Verden

Theresa Mays marerittår avslutter med pornoskandale

Sparkingen av Theresa Mays nærmeste allierte topper et år der nedturene har stått i kø.

Visestatsminister Damian Green sammen med statsminister Theresa May i Underhuset i begynnelsen av november. Denne uken måtte han gå.
  • Ingeborg Moe
    Ingeborg Moe
    Journalist

Damian Green (61) var mannen som skulle hjelpe Theresa May med å holde det konservative partiet samlet under de krevende Brexit-forhandlingene. Men onsdag kveld måtte hennes nærmeste allierte og visestatsminister gå av fordi han hadde uttalt seg misvisende om funn av porno på PC-en.

Greens avgang kommer på et tidspunkt der May trolig hadde håpet at det verste var over i 2017. Men i stedet ble det en ny nedtur i det Politico karakteriserer som Mays «annus horribilis».

Her er Mays viktigste nedturer i året vi snart har lagt bak oss:

1. Pornoskandalen

Theresa May og Damian Green har kjent hverandre siden universitetsdagene i Oxford, og Green har fungert som visestatsminister og en svært viktig medspiller det siste halvåret. Hvor vanskelig avskjedigelsen av Green var, kommer tydelig frem i brevet den britiske statsminister skrev til ham da han måtte gå.

Damian Green hadde vært justisminister og arbeidsminister før han ble statsråd ved Statsministerens kontor i sommer. Uttalelser i forbindelse med avsløringen av funn av porno på en PC felte ham.

«Det er usigelig trist for meg å skrive dette brevet», starter hun.

Green ble felt etter uttalelser han kom for noen uker siden. Tidligere politimenn lekket til Sunday Times at politiet hadde funnet pornografi på PC-er han disponerte i Underhuset i 2008. Dette avviste han fullstendig, kalte historien usann og sa det var del av en svertekampanje.

Twittermeldingen under viser hva Damian Green sa om funnene på PC-en:

Nå har en kommisjon funnet ut at Greens uttalelser var ukorrekte og villedende, og at han derfor ikke lever opp til kravene man har til politikere på hans nivå. Avskjedigelsen skyldes altså ikke pornofunnet, men hvordan han kommenterte det.

I tillegg var det satt i gang undersøkelser fordi en tidligere tory-aktivist, Kate Maltby, som er 30 år yngre enn Green og en venn av familien, anklaget ministeren for å ha oppført seg upassende overfor henne i 2015.

Dette kommer frem i kjølvannet av #metoo-kampanjen, der flere kvinner har delt historier om hva de har vært utsatt for i det politiske miljøet i Westminster.

Green står fast på at han ikke har lastet ned eller sett på porno, og han sier i sitt avskjedsbrev at han ikke kjenner seg igjen i Maltbys beskrivelse. Men han beklager at hans oppførsel var ubehagelig for henne og erkjenner at han burde uttalt seg mer sannferdig om hva han visste om politiraidet i 2008.

2. Flere statsrådsavganger

Green er ikke den eneste statsråden som har måttet gå i kjølvannet av #metoo-kampanjen. Nylig trakk forsvarsminister Michael Fallon seg under litt uklare omstendigheter. Statsråden gjorde det klart at det skyldtes at hans oppførsel ikke hadde vært slik man kunne forvente av en mann i hans stilling.

Metoo-kampanjen har ført til oppvask også i det politiske miljøet i Storbritannia. Forsvarsminister Michael Fallon gikk nylig av.

Også statsråd for internasjonal utvikling Priti Patel måtte gå i begynnelsen av november. Årsaken var en tur til Israel, som hun fremstilte som ferie, men der hun i virkeligheten hadde møtt fremtredende israelske politikere.

3. Valg-fadesen

Helt overraskende skrev Theresa May ut nyvalg i april. May overtok som statsminister etter David Camerons nederlag i folkeavstemningen om EU-medlemskap i juni 2016. Det ble klart at skilsmisseforhandlingene med EU ville bli svært tøffe, og May ønsket å sikre seg bedre ryggdekning i Parlamentet.

