øl.

Leah Marvin-Riley planlegger bryllup med kjæresten Austen Carroll Grafa. – Jeg tror aldri vi kommer til å få råd å kjøpe vårt eget hus, sier hun.
Klaudia Lech

– Vet du, mange jamrer over min generasjon, at vi bruker så mye tid på kafé, at vi bare sitter der og spiser dyre avocadosandwich og klager. Men saken er jo at det er den eneste luksusen vi har råd til. Vi kommer kanskje aldri til å få kjøpt oss noe hus. Så la oss nå få ha avocadosmørbrødet i fred!

Kongresskandidat Alexandria Ocasio-Cortez fra New York er et «kjempestort friskt pust» i amerikansk politikk, sier Zack Exley, som rekrutterte henne via organisasjonen Justice Democrats. – De fleste av politikerne våre er kjedelige og falske. Selv de som er gode, sier han.
Jaime Green / AP / NTB scanpix

En ny politisk stjerne setter fyr på debatten

En av grunnene til at hele USA nå diskuterer sosialisme heter Alexandria Ocasio-Cortez. Hun er jevnaldrende med Leah og er fra The Bronx i New York. Ocasio-Cortez vant en sjokkseier i det demokratiske primærvalget i juni mot Joe Crowley, en mektig kongressmann.

Det gjorde henne til stjerne over natten. 28-åringen er uten reell motstand i november, og hun vil etter all sannsynlighet bli en av Kongressens yngste medlemmer.

Ocasio-Cortez ble rekruttert av gruppen Justice Democrats, som Zack Exley var med å starte etter at han forlot Bernie-kampanjen. Målet var å rekruttere 400 liberale kandidater på alle nivåer og hjelpe dem med å stille til valg. Slik ville de presse partiet i en mer progressiv retning.

– Vi ville ha folk fra grasrota, folk som på en eller annen måte spilte en viktig rolle i sitt nærmiljø. Vi var ute etter noen som var ekte og rå, ikke en polert politiker, forteller Exley.

– Vi gikk ut bredt med oppfordring om å nominere kandidater som vi kunne kjøre frem. Det var faktisk lillebroren til Alexandria som nominerte henne til prosjektet.

Ocasio-Cortez kaller seg for en demokratisk sosialist. På et blunk ble hun den nye frontfiguren for dem som drømmer om et USA med svangerskapspermisjon, offentlig helsevesen for alle og gratis høyskoleutdanning. I løpet av sommermånedene har det nesten ikke vært en dag uten at den nye sosialiststjernen dukker opp i media; på folkemøter sammen med Sanders, på landets mest populære TV-show, og ute blant velgerne for å støtte andre liberale kandidater.

Men den nye bølgen har også skapt hissig debatt.

Venezuela, eller Danmark?

– Dette får hodet mitt til eksplodere! ropte Meghan McCain, som er datter av senator John McCain, på det populære programmet The View en formiddag i sommer.

De fem kvinnene i panelet diskuterte hva Ocasio-Cortez egentlig mener når hun snakker om sosialisme. McCain synes det beste eksempelet på et sosialistisk samfunn var Venezuela. Komiker Joy Behar mente Sverige, Danmark og Norge var mer relevante sammenligninger.

Venezuela og de skandinaviske landene har vært en gjenganger i de hissige diskusjonene om sosialisme som har brutt ut i USA de siste månedene. Denne uken raste dansker mot Fox Business-anker Trish Regan, etter at hun koblet Venezuela og Danmark i en monolog mot sosialisme. Ingen i Danmark vil jobbe, sa Regan. Landets finansminister Kristian Jensen tok til motmæle, og Regan måtte komme med en presisering.

Det finnes også en del mer moderate demokrater og uavhengige som liker utviklingen dårlig, og frykter den vil splitte partiet. Sentrale politikere som Nancy Pelosi har forsikret om at partiet tror på kapitalismen. Men andre ledende demokrater har begynt å ta små steg til venstre. Det inkluderer mange av de mulige presidentkandidatene i 2020.

– En av feilene demokratene har gjort, er å tro at vi må trekke mot sentrum. De uavhengige velgerne er ikke der. De vil ha noen som kan slåss for arbeidende familier, sier Scott Merrifield, som er politisk konsulent for demokratiske kandidater i Denver.

