Verden

Seks tiltak Europa vurderer for å stoppe terroren

BRUSSEL/LONDON (Aftenposten): Det foregår nå en vanskelig debatt på EU-nivå om hvordan de kan hindre ekstremisme og terror.

En fransk politimann holder vakt utenfor stormoskeen i Paris. Frankrike har utplassert 10.000 soldater på egen jord i tillegg til 5000 politifolk for å verne om mulige terrormål. CHRISTIAN HARTMANN / REUTERS / NTB SCANPIX

  • Helle Skjervold
  • Ingeborg Moe
    Journalist

Hensynet til personvern og rettssikkerhet gjør at politikerne kvier seg for å overvåke våre bevegelser. Det skjer også ut fra en erkjennelse av at det er umulig å tette alle skott. Selv storstilt overvåking av flytrafikk ville neppe stoppet hverken Anders Behring Breivik eller brødrene Kouachi, som sto bak terrorangrepet i Paris.

Det har lenge foregått en intens debatt i EU om hvordan unionen kan bli bedre på å samarbeide for å hindre terror på europeisk jord, uten at de har blitt enige. Etter Paris-angrepet vil dette komme øverst på dagsorden igjen. Her er tiltakene som diskuteres:

Så mange fremmedkrigere har reist fra de enkelte landene til Syria og Irak. (før pekeren over landene for å se tallene)

1) Utveksling av flypassasjerdata

Europaparlamentet har satt foten ned et system for utveksling av informasjon fra flyselskapene om hvem som reiser hvor. Da parlamentet var samlet i Strasbourg denne uken ba EU-president Donald Tusk dem om å se på det på nytt. «Hvis vi ikke får et felles passasjerregister (PNR) risikerer vi 28 ulike nasjonale, som blir et lappeteppe med huller», sa han. EU-landene utveksler denne typen informasjon med USA, men har altså ikke et felles system for utveksling internt i EU.

2) Kontrollere flere ved grensen

Spania har tatt til orde for å gjeninnføre personkontroll innenfor Schengen-området, altså mellom landene på kontinentet. Men det er lite trolig at det skjer. I stedet kan det bli forsterket kontroll av egne borgere som passerer yttergrensene.

I dag er det nok for en nordmann å vise passet sitt på vei fra for eksempel Tyrkia til Norge. For å gjøre en grundigere kontroll, trengs en konkret mistanke. Nå diskuterer man hvor lite som må til for å gjøre en slik grundigere kontroll. Holder det med indisier? Eller må man ha konkret mistanke om at personen har vært i Syria og kriget?

Les også:

Les også

Første utgave av Charlie Hebdo siden terrorangrepet utsolgt

3) Utveksling av informasjon

På EU-nivå finnes det en rekke organer som samler på politiinformasjon om folk, som for eksempel Europol og Schengens informasjonssystem. Men det er ulike praksis mellom landene om hvor mye informasjon de deler.

I tillegg er etterretningstjenestene og sikkerhetstjenestene er fortsatt under nasjonal suverenitet. Italias forslag om at EU skal få eget spionbyrå har falt på stengrunn.

4) Bruke sosiale medier

Denne uken lovet en David Cameron i valgkampmodus at han vil tette det han anser som smutthull på nettet der potensielle terrorister kan planlegge angrep. Populære apper som WhatsApp og Snapchat er blant tjenestene som i dag krypterer sitt innhold.

Får Cameron det som han vil, må slike tjenester rigge seg slik at de kan lagre, eventuelt dekode informasjon og utlevere informasjon om brukernes kommunikasjon til sikkerhetsmyndighetene. Det foregår også en diskusjon om hvordan man kan bruke sosiale medier til å fortelle andre historier — og alternative budskap - til ekstremistisk propaganda for unge som surfer på nettet.

5) Hindre terrorfinansiering

Den tyske justisministeren sa denne uken at de vil lansere en ny pakke med tiltak, blant annet å straffe pengebidrag til terrororganisasjoner hardere. I flere land foregår det også en debatt om hvorvidt eller hvordan personer som har vært i Syria og kriget skal straffes, og om man skal inndra pass.

6) Grasrottiltak

Både Norge og andre land har laget planer for å forebygge radikalisering. Det handler om å fange opp ungdom tidlig, å unngå at de dropper ut av skolen, å fange dem opp før de faller utenfor eller blir rekruttert av ekstremister.

Spørsmålet for mange europeiske land er hvor langt de skal gå. Den franske statsminister lover en rekke tiltak, blant annet å isolere islamistiske fanger for å unngå rekruttering i fengslene. Han vil også ha mer overvåking og strengere kontroll med hatefulle ytringer på nettet. Men han vil ikke kopiere amerikanernes Patriot Act, som ble innført etter terrorangrepet 11. september 2001. I mange europeiske land er man svært følsom for å gripe for mye inn i folks personlige frihet.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Charlie Hebdo
  2. Terror

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Nå skal også norske pass sjekkes grundig på grensen. Her er tiltakene som skal gjøre Europa tryggere.

  2. NORGE

    Slik kan overvåking av norsk datatrafikk stoppe IS-terror i Norge

  3. VERDEN

    Europas kontroversielle vei mot å avverge terror: Fra tysk burkaforbud til fransk «Guantanamo».

  4. KRONIKK

    Terror kan forebygges og stoppes | Malin Stensønes

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Overvåkning må treffe og være godt kontrollert

  6. A-MAGASINET

    I passkontrollen på Gardermoen er det ikke lenger bare grensepolitiet som vet at du har landet