Men valgkampen ble ikke slik hun planla, og May endte opp med å miste de konservatives flertall i Underhuset. I stedet for å ha et sterkt folkevotum i ryggen, måtte hun hente støtte fra konservative nordirske unionister for å kunne fortsette som statsminister.

Katastrofebrannen i Grenfell Tower i London førte til en debatt om forskjellen mellom fattig og rik.

4. Katastrofebrannen

14. juni startet brann i den 24.etasjes boligblokken Grenfell Tower. Brannen startet trolig i en fryser, men utviklet seg til et inferno der flere titalls mennesker ble fanget i flammene. Årsaken var blant annet kledningen på bygget, som gjorde omfanget på brannen stort. 71 mennesker mistet livet og 70 ble skadet. Den førte til en stor debatt om levekårene til folk i kommunale boliger og om sikkerheten til fattige ikke blir tatt på alvor. Theresa May fikk kritikk for måten hun taklet katastrofen på, blant annet ved at hun ikke møtte ofrene før etter å ha blitt kritisert for det.

5. Interne opprør

Theresa May har flere ganger blitt ydmyket av egne parti- og regjeringskolleger. Nylig vedtok parlamentet, med hjelp av konservative utbrytere, at Underhuset skal få vetorett over den endelige brexit-avtalen. Det skjedde mot Mays råd. Flere har også uttrykt at de ikke har tillit til henne.

Det er en indre splid i regjeringen over dem som vil ha en «hard brexit», altså et fullstendig brudd med EU, og dem som vil ha en mykere overgang. Hennes egen utenriksminister Boris Johnson, som også ses som en rival, tilhører den første fløyen.

En komiker avbrøt og ødela for Theresa May da hun skulle holde en tale for å komme offensiven etter en vanskelig høst. I tillegg hadde hun mistet stemme og deler av rekvisittene på scene falt ned.

May var svært uheldig da hun skulle holde en offensiv tale til partimedlemmer i høst. Alt gikk galt: en forkjølelse gjorde at hun knapt hadde stemme, bokstavene som var montert på veggen bak henne, falt ned, og en komiker sprang opp på scenen under talen og ga henne et skjema for arbeidsledige med ordene «Boris ba meg gi deg denne», men klar henvisning til Boris Johnson.

Skilsmisseforhandlingene med EU er svært vanskelige. I forrige uke var May i Brussel og avsluttet første fase av forhandlingene. Men mange vanskelige spørsmål gjenstår.
  • Meningsmålingene tyder på at britene angrer på Brexit. Stemmer det?

6. Brexit-forhandlingene

Theresa May fikk et sjeldent frikvarter fra alt bråket da hun var i Brussel for en uke siden. Da fikk hun applaus fra sine statsministerkolleger i unionen. Det var blitt klart at partene – EU og Storbritannia – var kommet igjennom første fase av skilsmisseforhandlingene og kunne gå over til neste.

Forhandlingene har vært svært vanskelige og trege, og May får mye motgang på hjemmebane for hver innrømmelse Storbritannia må gjøre, enten det gjelder regningen for skilsmissen eller hvilke ordninger som skal sikre borgerne når Storbritannia går ut av EU i 2019.

Den politiske debatten i Storbritannia er ofte nådeløs og Theresa May har måttet tåle mye i året som gikk. The New York Times skriver imidlertid at Mays pliktfølelse er sterk og hun ikke ser ut til å gi opp tross mye motgang.

– Folk flest ville tenkt: «det er ikke verd det, det er forferdelig», sier en tidligere taleskriver for May, Alasdair Palmer, til avisen.

– Men hun har bestemt at hun må gjøre det, og at det er til beste for landet, sier han.

Les mer om

  1. Brexit
  2. EU
  3. Boris Johnson
  4. Storbritannia
  5. Theresa May