Bernie Sanders er irritert over alt fokuset på sosialisme versus kapitalisme. – Media lager mer styr om dette enn de burde. Kan vi ikke heller fokusere på tema? sa Sanders denne uken. Bildet er fra et folkemøte denne sommeren i Kansas, der Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez hjalp kongresskandidat James Thompson til seier i primærvalget.
Jaime Green / AP / NTB scanpix

Forvirring om sosialisme

Mye av debatten handler om hva man egentlig mener med «sosialisme». Definisjonen synes uklar, for å si det mildt. Sanders og Ocasio-Cortez bruker betegnelsen demokratisk sosialisme. Det finnes også et parti kalt Democratic Socialists of America (DSA), som Ocasio-Cortez er medlem av. Deres politiske profil er ganske langt til venstre for det man upresist kan kalle et moderat politisk sentrum i de skandinaviske landene.

Til tross for at han var sentral i å hjelpe Ocasio-Cortez til valgseier, mener Exley at de amerikanske nysosialistene har en ufullstendig oppfatning av den nordiske modellen.

– De tror at den nordiske modellen er å skattlegge de rike og redistribuere pengene til velferdsordninger. Nesten ingen av dem er interessert i den andre mer kapitalistiske delen av det som har gjort de skandinaviske landene til en suksess: den aktive, entreprenøriske staten, sier Exley.

Den finske forfatteren Anu Partanen er enig. I 2016 ga hun ut boken «A Nordic Theory of Everything» i USA, som en slags innføring i nordisk sosialdemokrati.

– Mitt argument var at den nordiske modellen gir frihet til å delta i et kapitalistisk marked, til å være entreprenør, til å ha sosial mobilitet fordi staten gjør deg uavhengig. Du er ikke avhengig av foreldrene dine til å betale utdanningen din eller passe barna dine. Kort sagt er det frihet til de ingrediensene amerikanerne setter høyest, sier Partanen.

Et liv i engstelse

Partanen bodde i USA i ti år, før hun flyttet tilbake til Finland i sommer. I løpet av denne perioden merket hun at hun stadig oftere fikk spørsmål om velferdsordningene som karakteriserer de nordiske samfunnene.

– Jeg tror at amerikanerne begynte å få øynene opp for det nordiske sosialdemokratiet da man begynte å publisere sammenlignende studier og rankinger over forskjellige land. Her ligger nordiske land som regel på topp. Det kom nok som en stor overraskelse for amerikanerne at de ikke var nummer én, sier Partanen.

Den finske forfatteren Aku Partanen ble bedt av Bernie Sanders organisasjon om å være med i en video i vår. Her forteller hun om alle de tingene hun setter pris på ved det finske samfunnet. «Se på Finland, verdens lykkeligste land», skrev Sanders på Twitter.
Kristiina Wilson

Levekostnadene i USA har økt dramatisk de siste 30–40 årene, spesielt utgifter som påvirker unge: utdanning, bolig og helseforsikring har steget langt mer enn det inflasjonen skulle tilsi. Samtidig har lønningene ligget flatt. Partanen og mannen var frilansere, og hadde ingen helseforsikring gjennom jobben.

– Vi fikk etter hvert forsikring gjennom Obamacare, men det var dyrt. Vi betalte nesten 2000 dollar i måneden de siste årene. I nabolaget i Brooklyn der vi bodde, oppdaget jeg at selv folk med god råd hele tiden var engstelige for at noe uforutsett skulle skje, sier hun.

Det er nettopp denne engstelsen Leah Marvin-Riley vil til livs. Hun mener generasjonen hennes må tvinge gjennom store endringer i USA.

– Vi opplever et helt vanvittig engasjement, og det handler om veldig konkrete ting som betyr noe for folk i hverdagen. Det handler om fremtiden vår. Hvis ingen andre tar vare på den vil vi prøve å redde den selv.

  • Slik ble Bernie Sanders vurdert av Aftenpostens utenrikskommentator Frank Rossavik under den demokratiske nominasjonsvalgkampen i 2016:
Er Bernie Sanders det norske svaret på Erling Folkvord?

Christina Pletten er Aftenpostens korrespondent i USA. Kom gjerne med innspill til saker eller ting du har lyst å lese mer om. Følg henne på Facebook her.